AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #1 Skrevet 21. april 2014 Jeg er usikker på om det finnes noen fremtid for meg å samboer. Jeg er også usikker på mine følelser for han. Vi har vært sammen i ca 3 år og bodd sammen i snart 2 år. I begynnelsen var det, i allefall fra min side, ikke tenkt at det skulle bli noe "forhold". Dette har jeg til dags dato ikke fortalt han enda.. Når vi ble sammen, hadde jeg nettopp brutt ut av et forhold på 3 år, og slet litt med meg selv etter det. Alt skjedde så fort med den nye kjæresten, nesten slik at alt sto på en strak linje og bare ventet på at vi skulle nå dit. Og som så mange andre sikker har opplevd selv, den nye forelskelsen dabber mer og mer av og alt virker ikke så "rosenrødt" lenger. Han er, utrolig nok, en av den typen jeg aaaldri skulle bli sammen med; fotball gal(i form av å se på), elsker dataspill/playstation og egentlig alt som handler om å sitte på rompa. Han er også stikk motsatt av meg når det kommer til åpenhet, snakking og generelt bare hvordan vi fungerer sosialt. Jeg prater som en foss, elsker å diskutere og ELSKER å møte nye folk å dra på nye plasser. Sexen er heller ikke noe å bable om.. Føler jeg bare gjør det fordi jeg må.. En sjelden gang har jeg lyst. Han tar aldri initiativet. Jeg elsker egentlig sex, så det er ganske frustrerende Nå har vi tideligvis havnet der hvor samboer er veeeeldig avslappet, komfortabel og han ser ikke at jeg begynner å bli rastløs/usikker. Han ser for seg en framtid med meg, noe jeg også har sett med han, men så kommer den stygge stygge tvilen.. Har faktisk sagt i fra om at hvis ikke ting begynner å endre seg, må han nok dessverre flytte ut. Såå.. jeg er litt rådvill! Er det noen her som har noen gode råd? Er ikke heelt klar for å sette stopp enda.. Anonymous poster hash: c989c...b0e Anonymous poster hash: c989c...b0e
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #2 Skrevet 21. april 2014 Man er veldig sjeldent klar for å sette stopp på et forhold. Om dette er noe som plager deg hver dag/ofte ville jeg sett på fordelene med å være singel; Man kan finne seg selv (bli mer klar over hvilke behov man har når det kommer til et eventuelt neste forhold) Man blir mer selvstendig (dette er jævlig viktig for egen lykke) Sikle fritt på andre menn uten dårlig samvittighet Lære å kose seg i eget selskap Mer frihet Slipper å ta hensyn (høres i overkant slemt ut) til andre enn deg selv Livet skal leves, det er noe som mange (inkludert meg selv) må minnes på ofte. Lykke til uansett hva du velger. Man skaper sin egen lykke!Anonymous poster hash: a2c85...d8b
Gjest Nosoul Skrevet 21. april 2014 #3 Skrevet 21. april 2014 Man er veldig sjeldent klar for å sette stopp på et forhold. Om dette er noe som plager deg hver dag/ofte ville jeg sett på fordelene med å være singel; Man kan finne seg selv (bli mer klar over hvilke behov man har når det kommer til et eventuelt neste forhold) Man blir mer selvstendig (dette er jævlig viktig for egen lykke) Sikle fritt på andre menn uten dårlig samvittighet Lære å kose seg i eget selskap Mer frihet Slipper å ta hensyn (høres i overkant slemt ut) til andre enn deg selv Livet skal leves, det er noe som mange (inkludert meg selv) må minnes på ofte. Lykke til uansett hva du velger. Man skaper sin egen lykke!Anonymous poster hash: a2c85...d8b Akkurat det du sier, alt du sier, er det som svirrer i mitt eget hode.. Jeg har aldri vært alene siden jeg var 15.. Det begynner å bli noen år siden. Takk for gode ord! Er spent på hvor dette ender...
Gjest Blomsterert Skrevet 21. april 2014 #4 Skrevet 21. april 2014 Du er ung? Gå videre. Uten samboeren din. Du elsker ham ikke (?), dere er ulike. Ikke kast bort mer tid på dere. Han klarer seg. Lykke til!
Gjest Nosoul Skrevet 21. april 2014 #5 Skrevet 21. april 2014 Du er ung? Gå videre. Uten samboeren din. Du elsker ham ikke (?), dere er ulike. Ikke kast bort mer tid på dere. Han klarer seg. Lykke til! Tja, er vell kanskje ung.. I begynnelsen av tyveårene.. Vell.. nå kommer det enda verre, vi har aldri sagt "elsker deg".. Da er det vell kanskje på tide å innse fakta?
Gjest Blomsterert Skrevet 21. april 2014 #6 Skrevet 21. april 2014 Tja, er vell kanskje ung.. I begynnelsen av tyveårene.. Vell.. nå kommer det enda verre, vi har aldri sagt "elsker deg".. Da er det vell kanskje på tide å innse fakta? Ja. Og det tror jeg du har gjort. Han var der da du var sårbar og ville flykte bort fra kjærlighetssorgen. Og da var jo redningen å bli forelsket i ham. Alle forstår hvordan sånt kan oppstå. Ønsker deg et fint singelliv. Tror du vil få pustet lettere :-)
Gjest Nosoul Skrevet 21. april 2014 #7 Skrevet 21. april 2014 Ja. Og det tror jeg du har gjort. Han var der da du var sårbar og ville flykte bort fra kjærlighetssorgen. Og da var jo redningen å bli forelsket i ham. Alle forstår hvordan sånt kan oppstå. Ønsker deg et fint singelliv. Tror du vil få pustet lettere :-) Ja... Jeg ville bare flykte bort fra alt som var vondt, å ved en tilfeldighet var jo han der.. Takk! Men syns jeg skylder han såpass at vi i allefall skal snakke om det, trenger ikke såre han mer enn nødvendig..
Gjest Blomsterert Skrevet 21. april 2014 #8 Skrevet 21. april 2014 Ja... Jeg ville bare flykte bort fra alt som var vondt, å ved en tilfeldighet var jo han der.. Takk! Men syns jeg skylder han såpass at vi i allefall skal snakke om det, trenger ikke såre han mer enn nødvendig.. Ja, du må jo det...og jeg håper inderlig "verdens verste samtale"blir lettere enn du frykter. Lykke til.
Gjest Nosoul Skrevet 21. april 2014 #9 Skrevet 21. april 2014 Ja, du må jo det...og jeg håper inderlig "verdens verste samtale"blir lettere enn du frykter. Lykke til. Takk
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå