kan jeg bli lege?

[AnonymBruker]

Jeg tror du greier matten. Motivasjon har så mye å si. Jeg hadde "bestemt meg" for at matte var vanskelig, manglet mye av den grunnleggende kunnskapen fordi jeg var uinteressert i mange år og endte på en 3'er. Når jeg tok det opp igjen mye senere fikk jeg en 6'er. Jeg var obs på å tette alle hullene i kunnskapen, virkelig lærte meg reglene, gjorde MANGE oppgaver, terpet og var veldig motivert. Dessuten er det jo stor forskjell på hvor vanskelig det er å være privatist og å få undervisning og hjelp av en lærer, synes jeg.

Anonymous poster hash: f4d46...62c

[Gjest Christina146]

Takk for svar! Ja jeg og synes matte er vanskelig, men jeg tror jeg fikk 3 er på grunn av jeg har tatt påbyggmatten (p-matten) ved siden av læretiden (som vil si 100% jobb), da ble jeg ganske sliten. Men nå ser jeg enden i tunellen etter to år med jobb og skole, er mye mer motivert!

jeg tenker litt å ta da mattafagene s1 og s2 for seg selv, slik at jeg kun har det å konsentrere meg om:)

[kareen]

De fleste? Blir ikke halvparten av studentene tatt inn med primærvitnemål og den andre halvparten med sekundær? Det vil vel si at halvparten er et stykke over 20?

Anonymous poster hash: 1d1cf...933

Herregud a.. Spiller det noen rolle for diskusjonen her? Nei. Veldig mange er over 20, fornøyd? Beklager så meget at jeg sa feil, men da fikk du jo kommet med noe produktivt til tråden du også! Folk...

[AnonymBruker]

Herregud a.. Spiller det noen rolle for diskusjonen her? Nei. Veldig mange er over 20, fornøyd? Beklager så meget at jeg sa feil, men da fikk du jo kommet med noe produktivt til tråden du også! Folk...

Jeg spurte fordi jeg var nysgjerrig. Det har ikke noe med tråden å gjøre, men jeg lurte da jeg skal studere medisin i Norge til høsten. Det er litt greit å vite hva som venter meg. Hvis du ser i tråden har jeg kommet med ganske mange produktive svar som TS har hatt nytte av. Jeg ser ikke helt hvorfor du kommer med et så aggressivt svar. Det var bare et spørsmål.

Anonymous poster hash: 1d1cf...933

[AnonymBruker]

Jeg gikk samme veien som deg men jeg er 23. Kom inn på medisin men sluttet da det ikke var riktig. Veldig mange begynner på medisin fordi det høres bra ut, men studiet er veldig vanskelig og tungt. Husk at studiet varer i 6 år, så du bør tenke deg nøye om.

Du trenger ikke å bli lege for å hjelpe mennesker, men om du virkelig brenner for det så bør du kjøre på

Anonymous poster hash: fbd57...9b0

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en stor drøm om å bli lege.

Jeg vil hjelpe mennesker, er for tiden helsefagarbeiderlærling, ferdig til sommeren.

Jeg tar påbyggfagene på siden av dette, så får derfor generell studiekompetanse og fagbrev nå.

Jeg har søkt meg inn på sykepleien til høsten, i Førde. Jeg har og hatt praksis på Haukeland i ett halvt år, sykehjem for demente i ett halvt år, og nå hjemmesykepleien i ett halvt år. (Som helsefagarbeiderlærling).

Jeg har bare blitt mer og mer interessert i medisin etter hvert, men jeg vil først bli sykepleier (jeg har jo ikke realfagene uansett). Uansett får man vel studiepoeng? Jeg vil bli sykepleier først, slik at jeg har en stødig og god utdannelse, og tjener litt mer enn helsefagarbeider. Og pga jeg får mer ansvar. Jeg ser litt på helsefag som en slags forbredende utdanning for meg.

Jeg har snakket en del med leger jeg har jobbet med, og de har fortalt litt om hverdagen sin. Jeg har så grådig lyst!

Problemet nå er at på vgs var jeg i en depressiv periode, jeg klarte ikke gjøre det så bra som jeg ville. Da visste jeg heller ikke helt hva jeg ville bli. Nå vet jeg det, og jeg jobber knallhardt som privatist ved siden av lærlingtiden. Jeg leser hver dag og har mye motivasjon.

Det jeg tenker på er jo at om jeg ville bli lege, må jeg jo ta realfagene, jeg er mest bekymret for matten, for jeg har bare hatt p-matte, og fikk 3' er i fjor (som privatist).

Har sett på ulike skoler som tilbyr såkalt medisinpakke, som en påbyggspakke. Denne koster meg derimot opptil 30 000!

Jeg har bestemt meg for å bli sykepleier først, og så evt ta fagene. Er det mulig å klare "hoppet" fra p-matte til.. r-matte?(mener jeg) har aldri hatt kjemi og fysikk før, er det noen som har gjort dette?

Jeg er jo 19 nå, og vil jo helst bli ferdig med utdannelse før jeg når 30 liksom. Er det mulig? Erfaringer? Råd?

Skjønner ikke hvorfor du tar sykepleieutdannelse først? Det gir deg jo ingen fordel med tanke på legestudie? Vil du bli lege, så bør du satse knallhardt på å få opp karaktrene dine der det trengs, feks matte. Du skal ha høye karakterer for å komme inn på legestudiet.

Anonymous poster hash: 86795...12e

[AnonymBruker]

Takk for svar! Ja jeg og synes matte er vanskelig, men jeg tror jeg fikk 3 er på grunn av jeg har tatt påbyggmatten (p-matten) ved siden av læretiden (som vil si 100% jobb), da ble jeg ganske sliten. Men nå ser jeg enden i tunellen etter to år med jobb og skole, er mye mer motivert!

jeg tenker litt å ta da mattafagene s1 og s2 for seg selv, slik at jeg kun har det å konsentrere meg om:)

S1+S2 er mye lettere å ta enn R1, har du mulighet til å ta dette på pivatgymnas? Noen av de største private vgs tilbyr dette Man trenger ikke være god i matte for å studere medisin, man trenger bare en viss forståelse (blant annet omregning av formler). Venninna mi går 3. året medisin nå, og hun har greid seg helt fint med 2 i R1-matte.

Anonymous poster hash: 6069e...15c

[AnonymBruker]

Om du kan bli lege? Ja, selvsagt. Men det krever som du vet ganske tøff innsats.

Jeg anbefaler deg å starte på sykepleiestudiet. Da får du både opplevelsen av Sør Afrika, og du får 2 viktige poeng for høyere utdannelse. Det kan også være fint med tanke på biologifaget.

Deretter anbefaler jeg deg å ta fagene du kan klare på egenhånd, samtidig som du jobber. Det meste må opp i 6ere. Norsk, engelsk, samfunnsfag, historie ++. Sett deg ned med excel og før alle karakterene dine inn i et ark. Se hva som skjer når du endrer en 4er til en 6er osv. Hva er realistisk at du kan klare? De fagene du leser på egenhånd kan også være litt gambling iblant, og du kan få litt merkelige spørsmål, så det er greit å starte med dem før realfagene, og heller ta opp et par av dem, hvis du må ved siden av realfagene.

Deretter må du gjøre den kjipe jobben med å ta opp fag. Her har du mange aktører å velge mellom. Du har muligheten til både klasseromsundervisning og nettstudier. Jeg foretrekker selv klasserom. Dette er et dyrt år. Undervisningen koster, labkursene koster og eksamenene koster. Her er det aller best å unngå å jobbe ved siden av, og bare være 100% student. Å få toppkarakterene som trengs, er hardt arbeid!

Jeg anbefaler deg å ta vurdere nøye om du skal ta S-matte eller R-matte. Hva kan du klare? R2 gir 0,5 poeng ekstra, og en karakter dårligere der, gir ofte bedre uttelling en en S2. Dette vil du fort se i excel-skjemaet om gjelder deg.

Ellers er det kjemi 1 og 2, og fysikk 1 du må ta. I tillegg anbefaler jeg deg å ta biologi 1 og 2. Det er både interessant, og biologi 2 kommer ofte godt med på medisinstudiet.

Du har helt frem til du er 23 på å gjøre dette. Grunnen til at jeg anbefaler å ta andre fag enn realfag først, er blant annet at det er billigere, og at det å forbedre karakterene generelt åpner mulighetene for flere studier. De færreste krever realfag, og det er derfor greit å vente litt med dem til du er helt sikker.

Du har 8 år med studielån, og ved å bruke 1 år på sykepleien, har du fortsatt mulighet til å ta studielån i 1 år for å bedre karakterer, og fortsatt ha 6 år igjen til du starter på medisin. Det er lite poeng i å ta et helt sykepleiestudie, hvis du har bestemt deg for at du ikke vil jobbe med det uansett. Da er det (etter min mening) bedre å ta ett år, jobbe i relevante jobber (slik du gjør nå) mens du tar opp alle småfagene før du virkelig setter inn støtet til ett år med realfag.

Alle kan klare å komme inn på medisin (ok, nesten alle da), men du må tenke om du har så lyst til bare det, at du ønsker å bruke masse tid og energi på det.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 8de09...060

[Gjest Christina146]

Takk for hjelpefulle svar!

Jeg får sette meg ned og tenke skikkelig på dette, foreløpig er medisinstudiet dominerende i tankegangene.

Jeg tenker at om jeg begynner på sykepleien nå, som begynner i sør Afrika, vil jeg bare bruke unødvendig med penger. Jeg har hatt praksis i afrika før med skolen, så det er ikke lenger en "once in a lifetime" for meg lenger. Ikke at jeg ikke vil tilbake, men vet ikke om det er verdt alle pengene jeg gir ut for det.

Det virker fornuftig å ta opp igjen fagene som ikke er realfag, men hvordan gjør jeg dette, og kan jeg bare melde meg opp til eksamen på egenhånd?

Har nå luftet dette litt med familien, og de sier jeg må ta ex.phil og ex.phac i tillegg for å studere på universitetet?

Tenker jeg prøver å få tak i en veileder fra privatistskolen jeg går på nå, og hører hva hun sier.

Tusen takk for hjelpen hittil! Jeg regner med jeg kommer til å ta s1+s2 matte da jeg bare har p-matte som bakgrunn

[Gjest Riviera]

Noen studier krever exphil og exfac, men da er den en del av studieløpet, og ikke noe du må ta på forhånd.

[FruLuna]

Hvis du vil bli lege, så ville jeg droppet sykepleie først. Bruk heller tid og krefter på å ta opp de fagene du trenger. Sett deg ned og lag en grundig plan for hvilke fag du trenger og hvilke du evt. må ta opp, og regn ut hva slags karakterer du må ha for å nå målet ditt. Ta gjerne det enklere mattefaget, det er grenser for hvor avanserte mattekunnskaper man trenger på medisinstudiet. Biologi, kjemi og fysikk får du mer nytte av. Har du mer tid til overs, ville jeg heller jobbet ved siden av og lagt opp litt penger. Det kan komme godt med i travle studieperioder hvor man ikke har tid til å jobbe så mye ved siden av. Utveksling kan man gjøre på medisinstudiet også.

Hvis du lurer på noe konkret om medisinfaget eller legeyrket, kan du gjerne spørre, det er ikke så lenge siden jeg studerte medisin

[AnonymBruker]

Det virker fornuftig å ta opp igjen fagene som ikke er realfag, men hvordan gjør jeg dette, og kan jeg bare melde meg opp til eksamen på egenhånd?

Har nå luftet dette litt med familien, og de sier jeg må ta ex.phil og ex.phac i tillegg for å studere på universitetet?

Tenker jeg prøver å få tak i en veileder fra privatistskolen jeg går på nå, og hører hva hun sier.

Ja, bare å melde seg opp på privatistweb. De fleste fylker bruker det. Lurt å snakke med veileder. Bare ikke bli presset til å ta flere fag enn realfagene på ett år. Det blir fort for mye.

Anonymous poster hash: 8de09...060

[maid]

Du må tilbake på skolebenken. Man kommer aldri inn på medisin uten å ha ha generell studiekompetanse med realfag. I tillegg har du ikke nok studiepoeng etter videregående uansett, så de fleste er nød til å gå noe høyskole for å samle de siste poengene. (noen har alderpoeng og trenger ikke ekstra). Dette er fordi det kreves ca 65 poeng for å komme inn på medisin, mens på vgs er det vel ikke mulig å komme over 60? Mulig man får noe ekstra, men dette vet jeg ikke for sikkert. Denne drømmen er nok bare å legge på hylla så lenge du ikke vil være student fram til ut i 30-årene.

[AnonymBruker]

Har nå luftet dette litt med familien, og de sier jeg må ta ex.phil og ex.phac i tillegg for å studere på universitetet?

Kun ex.phil. på helsefakultetet, i hvert fall på mitt universitet. Ex.fac. slipper vi på helsefag. Det er uansett ikke noe du trenger å tenke på, da ex.phil er innbakt i førsteåret på medisin, det er ikke meningen du skal ta det på forhånd.

Anonymous poster hash: ed286...82e

[AnonymBruker]

Du må tilbake på skolebenken. Man kommer aldri inn på medisin uten å ha ha generell studiekompetanse med realfag. I tillegg har du ikke nok studiepoeng etter videregående uansett, så de fleste er nød til å gå noe høyskole for å samle de siste poengene. (noen har alderpoeng og trenger ikke ekstra). Dette er fordi det kreves ca 65 poeng for å komme inn på medisin, mens på vgs er det vel ikke mulig å komme over 60? Mulig man får noe ekstra, men dette vet jeg ikke for sikkert. Denne drømmen er nok bare å legge på hylla så lenge du ikke vil være student fram til ut i 30-årene.

Hun klarer selvfølgelig å bli ferdig med selve medisinstudiet før hun er 30 år. Ikke med selve spesialiseringen, men selve studiet. Dersom hun venter til hun er 23 år (hun er 19 nå) til hun får maksimalt antall alderspoeng, så blir hun ferdig når hun er 29 år. Jeg vet ikke helt hva du definerer som ut i 30-årene, men skal hvertfall klare det før det. I tillegg kan det jo hende at hun også kommer inn før hun er 23.

Anonymous poster hash: 1d1cf...933

[Gjest Christina146]

Hvis du lurer på noe konkret om medisinfaget eller legeyrket, kan du gjerne spørre, det er ikke så lenge siden jeg studerte medisin

Ja, det gjør jeg!

Hvordan er hverdagen lagt opp? Altså er det mye praksis, eller mye teoretisk?

Er det slik at man kam jobbe som lege etter de første fire årene?

Er det mye press, eksamener? Husker når jeg var på praksis på Haukeland hadde medisinerstudentene eksamen i hytt og pine synes jeg.

Hvordan var det i praksis? Og hva jobber du som nå?

Ts

[Gjest Christina146]

Ja! Og en ting til:)

Kan du velge selv hvor du vil ha praksis?

Ts

[Gjest Christina146]

Ja, bare å melde seg opp på privatistweb. De fleste fylker bruker det. Lurt å snakke med veileder. Bare ikke bli presset til å ta flere fag enn realfagene på ett år. Det blir fort for mye.

Anonymous poster hash: 8de09...060

Takk for hjelpen!

[AnonymBruker]

Jeg gikk samme veien som deg men jeg er 23. Kom inn på medisin men sluttet da

det ikke var riktig. Veldig mange begynner

på medisin fordi det høres bra ut, men

studiet er veldig vanskelig og tungt. Husk

at studiet varer i 6 år, så du bør tenke deg

nøye om.

Du trenger ikke å bli lege for å hjelpe

mennesker, men om du virkelig brenner

for det så bør du kjøre på

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

fbd5728c8363d3b36cd1d692764689b0"]

fbd57...9b0

Jeg gjorde også det, kom inn etter litt strev, men sluttet etter en del semester. Mange tror legeyrket er så fint og flott. Utdanningen er ikke problemet, men yrket i seg selv. Dette bør du tenke på. Hvordan ser en arbeidshverdag og livet ut til en lege, er det slik jeg ønsker meg? Hvis ja..kjør på!

Anonymous poster hash: 67173...621

[Gjest Christina146]

Noen som kan fortelle meg litt om hva hverdagen til en lege er? vet dette avhenger litt av spesialitet, men f. Eks. På legevakt? Legekontor?

Ts