Kan forpliktelsessky mann forplikte seg?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å treffe en mann jeg møtte på en konferanse via jobben. Han er helt fantastisk. Dessverre sier han at han aldri har vært virkelig forelsket og at han derfor aldri har hatt noen grunn til å forplikte seg tidligere. Han har hatt noen korte forhold før, men aldri noe seriøst. Dette er jo en ærlig sak, og jeg antar dette er en litt fin måte å si at han har mannesyndromet; forpliktelsesagst. ....men jeg går jo å håper på at jeg er den ene han vil forelske seg i da...

Er det håp?

Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

[oeas]

Selvsagt er det håp. Hvorfor skulle det ikke være det? For at han aldri har vært i noe langvarig, forbliktende forhold tidligere? Det er jo ikke det som er interessant. Det som er interessant er om han er i stand til å inngå et langvarig, forpliktende forhold slik du ønsker.

[Gjest Minpin]

Selvsagt er det mulig, men jeg ville ikke satsa på det hvis det virkelig er forpliktelsesangst som ligger bak, for da ender du nok opp med å bli såra.

[Sandie]

Ja, det er håp. Det gjelder bare å være rett kvinne til rett tid.

Men det å date en slik mann er ikke enkelt. Det kan ta evigheter før de får bestemt seg om

de vil forplikte seg eller ikke..

[oeas]

Hvorfor skulle noen har angst for å forplikte seg, forresten?

[Gjest Lille-pus]

Jeg har begynt å treffe en mann jeg møtte på en konferanse via jobben. Han er helt fantastisk. Dessverre sier han at han aldri har vært virkelig forelsket og at han derfor aldri har hatt noen grunn til å forplikte seg tidligere. Han har hatt noen korte forhold før, men aldri noe seriøst. Dette er jo en ærlig sak, og jeg antar dette er en litt fin måte å si at han har mannesyndromet; forpliktelsesagst. ....men jeg går jo å håper på at jeg er den ene han vil forelske seg i da...

Er det håp?

Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

Ikke se på ham som et 'forbedring- og forvandlingsprosjekt'.

Mannen er slik han er, og får han de rette følelsene for en kvinne så er det godt mulig han vil ønske å forplikte seg.

Hva mener dere forøvrig når dere sier 'forplikte'? Jeg hører på en måte kirkebryllup og barnedåp, men det er kanskje andre 'forpliktelser' man tenker på?

[AnonymBruker]

T.s her.

Takk for mange gode innspill. Jeg har ikke lyst å gifte meg med ham i morgen lissom... Men gidder ikke å date en fyr i 12 mnd og aldri bli kjæresten hans, ikke få møte venner etc.

Vi har nå vært sammen minst 1 gang i uken i 2 mnd. Vi kan prate om nesten alt, han leier meg når vi er ute, kysser, sier han er glad i meg etc..

Men jeg har aldri møtt vennene hans. Jeg er redd for at han kanskje vil forsvinne når ting føles mer "seriøst". Det er ikke en ting meg ham jeg vil forandre (nyforelska vettu) men vil jo gjerne at han skal bli værende da...

Men nå kjenner jeg meg mer håpefull. <3

Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle noen har angst for å forplikte seg, forresten?

T.s her. Er sikkert mange ulike grunner til det, men slik jeg mener er angst eller motvilje til å inngå en forpliktelse, her inn i et forpliktende forhold. Redd for å knytte seg til et annet menenneske og velger derfor å avvise før man selv blir forelsket. Tror det kan handle om så mangt. Noen har svært dårlige erfaringer, eks; en tidligere kjærste har virkelig såret ham av den grunn redd for å bli såret slik på ny. Videre kan det dreie seg om erfaringer fra barndommen. Kanskje blitt avvist av egne foreldre. Noen går kanskje rundt med en idee om at en selv ikke er god nok og er livredd for å bli avslørt som "patetiske seg, dumme seg" etc og stikker av før de blir nettopp avslørt. ( ikke at det egentlig er noe galt med dem men at de tror det selv). Noen tror kanskje at gresset er så JÆÆÆÆVLA mye grønnere på den andre siden hele tiden og selv den minste krangel kan være en dealbreaker.

Hva tenker du?

Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

[AnonymBruker]

Ja, det er håp. Det gjelder bare å være rett kvinne til rett tid.

Men det å date en slik mann er ikke enkelt. Det kan ta evigheter før de får bestemt seg om

de vil forplikte seg eller ikke..

Takk for et godt inspill! Antar du snakker (skriver) om egne erfaringer? Hvor lenge er lenge? Og endte det godt?

Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

[oeas]

Takk for mange gode innspill. Jeg har ikke lyst å gifte meg med ham i morgen lissom... Men gidder ikke å date en fyr i 12 mnd og aldri bli kjæresten hans

Det skjønner jeg veldig godt. Jeg er sånn selv. Det er noe som heter purposeless dating, dating hvor formålet er å få en kjæreste for en periode, bare for å gå fra hverandre etterpå, eller dating hvor målet er noe annet enn å stable på beina et forhold som har potensiale til å vare livet ut, og det vil jeg ikke ha noe av.

Men, går det virkelig an å date noen i tolv måneder uten å bli kjæreste med dem? Jeg mener, innen det har gått tolv måneder må man da ha gjort seg opp en mening om denne personen er en man har lyst til å forfølge? Hvis ikke dropper man bare vedkommende, og fokuserer på noen andre?

For meg er det også litt fjernt å skulle date flere samtidig, men mulig det bare er meg. Kanskje jeg burde blitt mer kynisk på det.

[FalconPunch]

.

Endret 21. februar 2018 av FalconPunch

[Sandie]

Takk for et godt inspill! Antar du snakker (skriver) om egne erfaringer? Hvor lenge er lenge? Og endte det godt?

Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

I mitt tilfelle ble jeg lei av å vente etter 1 1/2 år, og gikk videre. Men har sett andre tilfeller som har endt med langvarige stabile forhold. Mange med forpliktelsesvegring kommer nok til et punkt der de blir lei av å være single.

[Apehjerne]

I mitt tilfelle ble jeg lei av å vente etter 1 1/2 år, og gikk videre. Men har sett andre tilfeller som har endt med langvarige stabile forhold. Mange med forpliktelsesvegring kommer nok til et punkt der de blir lei av å være single.

selv om de er lei av å være single så betyr ikke det at forpliktelsesangsten forsvinner

[Sandie]

selv om de er lei av å være single så betyr ikke det at forpliktelsesangsten forsvinner

Det har du sikkert rett i, men å være lei singellivet er kanskje en motivasjonsfaktor som driver dem i retning av å ville gjøre noe med sine forpliktelses issues.Jeg tror det er svært få mennesker som virkelig lider av uhelbredelig forpliktelsesangst.

[Apehjerne]

Det har du sikkert rett i, men å være lei singellivet er kanskje en motivasjonsfaktor som driver dem i retning av å ville gjøre noe med sine forpliktelses issues.Jeg tror det er svært få mennesker som virkelig lider av uhelbredelig forpliktelsesangst.

Neppe uhelbredelig men at den sitter dypt hos mange

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle ble jeg lei av å vente etter 1 1/2 år, og gikk videre. Men har sett andre tilfeller som har endt med langvarige stabile forhold. Mange med forpliktelsesvegring kommer nok til et punkt der de blir lei av å være single.

Har du noen tips til meg og andre som (dessverre?) liker menn med forpliktelsesangst? Hva kan man gjøre for å gjøre det lettere for dem, uten å presse for mye og ødelegge alt?

Anonymous poster hash: 36434...7b6

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å treffe en mann jeg møtte på en konferanse via jobben. Han er helt fantastisk. Dessverre sier han at han aldri har vært virkelig forelsket og at han derfor aldri har hatt noen grunn til å forplikte seg tidligere. Han har hatt noen korte forhold før, men aldri noe seriøst. Dette er jo en ærlig sak, og jeg antar dette er en litt fin måte å si at han har mannesyndromet; forpliktelsesagst. ....men jeg går jo å håper på at jeg er den ene han vil forelske seg i da...

Er det håp? Anonymous poster hash: 5a53c...d0a

hvis det dreier seg om en halvgammal fyr i 40-åra er løpet kjørt. Jeg garanterer at han aldri kommer over en ambivalens som fortsatt eksisterer i så moden alder. Er han 20 er saken en helt annen.

Anonymous poster hash: dbdd6...08f

[AnonymBruker]

Jeg er dame som er fylt førti og har heller aldri vært sammen med noen jeg har vært ordentlig forelska i. Har bare hatt noen kortere forhold/flirter. Men jeg ønsker veldig en kjæreste, når jeg møter en som passer for meg. Er ikke så mange som ber meg ut, men kanskje jeg selv kan bli litt mer aktiv for å la det skje.

Anonymous poster hash: a234b...d9c

[Sandie]

Har du noen tips til meg og andre som (dessverre?) liker menn med forpliktelsesangst? Hva kan man gjøre for å gjøre det lettere for dem, uten å presse for mye og ødelegge alt?

Anonymous poster hash: 36434...7b6 :

En stor dose tålmodighet, og som du nevner: minst mulig press, mas og drama.

Ikke overøs ham med meldinger om han unnlater å ta kontakt en stund. La ham se at du gir ham litt rom uten å stresse. Vis at du er glad når han dukker opp igjen, og at du liker og godtar ham som han er og ikke prøver å endre ham. Og ikke minst: Ha det moro sammen når dere møtes, slik at han ser hvilken fantastisk person du er

Men ta en ærlig vurdering på om denne mannen er verdt å vente på. Man kan ikke finne seg i alt heller.

Og spesielt de som er følelsesmessig utilgjengelige kan ha store problemer med å inngå forhold:

http://www.baggagereclaim.co.uk/how-to-spot-emotionally-unavailable-men/

[AnonymBruker]

En stor dose tålmodighet, og som du nevner: minst mulig press, mas og drama.

Ikke overøs ham med meldinger om han unnlater å ta kontakt en stund. La ham se at du gir ham litt rom uten å stresse. Vis at du er glad når han dukker opp igjen, og at du liker og godtar ham som han er og ikke prøver å endre ham. Og ikke minst: Ha det moro sammen når dere møtes, slik at han ser hvilken fantastisk person du er

Men ta en ærlig vurdering på om denne mannen er verdt å vente på. Man kan ikke finne seg i alt heller.

Og spesielt de som er følelsesmessig utilgjengelige kan ha store problemer med å inngå forhold:

http://www.baggagereclaim.co.uk/how-to-spot-emotionally-unavailable-men/

Tusen takk for gode råd!

Jeg har hele tiden hatt følelsen av at dette er en mann det er verdt å vente på. Den følelsen har jeg aldri hatt før, og den er utrolig sterk. Kall meg gjerne naiv, men dwt må jo være noe i det når det føles så sterkt?

Anonymous poster hash: 36434...7b6