AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #1 Skrevet 21. april 2014 jeg er sammen med en superskinny mann. Jeg er slank selv, men ikke i nærheten av det han er . Synes det er flaut, og jeg føler meg svær . Jeg har større hender enn kjæresten min, for ikke å snakke om lår. Dette plager meg mye, men jeg kan jo ikke gå ut av et forholf fordi jeg iføler meg vel med å være den største. Andre som har det sånn, tenker som meg? Vil det bare gå over? Jeg er 38, han 42, så vi er voksne. Anonymous poster hash: 37e4e...461
Skilpadden Skrevet 21. april 2014 #2 Skrevet 21. april 2014 Altså .. I kvinneguiden får du bare høre at ''godta han slik som han er, eller forlat ham hvis du ikke er fornøyd.'' Men helt ærlig, jeg forstår frustrasjonen din. Jeg er selv tynn, så å være med en mann som hadde vært tynnere enn meg er helt uaktuelt for min del. Det handler ikke om å være overfladisk, men det handler om preferanser og hva en finner attraktivt. Og jeg finner ikke tynne menn attraktiv. Jeg vil heller at de skal ha ølmage enn at de er syltynne. Jeg har selv vært i dine sko! Vi hadde nesten like store armer jo ... og jeg tenkte jo over det, og ville veldig gjerne at han skulle legge på seg og være litt mer ''mannlig'' (om jeg får lov til å bruke dette begrepet uten å få hets. takk på forhånd), men han likte hvordan han så ut, selv om det ikke ga mening for meg Uansett. Jeg var jo så glad i ham på den tiden, at jeg bare lukket øynene. Men jo tydeligere andre problemer vi hadde ble, jo mer tenkte jeg over det. Men så lenge vi hadde det bra, var det liksom ikke et hinder. Også min første kjæreste var syltynn .. 192 cm og veide 62 kg. Det sier vel sitt ... og igjen; var så forelsket at han en periode så ut som verdens kjekkeste mann. Men nå i ettertid.... 1
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #3 Skrevet 21. april 2014 Var sammen med en som veide det samme som meg. Han så tynnere ut. Hadde foretrukket han var feitere, men vi er som vi er. Anonymous poster hash: 65391...a9b
Gjest Nightwich Skrevet 21. april 2014 #4 Skrevet 21. april 2014 Enten for feite eller for tynne. Ikke lett å være mann heller 5
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #5 Skrevet 21. april 2014 Jeg er sammen med en som er slankere enn meg, men har aldri tenkt over at det var rart. Ikke at jeg bryr meg hva andre tenker om oss heller. Det viktigste er hva vi føler for hverandre og ikke pirke på sånne fjaserier;)Anonymous poster hash: 1102e...652 2
~white lady~ Skrevet 21. april 2014 #6 Skrevet 21. april 2014 Vet du, da jeg ble sammen med mannebeinet var han en tynn spjæling. 55 kg veide han, 1.75 høy. Var jo relativt slank selv så det gikk fint. Men etter han fylte 30 la han på seg 10 kg++- som kledde han så mye bedre! Nå er jo din godt voksen og vil neppe forandre seg med mindre han går inn for det. Trener han? 1
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #7 Skrevet 21. april 2014 Her i huset så plager det mannen mer at han er tynnere enn meg, enn det plager meg. Anonymous poster hash: 95ad2...f59
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #8 Skrevet 21. april 2014 Jeg ser ikke problemet. Menn har lettere for å ha lav fettprosent, så de vil som regel være tynnest. Anonymous poster hash: 07478...434 1
Gjest Badabing Skrevet 21. april 2014 #9 Skrevet 21. april 2014 Alt man skal lage problemer ut av.. Samboeren min er også tynnere enn meg, han løper mye og har lav fettprosent. Jeg overlever fint med det. Jeg er litt over 30 år, så det er ikke slik at dette har noe med alder å gjøre, at det er tanker som kan gå over etter hvert. Dette er heller tanker du må jobbe med. Er det virkelig så viktig? 1
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #10 Skrevet 21. april 2014 Det ville jeg hatt problemer med! Det er noe med å føle seg som den lille og feminine... Hadde blitt så rart å holde rundt en som var tynnere... Men nå er jeg 160 høy og str. 36, så det skal jo litt til før jeg føler meg som "hun svære" Anonymous poster hash: d3b79...c8e 1
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #11 Skrevet 21. april 2014 At noen har problemer med at andre er det ene eller det andre i forhold til seg selv, bunner i egne problemer med eget utseende. Skyv det ikke over på andre, men finn en terapaut og jobb med deg selv. Partnere fortjener å bli elsket for den de er. Anonymous poster hash: 38ad3...142 2
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #12 Skrevet 21. april 2014 At noen har problemer med at andre er det ene eller det andre i forhold til seg selv, bunner i egne problemer med eget utseende. Skyv det ikke over på andre, men finn en terapaut og jobb med deg selv. Partnere fortjener å bli elsket for den de er. Anonymous poster hash: 38ad3...142 Jeg er egentlig ganske enig med deg her. Jeg utviklet meg veeldig tidlig, var alltid ett hode høyere enn alle andre, og var ferdig vokst i 7.klasse (Når det kommer til høyde, nå er jeg ikke spesielt høy lenger, 1.70 omtrent). Jeg var alltid veldig tynn og spinkel, men følte meg likevel alltid som hun store brede dundra. Og jeg merker dette preger meg fremdeles i dag, da jeg har veldig kontroll over kroppen min i forhold til hvor mye jeg veier og slikt. Og jeg kunne aldri vært sammen med en mann som var mindre enn meg, for da hadde det gått rett tilbake til hvordan jeg følte meg på barneskolen. Tror også jeg underbevisst går etter veldig muskuløse gutter, har aldri tenkt over dette som et kriterie, men har hatt tre kjærester, og alle har vært veldig kraftige og store. Min nåværende kjæreste har lår som er større enn midjen min. Anonymous poster hash: 9d328...53a 3
Betasuppe Skrevet 21. april 2014 #13 Skrevet 21. april 2014 Ble han mindre etter du ble sammen med han? Eller er det noe som plager deg først nå? Hvorfor ble du ilag med noen du ikke synes er attraktiv?
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #14 Skrevet 21. april 2014 Mannen min er 10 cm høyere enn meg og vi kan ofte bruke samme klær, så ja, jeg er større enn ham. Han er smalt bygd og har gått ned mye de siste årene, trener masse og spiser ikke nok etter min mening. Jeg skulle gjerne sett ham litt kraftigere. Føler at jeg har noen kilo ekstra selv, men synes ikke egentlig at jeg er noen dundre i forholdet - takket være høydeforskjellen. Anonymous poster hash: 5cdbf...72f
Gjest Kvinneline Skrevet 21. april 2014 #15 Skrevet 21. april 2014 Høres ikke ut som om du egentlig elsker denne mannen. Da hadde vell ikke dette vært et så stort problem som gjorde deg flau..? Sikker på at ingen andre enn deg selv som føler og tenker dette om dere som par. Du er ikke mindre kvinne fordi om du veier 1,5 eller 20 kg mer enn mannen. Han er heller ikke mindre mann om han er tynnere, lettere og,- eller kortere enn kvinnen.
Anglofil Skrevet 21. april 2014 #16 Skrevet 21. april 2014 Kjæresten min er også tynnere enn meg. Og ja, jeg har jo tenkt en del på det, men han ser ikke ut til å bry seg nevneverdig, dermed velger å ikke tenke for mye på det. Men joda, jeg må innrømme at jeg synes det er litt flaut. Og før noen skulle misforstå: jeg synes han ser superflott ut, det er meg selv jeg er flau over, ikke han. Mvh Yvonne
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #17 Skrevet 21. april 2014 Overlever fint med en mann som er tynnere enn meg. Jaja, tenker jeg. Anonymous poster hash: 10ee3...542
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #18 Skrevet 21. april 2014 jeg er sammen med en superskinny mann. Jeg er slank selv, men ikke i nærheten av det han er . Synes det er flaut, og jeg føler meg svær . Jeg har større hender enn kjæresten min, for ikke å snakke om lår. Dette plager meg mye, men jeg kan jo ikke gå ut av et forholf fordi jeg iføler meg vel med å være den største. Andre som har det sånn, tenker som meg? Vil det bare gå over? Jeg er 38, han 42, så vi er voksne. Anonymous poster hash: 37e4e...461 Menn skal være spreke og slanke... For kvinner er det mer naturlig å ha litt extra fettdepo på lår,rumpe,bryster,er jo det som gir en kvinnelig figur og gjør kroppene våre mykere enn menns kropper. Jeg er sikker på at kjæreste din bare syns denne forskjellen er sexy og liker kroppen og deg som du er.Ellers hadde han vell ikke valgt deg som kjæreste. Slutt å tenk på det. Anonymous poster hash: 001a3...78b 1
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #19 Skrevet 21. april 2014 jeg er sammen med en superskinny mann. Jeg er slank selv, men ikke i nærheten av det han er . Synes det er flaut, og jeg føler meg svær . Jeg har større hender enn kjæresten min, for ikke å snakke om lår. Dette plager meg mye, men jeg kan jo ikke gå ut av et forholf fordi jeg iføler meg vel med å være den største. Andre som har det sånn, tenker som meg? Vil det bare gå over? Jeg er 38, han 42, så vi er voksne. Anonymous poster hash: 37e4e...461 Jeg ser på dette som å lage et problem Mange tynne menn blir dessuten tiltrukket av kvinner som er fyldigere enn dem selv Anonymous poster hash: 00cb1...fdc
AnonymBruker Skrevet 21. april 2014 #20 Skrevet 21. april 2014 Jeg er større enn min mann også, jeg er kanskje i det øvre siktet av normal BMI og han er normalt slank. Det som er med ham er at han er veldig tynn når en ser ham fra siden, men fra skulder til skulder, altsa sett fremmfra så ser han helt vanlig ut. Det plaget meg før at jeg ikke var lita, nett og feminin, og ble jo stadig påminnet det da to av mine nærmeste venninner var 157 og kjempe-nett:P Men jeg har aldri vært det og kommer nok aldri til å bli det, og det er faktisk helt greit:) Man kan vel være feminin selv om man ikke er lita og nett vel? En av de mest feminine jentene jeg kjenner er 180 høy og bruker 43 i sko og er ikke akkurat lita. Pluss at mannen min synes jeg er rålekker og da er jeg glad Anonymous poster hash: 0ea8a...cbd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå