Orker bare ikke å være sosial..

[AnonymBruker]

Jeg er ikke deprimert, er bare ufattelig sliten. Har en jobb som tapper meg for energi, som krever at jeg er sosial og utadvendt. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg helt ødelagt og må ha fred og ro. Trives best på trening eller i sofaen med katten. Men så er det alt dette maset om å være sosial.. jeg er veldig glad i vennene mine, det er ikke det. Men jeg føler at jeg må lade batteriene i helgene og når jeg har fri, og det gjør jeg best alene.

Er blitt veldig sensitiv for bråk og høye lyder, og folk generelt. Er nok litt miljøskada pga jobben.

Er det flere som har det sånn? Og hva gjør dere? Ser ikke for meg at jeg skal få kjæreste eller noe når jeg har det sånn som nå. Jeg blir jo tappet for energi ved å dra på byen etc. Føler ikke at jeg har noe energi å gi.

Anonymous poster hash: da739...3bc

[Gjest tinbjo1]

Jeg elsker å være for meg selv! Det er noe jeg trenger, og det er ikke noe gale med det.

Hva går jobben din ut på? Hvis den tapper deg så mye for energi, ville jeg kanskje vurdert å bytte. Viktig å trives!

[embla1807]

Jeg har det også sånn for tiden, og jeg trives med det. Har kjæreste da, men bor ikke sammen. Ble bedt med på jentetur til Hemsedal i påsken, men jeg bare.. vil ikke, gidder ikke, orker ikke. Det fristet bare ikke! Men det er er valg jeg har tatt, har ikke mangel på energi ellernoe sånn.. Hvis du føler deg veldig sliten og tappet for energi kan du ta en tur til legen å høre om du mangler noe vitaminer eller noe sånn? Edit: skrivefeil

Endret 20. april 2014 av embla1807

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være for meg selv! Det er noe jeg trenger, og det er ikke noe gale med det.

Hva går jobben din ut på? Hvis den tapper deg så mye for energi, ville jeg kanskje vurdert å bytte. Viktig å trives!

Joda, jeg har alltid trivdes i eget selskap jeg og Har kost meg masse i helgen alene med bøker, filmer etc. Jeg jobber som rådgiver i bank og har en sjef som er gæren, masse krav om prestasjoner etc. Så dette med jobben sliter nok mer på meg enn jeg har innsett. Sitter og ser på jobber nå faktisk!

Kan det være så enkelt at jobben sliter meg ut så til de grader? Er det vanlig å bli så totalt sliten? Jeg mangler ikke vitaminer eller noe sånt, har sjekket det hos legen.

Anonymous poster hash: da739...3bc

[Gjest tinbjo1]

Joda, jeg har alltid trivdes i eget selskap jeg og Har kost meg masse i helgen alene med bøker, filmer etc. Jeg jobber som rådgiver i bank og har en sjef som er gæren, masse krav om prestasjoner etc. Så dette med jobben sliter nok mer på meg enn jeg har innsett. Sitter og ser på jobber nå faktisk!

Kan det være så enkelt at jobben sliter meg ut så til de grader? Er det vanlig å bli så totalt sliten? Jeg mangler ikke vitaminer eller noe sånt, har sjekket det hos legen.

Anonymous poster hash: da739...3bc

Ikke rart du blir sliten når du hele tiden må "levere". Jeg ville absolutt sett etter en jobb som vil fungere bedre for deg.

Virker som du blir utsatt for stress på jobben, og det er jo slitsomt for alle i lengden. Bra at du tar det på alvor.

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik som deg. Jeg måtte bytte jobb til en der jeg jobber det meste for meg selv. Det hjalp, men kan ikke unngå å ta inn alt rundt meg til tider og da kan jeg heldigvis gå i et annet rom. Det er visst mange som har oppdaget nå i disse dager at de er "høy-sensitive". Det vil si at du tar inn mer stimuli enn andre, derav at du blir mer sliten enn andre. Kan være dette gjelder deg. Du må minske stimuli og ta vare på deg selv. Om jobben din påvirker deg på en måte som ikke er ønskelig må du gjøre noe med det. Det å være "høy-sensitiv" er ikke det samme som å være asosial, det vil bare si du muligens ikke takler å ha mange mennesker rundt deg samtidig. Du kan lære deg å ikke involvere deg sosialt selv om du er tilstede på jobben, eller sette grenser for hva du tar del i. Men det kan være vanskelig. For meg handlet det også mye om å lære at jeg ikke måtte være sosial. Hvis du vil sjekke ut om du kan være høy-sensitiv, så google det. Det finnes en del stoff om det.

Anonymous poster hash: 6b3ec...8ce

[Jade]

Prioriter å komme ovenpå og hente deg inn igjen en periode nå. Kanskje energien kommer snikende tilbake etter hvert. Få deg nok søvn, og kanskje vurdere et karriereskifte? Er det mulig å bruke noe ørepropper på jobb om det er mye støy, eller må du gjerne snakke mye med folk?

[AnonymBruker]

Jeg har det slik som deg. Har en jobb som er mentalt krevende med masse støy. Til tider også fysisk krevende. Problemet er at jeg elsker jobben min, og desverre er det få av dem, og jeg har ikke lyst å søke på andre stillinger som jeg er kvalifisert til. I tillegg har jeg adhd, som gjør at jeg er hypersensitiv, så alle inntrykk er kraftig forsterket. Jeg er umedisinert så tankene raser hele døgnet. Jeg har lært meg ulike teknikker for å holde meg rolig og fokusert gjennom arbeidsdagen, men dette tapper meg fullstendig for energi. Når jeg kommer hjem er jeg helt utlada. Slik har jeg hatt det i nærmere syv år. Jeg har heller ikke råd til å gå ned i stillingsprosent, så økonomien tvinger meg til å jobbe hundre prosent. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har desverre ingen råd å komme med, kan bare si at jeg forstår hvordan du har det...

Anonymous poster hash: c14a8...8f1

[AnonymBruker]

Prioriter å komme ovenpå og hente deg inn igjen en periode nå. Kanskje energien kommer snikende tilbake etter hvert. Få deg nok søvn, og kanskje vurdere et karriereskifte? Er det mulig å bruke noe ørepropper på jobb om det er mye støy, eller må du gjerne snakke mye med folk?

Jeg har sovet mye nå i påsken. Får dessverre ikke brukt noen ørepropper siden jeg sitter med kunder hele dagen. Det som er slitsomt er alle som maser på meg utenom jobb. Jeg er som sagt veldig glad i vennene mine men de maser konstant om at jeg må bli med på byen etc. Og blir sure når jeg sier jeg ikke orker.

Anonymous poster hash: da739...3bc

[AnonymBruker]

TS, du beskriver tegn på utbrenthet av den alvorlige typen. Ta i betraktning at jeg som skriver dette ikke er lege eller helsepersonell, og det påvirker sikkert min tokning av det du skriver. Men når dét er nevnt, kjenner jeg igjen alle symptomer på alvorlig utbrenthet. Både det du skriver om lydsensitivitet, sosial tilbaketrekning og slithenhet som ikke går over. Diagnose eller ei; alt dette er tegn på at kroppen din prøver å fortelle deg at du har nådd en grense.

Slik jeg oppfatter situasjonen skal du ta dette alvorlig. Hvis du venter til total kollaps, vil det bli vanskelig for deg å komme tilbake til normalen. Kronisk utmattelse er ikke usannsynlig (igjen; basert på min erfaring).

Snakk med en lege umiddelbart og forklar situasjonen. Etter mitt skjønn bør du sykmeldes og kanskje få litt hjelp fra en psykolog eller samtaleterapeut, så du kan sortere hva som tapper deg sånn for krefter. Dette forutsatt at du ikke feiler noe fysisk. Jeg regner med at legen har utredet alt som tenkes kan.

Kanskje kan du også snakke med en psykolog bare for å høre om vedkommende kjenner igjen tegnene du beskriver? Jeg vet ikke om du bor i Oslo, men da jeg googlet "utbrenthet", fikk jeg opp nettside til psykologer uten venteliste 22 60 20 00, http://favne.no/psykolog/utbrent/%C2'>

Det finnes selvsagt mange du kan snakke med, favne.no er bare den første siden som kom opp da jeg googlet. Jeg har ikke interesser i favne, bare så jeg har sagt det. Du kan sikkert også finne frem til en psykiater (lege med kompetanse psykosomatiske problemer) som kan vurdere det du opplever.

Legen din kan henvise til psykolog, men psyk. med refusjonsordning har nok venteliste, og det er jo nå du må ta grep.

Dette ble litt kaotisk fremstilt fra min side, beklager det. Forøvrig er det bra du orker å trene, det er et godt tegn på at ting ikke har gått alt for langt.

Anonymous poster hash: 3030a...9ed

[AnonymBruker]

.. AB over her. Jeg glemte å lime inn linken til psykologene med tlf.nr som nevnt i forrige innlegg:

http://favne.no/psykolog/utbrent/

Anonymous poster hash: 3030a...9ed

[Jade]

Jeg har sovet mye nå i påsken. Får dessverre ikke brukt noen ørepropper siden jeg sitter med kunder hele dagen. Det som er slitsomt er alle som maser på meg utenom jobb. Jeg er som sagt veldig glad i vennene mine men de maser konstant om at jeg må bli med på byen etc. Og blir sure når jeg sier jeg ikke orker.

Anonymous poster hash: da739...3bc

Huff, det høres ikke noe greit ut! Prøv å forklare slik at de skjønner alvoret. De vil vel ikke at du skal bryte sammen for å bli med de på byn? Det må da gå an å ha litt empati. Skjønne at ikke alle andre er proppfulle av energi, selv om de selv er det.