Separert, men ny dame......

[Gjest gjest i dag...]

Heisann. Jeg velger å være anonym nå. Saken er at jeg er separert fra min kone, dette for ca. 3 mnd siden. Jeg har nå møtt en fantastisk kvinne som jeg er blitt glad i, men jeg vegrer meg for å fortelle dette til min fraseparerte kone!!! Vi har 2 barn og delt omsorg, vår yngste datter har møtt min kjæreste, men da som "venn" og dette har fungert kjempefint.

Så til det aller vanskeligste, min nye kjæreste er gravid!!! Dette har jeg selv litt vanskelig for å fordøye og hva og hvordan vil min fraseparerte kone si til dette????hmmm, vet at jeg har vikklet meg inn i et vepsebol og er rimelig frustrert for tiden....

Er det noen som har erfaring her?????

[Gjest Madam Felle]

Seperasjonstiden er jo tenketiden, og det er jo det du holder på med. Foruten at du har funnet noe som frister mer enn det gamle. Du kan jo bruke litt tid på det, og ikke fortelle det før seperasjonstiden er over.

Syns heller ikke du bør blande inn barna så tidlig som dette, for de har sikkert mer enn nok med å takle at mamma og pappa ikke bor sammen lengre. Hun bør ikke presenteres for de som enn venn heller, for barn forstår mye mer enn det du tror.

Ta tiden til hjelp, og forhast deg ikke med det ene eller det andre. Det kan jo hende denne nye bare er spennende nå, men at du vil finne ut at det er hos familien din du hører hjemme. Da er det dumt å legge alle kortene på bordet med en gang. Bruk tiden du har, og tenk nøye igjennom tingene. For dette gjelder ikke bare deg, men barna også.

[Dreyer]

Det vil jo vises etterhvert da....

Så da må du kanskje være raskt ute med informasjon, hvis du vil at den eks skal være av de første til å få vite dette. Og jeg tror nok at hun vil sette pris på å få vite dette direkte av deg, istedet for at hun skal høre det av andre eller siden høre at dette visste andre før henne.

MEN, det er ikke din kones reaksjon du skal tenke mest på, men dine barn! Har du et godt forhold til din kone så bør du alliere deg med henne mht å fortelle barna.

Jeg har vært i en lignende situasjon, ble gravid to mndr etter at jeg traff kjæresten min (dog ti år etter at jeg ble skilt). Da hadde jeg - som deg - plutselig TO ting å fortelle min tenåringssønn: At mamma hadde fått seg kjæreste (hadde aldri skjedd før) og at han skulle få et lite søsken (heller aldri skjedd før). Han ble heldigvis bare glad for det.

For deg blir det nok verre siden det er så kort tid siden skilsmissen. Det blir mye nytt på kort tid. Men skjedd er skjedd, og jeg skjønner at du er gru-spent på reaksjonen fra din familie. Ønsker deg lykke til, du skal se det går bra.

[Gjest Camping-Rune ?]

Dette høres camping ut..Litt Rune Rudberg over det.

Hvordan kan du finne på å møte en dame så tidlig etter et brudd? Hvordan er det mulig?

Hvordan kunne du finne på å gjøre henne gravid så fort?! Hva med kondomer- hørt om det?

Hvordan kunne du la din datter hilse på din nye "venn" SÅ tidlig i denne livskrisen dette kanskje er for henne???!!!

Det lyser av kunnskapsløshet her!! :evil: :evil: :evil:

[Lisemor]

Du burde nokk fortelle om den nye dama di snart.Bedre hun hører det fra deg og ikke døtrene dine. Men det viktigste er jo hvordan døtrene dine reagerer.

Graviditeten kan du fortelle om senere,men ikke vent for lenge.

Har ingen erfaring (heldigvis)så om rådene er så gode???

Lykke til i alle fall.

[Dreyer]

Hvordan kan du finne på å møte en dame så tidlig etter et brudd? Hvordan er det mulig?

Hvordan kunne du finne på å gjøre henne gravid så fort?! Hva med kondomer- hørt om det?

teite teite spørsmål!

Hjelper ikke noenting å svare på dette nå - skjedd er skjedd.

Så spar deg!

[Gjest gjest i dag]

Helt enig i at man ikke bør blande barna inn i et så nytt forhold. Til mitt forsvar så har min kone mange guttevenner, dette er bare vennskap og ikke mer...., dette har aldri barna reagert på. Men jeg har vært forsiktig hele tiden, med tanke på barna.

Det som er ille er jo at seperasjon er tenkepause og jeg er ikke klar for et nytt forhold og i hvertfall ikke barna som er 3.5 og 7 år....

Og slettes ikke et nytt barn inn i det hele!!! men selvgjort er velgjort, så en får bare være mann nok til å ta det som måtte komme fremover.

Takk for respons!!!!

[Gjest Anonymous]

Hvis den nye "vennen" din/dama er gravid, og du har sagt til henne at du ikke vil ha et forhold til henne, hvorfor i all verden vil hun ha en baby da?

Kan hun ikke bare ta abort?

Herregud, for en situasjon. Typisk endel menn å ikke klare å være alene- men må ha seg med første og beste dame de ser. Da blir det uønskede barn ut av det også!

Ikke tenk med pik*** tenk med din fornuftige(?) hjerne.

Stakkars barna dine som vokser opp med en mor som har "mange guttevenner" og en så useriøs far.

:evil: :evil:

[Gjest gjest nå]

Det er klart at jeg ikke er stolt over denne situasjonen jeg er i....

Når det gjelder min kone, så er dette venner hun har hatt i gjennom oppveksten, så en kan jo ikke be henne droppe dem pga av at de er menn..he he

Barna har taklet dette fint i alle år. Er det så urimelig at vi har venner av motsatt kjønn??? selv om man er gift og har barn?

[Lisemor]

Hvis den nye "vennen" din/dama er gravid, og du har sagt til henne at du ikke vil ha et forhold til henne, hvorfor i all verden vil hun ha en baby da?

Kan hun ikke bare ta abort?

Herregud, for en situasjon. Typisk endel menn å ikke klare å være alene- men må ha seg med første og beste dame de ser. Da blir det uønskede barn ut av det også!

Ikke tenk med pik*** tenk med din fornuftige(?) hjerne.

Stakkars barna dine som vokser opp med en mor som har "mange guttevenner" og en så useriøs far.

Useriøst innlegg.

Det går ann å bli gravid på p.piller-spiral-kondom osv.

Det er ikke BARE Å TA ABORT.

Det var ikke første, beste dama,men ei han ble glad i.

Om mor har mange venner så er det flott. Spiller ingen rolle hvilket kjønn disse vennene er.

[Gjest gjest nå]

Jeg har ikke sagt til hun jeg er sammen med nå at jeg ikke vil ha henne.

Jeg er usikker på om det er henne jeg vil tilbringe resten av mitt liv sammen med, da jeg tross alt er separert og....... ja hvem vet hva fretiden vil bringe da? Jeg har dårlig samvittighet både for min fraseparerte kone, barna mine og min kjæreste, men som sagt er dette selvforskyldt og skjedd etter å ha vært sexuelt frustrert i 6 mnd og usikker på det meste i livet....

[Gjest Ta deg sammen]

Jeg synes du skal ta deg sammen!! Jeg synes du skal reise bort til en hytte eller noe- bare komme deg bort litt, for å tenke fornuftig gjennom livet ditt. Du bør forsøke å analysere situasjonen og hva du egentlig vil for deg selv, hun du har gjort gravid og din frseparerte eks-kone.

Nå ren mann er seksuelt frustrert (slik du sier du var), kan han finne på mange andre ting enn å ha seg med en og gjøre henne gravid i separasjonstiden. Så respektløst overfor eks-konen og barna også!

Du høres noe rotløs ut, og typisk en av disse mennene som det aldri er noe ordentlig greie på. Uten ryggrad.

Det er forresten ikke så mye man kan gjøre med sånne som deg. Mange av dere finner aldri ut av hva dere vil her i livet- eller hvem dere er.

Får håpe det går bra med barna dine- det er nytteløst å gi moralprekener til deg for du er for gammel til å lære nye moralske aspekter og forbedres.

[Gjest gjest nå.]

Vet at jeg ikke mangler ryggrad, det er helt sikkert. Det er greit å få luftet slike ting på KG, da mange her inne har mye livserfaring.

Jeg har altid stilt opp for barna mine, da jeg har delt omsorg for dem og er en ordentlig omsorgsperson!

Når man har slitt i 1 1/2 år med et ekteskap og det har resultert i seperasjon, så er det vel i grunnen ikke så merkelig at man kan falle for fristelsen for å føle litt begjær og elskov igjen??

[punkyB]

Når man har slitt i 1 1/2 år med et ekteskap og det har resultert i seperasjon' date=' så er det vel i grunnen ikke så merkelig at man kan falle for fristelsen for å føle litt begjær og elskov igjen??[/quote']

Det er vel ingen som har nektet deg å føle litt begjær og elskov MEN det er jo litt urutinert å ikke bruke (skikkelig) prevansjon.

Men som du sier - det er jo lite å få gjort med det hvis ikke abort er et alternativ. Det bør du vel diskutere med kjæresten din. Spesielt hvis du ikke har gjort det helt klart at du er usikker på hele opplegget. Hun tror kanskje at det blir dere to for evig tid?

[Gjest gjest1]

Det jeg ser ut av innleggene dine er at du har stupt inn i et forhold du ikke vet om du vil bli værende i. Grunnen til at du stupte inn i dette forholdet da? Trengte trøst og sex etter seks måneders frustrasjon? Jeg kan forstå at sånt skjer, men det er utrolig tankeløst å gjøre damen gravid på så kort tid. Eller ble du kanskje lurt? Noen kvinner kan være litt fæle sånn... "Joda, jeg er på pillen jeg (bare at nå dropper jeg den resten av denne perioden)" fordi de tror de kan fange deg på den måten.

Ellers vet jeg jo at man kan bli gravid med p-piller, spiral og kondomer, så kanskje dere er helt uten skyld begge to.

Denne nye damen din er kanskje ikke så gjennomtenkt heller? Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg aaaaldri ville gått inn i noe seriøst forhold til en mann som var nyseparert! Røde varsellamper blinker i fleng bare ved å høre om det!

Det du må gjøre er å snakke med din nye kjæreste først og fremst og legge alle kortene på bordet til henne. Få avklart med henne at du faktisk ikke er sikker på om du vil dele livet ditt med henne, deretter hvordan hun forholder seg til å sannsynligvis bli enslig mor for barnet deres. Velger hun allikevel å beholde barnet må du fortelle din fraseparerte kone om det. Så enkelt er det faktisk. Ungene er så små at de godtar hva som helst bare de får en skikkelig forklaring på hva som skjer, og at dere beholder vennskapet og tanken på at dere to er barnas familie - uansett!

[Gjest gjest nå...]

Tror at det ordner seg dette, men usikkerheten er verst.

Kjæresten er av den sjalue typen og tror at jeg og min kone fortsatt har oss litt nå og da.... Da er det merkelig at hun vurderer å beholde barnet, spør du meg... hmmm.

Fortalte kona om dette nå i ettermiddag og hennes reaksjon var vel som jeg hadde regnet med, hun er skuffet og lei seg, men sier at en får gjøre det beste ut av det. Litt godt å få sagt det også da, bedre at hun får vite det fra meg enn andre da....

Ser at mange her har sterke reaksjoner på innelggene mine, kan til dels forstå det, men er det så sjelden slike ting skjer da?

Jeg ser ikke på dette som utroskap i den forstad og jeg kjenner faktisk andre ektemenn som har fått barn utenom ekteskapet pga utroskap og er ikke det værre?

[Gjest Anonymous]

Godt det ordnet seg der.

Har da 2 jenter å fortelle at du skal ha barn med en annen dame som du ikke lenger vil ha.

[Gjest gjest1]

Er man separert så er man jo det, og de fleste blir vel ikke sammen igjen, men tar skrittet ut og skiller seg. Ikke noe rart i så måte. Det rare og ubetenksomme er jo denne graviditeten, men du har ikke sagt noe om hvorvidt det var et uhell eller om det var uforsiktighet.

Du har jo såvidt jeg kan se heller ikke sagt til kjæresten din at du ikke tror du vil dele livet med henne - og en annen ting er at det er vel litt tidlig å si uansett om du hadde vært singel eller som nå; separert?

[Gjest Phair]

Kjære "Gjest nå". Mennekser er så utrolig raske til å dømme andre mennesker. Fordi du har handlet annerledes enn de selv. Ikke ta det til deg. Og det står vel ikke ved lov at man ikke skal ha en ny seksualpartner i seprasjonstiden, i mine øyne har du ikke gjort noe "galt". Det som er synd er jo at kjæresten din er blitt gravid, noe som du ikke ønsker. Men dere er to om det, og det ansvaret som følger må du da ta.

Jeg synes det var bra at du fortalte din eks kone om henne, ser ingen grunn til å vente. Når det gjelder barna, så bør du gå saaakte frem. Jeg ønsker deg uansett lykke til videre.

[Joplaya]

Skjønner deg ikke helt jeg... Du kaller henne kjæresten din. Men du har sagt til henne du ikke vil ha henne? Og det virker som du har veldig dårlig samvittighet overfor din kone. Sikker på du er ferdig med ekteskapet? Ikke rart denne nye "kjæresten" din er sjalu, det hadde jeg også vært.

Og du skjønner ikke hvorfor hun vil beholde barnet... Det er snakk om et BARN kjære deg. Ikke alle som vil kvitte seg med noe som lever inni seg bare fordi den som befruktet henne er en tosk.