Avslutte venneforhold

[AnonymBruker]

Har sett meg lei av å bli behandlet dårlig av såkalte venner. De tar bare kontakt når de ønsker det og møtes bare når de har absolutt ingen andre å være med.

Jeg har delt mye personlig med de, men nok er nok. Jeg vil ikke være desperat lenger. Jeg kan overleve uten deres ''vennskap'', men jeg vet ikke hvordan jeg burde avslutte venneforholdet. Bare å slutte å ta kontakt og slette dem fra FB? Slutte å svare på meldinger... jeg har lenge hatt lyst til å si noe til dem, men de kommer bare til syntes at jeg er enda mer patetisk enn de de allerede antageligvis mener om meg. Har gjort det en gang før med en av dem, og jeg fikk bare piss preik om hvor viktig jeg var i livet hennes, men hun viser det ikke.

Anonymous poster hash: 73167...c8e

[ekkoet]

Hvis de tar kontakt sjeldent er det jo bare å si at det ikke passer de få gangene de tar kontakt. Så løser det seg selv. Du trenger ikke slutte å svare på meldinger, men bruk gjerne litt lang tid.

[AnonymBruker]

Du kan ikke kreve tid fra vennene sine, slikt kommer og går. Hvis jeg hadde dumpet venner hver gang de ikke hadde tid til meg, hadde jeg vært venneløs i dag.

"De tar bare kontakt når de ønsker det"? Hva mener du, skal de ta kontakt når de ikke ønsker det? Har du lyst til å være ne pliktvenn, en man bare MÅ ringe en gang i uken, hvis ikke så er det slutt på vennskapet? Ta deg sammen... Vennskap er basert på at man henger sammen når man har lyst til det.

Møtes bare når de har absolutt ingen andre å være sammen med, hva vet du om det? Det ER vanskelig å opprettholde vennskap. Særlig hvis du ikke passer med andre venner de har. Jeg har et par venninner som er slik, jeg er glad i dem men siden de ikke passer inn sammen med andre venner så henger vi lite sammen til vanlig.

Anonymous poster hash: 3632c...5b0

[Gjest Gjest]

Hvis de tar kontakt sjeldent er det jo bare å si at det ikke passer de få gangene de tar kontakt. Så løser det seg selv. Du trenger ikke slutte å svare på meldinger, men bruk gjerne litt lang tid.

Godt forslag.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, og det beste er å bare fjerne dem fra livet ditt.. Slett de på facebook, hvis det plager deg å ha dem der.. slutt å svar på meldinger som kunn omhandler en invitasjon i siste liten! Du kan svare på meldinger, hvor de lurer på hva som skjer, for da bryr de seg jo om deg!

Anonymous poster hash: 541e1...0db

[Nuttery]

Mitt beste tips: Sakte men sikkert slutt å svar på meldinger, ikke ta kontakt. Ikke slett de på facebook da du bare virker bitter. Når du møter på de i virkeligheten (om du gjør det) sier du bare du er veldig opptatt og må nesten gå videre

Hvis det er sånn du sier vil vennskapene dø ut sakte men sikkert på den måten.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha slettet de fra facebook, da viser du at du er veldig lei deg eller veldig sur. Personlig har jeg bare gitt faen i de såkalte vennene mine. Jeg mener når de driter i deg og ikke viser interesse av å møte deg, så kan du gjøre det samme. Ikke send melding, svar sent på meldinger de sender osv

Anonymous poster hash: 14e58...e3f

[AnonymBruker]

Viser du interesse ovenfor dem da?

Anonymous poster hash: fd830...7b3

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet vennskap opp gjennom årene.

Det som har plaget meg, er hvis jeg merker at jeg er den eneste som tar kontakt over ca 1 år. Da føler jeg at jeg er den eneste som bryr meg om dem i vennskapet, og at de ikke gjør noe for å prøve å holde kontakten med meg, eller å holde seg oppdatert.

Det kan jo hende det har vært en måte for dem å "liste seg ut døra" på, eller at de rett og slett bare ikke har prioritert meg.

Uansett, har jeg da følt for å ta det opp med dem, litt sånn "briste eller bære" situasjon, der jeg har sendt en melding og sagt at jeg synes det er leit at de ikke tar særlig kontakt lengre.

Da har dem fått en mulighet til å enten beklage og gjøre noe med det - eller så har vennskapet blitt avsluttet.

Dessverre ble det i disse tilfellene avsluttet, da vi rett og slett hadde kommet for langt fra hverandre til at interessen hos dem var der for å kjempe for vennskapet, eller å ha "pliktsamtaler" på telefonen, som en annen her oppe nevnte.

Å holde et vennskap ved like krever næring. Begge må gi og ta. I perioder kan man trenge vennnene sine mer enn andre ganger. Det viktigste er at man holder en slags gjensidig og stabil kontakt.

Å ha venner som tropper opp etter over 1 år og skal "leke" venn, gir meg ingenting. Bekjentskap er ikke nok med folk man krever litt mer av (fordi man har stått hverandre nær tidligere).

Men dette er veldig individuelt, noen er impulsive og synes det er ok å ikke ha så mye kontakt, mens andre trenger mer kontant. Det er jo litt som forhold, det er viktig å finne en man passer sammen med, for å unngå mest mulig konflikt og drama.

Synes det er veldig fint av deg å tenke over det, og jeg ville nok faktisk ha tatt det opp med dem Da får du enten bekreftet at interessen deres for deg ikke stikker så dypt, eller at de har lyst til å ta opp kontakten igjen.

Anonymous poster hash: 47f6d...b7f

[Gjest Blomsterert]

Du skal ikke prøve å snakke med de en gang til? Du er såret og vil jo helst at de skal bry seg mer. Du tenker de syns du er patetisk, hvor får du det i fra?

Hvis det er sånn at de virkelig ikke bryr seg, så kan du jo bare henge med de når d u ikke har annet å gjøre? Eller kutt dem bare ut.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk slettet noen fra facebook, og dette var for å nettopp illustrere at jeg var både skuffet og "sur".

Dette gjaldt venner som tidligere hadde stått meg svært nær, men som hadde kuttet kontakten mer og mer og mer.

Til slutt ble det for dumt, og det var bare jeg som krampeaktig prøvde å holde liv i vennskapet.

Da var det faktisk godt å sette foten ned, og si "neivel", og slette dem fra facebook.

Jeg følte iallfall at jeg fikk slått litt fra meg, fordi jeg hadde vært frustrert, lei meg, og irritert over lang tid, og også prøvd å ta det opp med dem.

Så jeg synes ikke det nødvendigvis er dumt å slette folk fra facebook i alle tilfeller.

Det gir et lite varsel til dem om at noe er feil, og at de enten må ta kontakt med deg for å ordne opp, eller så er det "over".

Dessuten: Jeg hadde virkelig ikke noe til overs for at de skulle kunne følge meg på facebook, se bilder og statuser, uten å ta kontakt i virkeligheten. Jeg hadde faktisk høyere krav til relasjonen enn som så.

Så når de ikke vil ha kontakt i virkeligheten lengre, så kan de glemme å få stille nysgjerrigheten sin på facebook.

Syntes også dette var lurt, for når de ikke kan se deg på facebook lengre, så blir de kanskje mer nysgjerrige og innser at de faktisk må plukke opp telefonen for å høre hvordan det går med deg.

Sier ikke at dette er det rette å gjøre i alle tilfeller, men det føltes rett i mitt tilfelle. Og det handler mye om hva slags vennskap man tidligere har hatt, hva man kan forvente. Det er forskjell på perifere studiekamerater og nære barndomsvenner f.eks.

Anonymous poster hash: 47f6d...b7f

[Babi]

Jeg hadde ei venninne som var så utrolig pågående. Ringte meg i hytt og pine og snakket da gjerne i en time eller to om gangen. Etterhvert sluttet jeg å ta tlf eller sendte mld om at jeg var opptatt eller det passet ikke å snakke. så gikk vi over i mld og til slutt ble kontakten mindre og mindre. Hun bor langt unna så jeg risikerer ikke å møte på henne ihvertfall.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne som var så utrolig pågående. Ringte meg i hytt og pine og snakket da gjerne i en time eller to om gangen. Etterhvert sluttet jeg å ta tlf eller sendte mld om at jeg var opptatt eller det passet ikke å snakke. så gikk vi over i mld og til slutt ble kontakten mindre og mindre. Hun bor langt unna så jeg risikerer ikke å møte på henne ihvertfall.

Er det ikke det venner er for da? Jeg hadde vært glad for en slik venn, du kunne jo bare sagt det som det er, at det passer dårlig å snakke lenge. Koselig med venner som tar kontakt.

Anonymous poster hash: 14e58...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 20 Apr 2014 - 00:25, said:

Har sett meg lei av å bli behandlet dårlig av såkalte venner. De tar bare kontakt når de ønsker det og møtes bare når de har absolutt ingen andre å være med.

Jeg har delt mye personlig med de, men nok er nok. Jeg vil ikke være desperat lenger. Jeg kan overleve uten deres ''vennskap'', men jeg vet ikke hvordan jeg burde avslutte venneforholdet. Bare å slutte å ta kontakt og slette dem fra FB? Slutte å svare på meldinger... jeg har lenge hatt lyst til å si noe til dem, men de kommer bare til syntes at jeg er enda mer patetisk enn de de allerede antageligvis mener om meg. Har gjort det en gang før med en av dem, og jeg fikk bare piss preik om hvor viktig jeg var i livet hennes, men hun viser det ikke.

Anonymous poster hash: 73167...c8e

skjønner deg godt, har kvittet meg med mange 'venner' som utnyttet meg og var energi tappere. Ikke gjør noe dramatisk, bare fade dem ut. De få gangene de tar kontakt, svarer du tregt, og sier bare at det ikke passer. Det blir løst uten at u trenger å gjøre noe mer. Synes kun du skal si noe hvis de ved en senere anledning spør hvorfor du plutselig ALDRI har tid. Da kan du jo svare at du ikke føle vennskapet var noe bra for deg. Anonymous poster hash: 99694...479

[AnonymBruker]

Jeg har to venner som jeg lurer på om har slått opp med meg..... og jeg har så få venner at jeg ikke tørr å avslutte......

Anonymous poster hash: e25c0...85f

[AnonymBruker]

Folkens, snakk med menneskene rundt dere! Man må ha god kommunikasjon for at forholdet skal være positivt for alle parter. Si i fra hva dere er misfornøyde med og hva dere trenger. Om den andre ikke er interessert i å kommunisere får dere si i fra på en ordentlig måte at dere ikkevlenger kan være venner.

Anonymous poster hash: 683de...322

[Gjest Gjest]

Jeg har to venner som jeg lurer på om har slått opp med meg..... og jeg har så få venner at jeg ikke tørr å avslutte......

Anonymous poster hash: e25c0...85f

Du, det er bedre å ikke ha venner enn å ha dårlige venner.

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym.

Huff, jeg har avsluttet et "vennskap" for første gang i mitt liv nå. Dette var en som tappet meg for all energi, jeg bare gikk og grudde meg til vi skulle møtes. Hun er arrogant og nedlatende og brukte meg som et mål for egen frustrasjon. Var hun ikke helt i slag kunne hun hånle av meg, himle med øynene og kverulere på alt jeg sa. Hun kom ofte med små beregnende stikk der hun visste det gjorde mest vondt.

Jeg har ikke tall på alle timene jeg har sittet og ventet på henne, hun var kronisk sen. "Måtte bare, skulle bare..." Noen ganger sendte jeg sms eller ringte for å spørre hvor hun ble av, men hun svarte aldri.

Dessuten har vi helt ulike verdier. Hun er opptatt av ting og status og er litt av en golddigger, jeg bryr meg ikke om sånt.

Når vi møttes stilte jeg meg inn på hennes frekvens og lot alt handle om henne. Jeg kunne ikke betro meg til henne, for jeg fikk gjerne alt i fleisen senere.

Jeg kan ikke begripe hvorfor jeg aldri satte ned foten tidligere, men jeg var for snill. Tenkte at hun hadde det vel trasig og så måtte jeg vel bare godta at hun var sånn. At jeg selv stod oppe i en forferdelig situasjon privat tenkte ikke hverken hun eller jeg på. Jeg lot henne bare undertrykke meg.

Men plutselig sa det stopp. Jeg klarte ikke å se det mennesket for mine øyne mer, og faset ut å svare på meldinger. Desssuten la jeg henne til på blokkerte anrop i telefonen min. Jeg vet at hun har sagt til en felles bekjent at jeg nok er misunnnelig på henne. Jaja, hun får bare tro det, jeg gidder ikke mer. Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne være et sånt nek, og føler meg mer og mer fri.

Anonymous poster hash: 7019f...1be

[AnonymBruker]

Du kan ikke kreve tid fra vennene sine, slikt kommer og går. Hvis jeg hadde dumpet venner hver gang de ikke hadde tid til meg, hadde jeg vært venneløs i dag.

"De tar bare kontakt når de ønsker det"? Hva mener du, skal de ta kontakt når de ikke ønsker det? Har du lyst til å være ne pliktvenn, en man bare MÅ ringe en gang i uken, hvis ikke så er det slutt på vennskapet? Ta deg sammen... Vennskap er basert på at man henger sammen når man har lyst til det.

Møtes bare når de har absolutt ingen andre å være sammen med, hva vet du om det? Det ER vanskelig å opprettholde vennskap. Særlig hvis du ikke passer med andre venner de har. Jeg har et par venninner som er slik, jeg er glad i dem men siden de ikke passer inn sammen med andre venner så henger vi lite sammen til vanlig.

Anonymous poster hash: 3632c...5b0

Kreve tid? Beklager, men er det så mye å be om at en person som skal være vennen min skal ønske å finne på noe mer enn 1.-3 ganger i løpet av 3 måneder? Jeg syntes ikke at det er mye å forlange at man har jevnlig kontakt. Dette er personer om jeg har delt mye personlig med og jeg har vist dem at jeg setter pris på dem ved å kjøpe dem fine gaver når de har bursdag, ved å oppfordre til å treffes osv. Det gjør vondt og det føles som de bare slenger alt i ansiktet på meg når de ikke viser noen interesse i meg.

Den ene venninna mi er et sosialt vesen som er 100 % alltid med hennes andre venner (ja, jeg ser det via. facebook oppdatteringer) mens den andre sender meg morsomme snapchats hvor hun er ofte avbildet med hennes andre venner. Den ene har også sagt til meg en gang at hun tok kontakt med meg fordi alle hennes andre venner er bortreist - og ja, det gjorde vondt.

Jeg har vært i samme situasjon, og det beste er å bare fjerne dem fra livet ditt.. Slett de på facebook, hvis det plager deg å ha dem der.. slutt å svar på meldinger som kunn omhandler en invitasjon i siste liten! Du kan svare på meldinger, hvor de lurer på hva som skjer, for da bryr de seg jo om deg!

Anonymous poster hash: 541e1...0db

Jeg vurderer dette...

Mitt beste tips: Sakte men sikkert slutt å svar på meldinger, ikke ta kontakt. Ikke slett de på facebook da du bare virker bitter. Når du møter på de i virkeligheten (om du gjør det) sier du bare du er veldig opptatt og må nesten gå videre

Hvis det er sånn du sier vil vennskapene dø ut sakte men sikkert på den måten.

Ja, det er jo dette jeg tenkte å gjøre, men det frister å bare slette dem så de kan lure på hva som har hendt.

Viser du interesse ovenfor dem da?

Anonymous poster hash: fd830...7b3

Ja. Tydeligvis. Det er derfor jeg reagerer så negativ

Jeg har avsluttet vennskap opp gjennom årene.

Det som har plaget meg, er hvis jeg merker at jeg er den eneste som tar kontakt over ca 1 år. Da føler jeg at jeg er den eneste som bryr meg om dem i vennskapet, og at de ikke gjør noe for å prøve å holde kontakten med meg, eller å holde seg oppdatert.

Det kan jo hende det har vært en måte for dem å "liste seg ut døra" på, eller at de rett og slett bare ikke har prioritert meg.

Uansett, har jeg da følt for å ta det opp med dem, litt sånn "briste eller bære" situasjon, der jeg har sendt en melding og sagt at jeg synes det er leit at de ikke tar særlig kontakt lengre.

Da har dem fått en mulighet til å enten beklage og gjøre noe med det - eller så har vennskapet blitt avsluttet.

Dessverre ble det i disse tilfellene avsluttet, da vi rett og slett hadde kommet for langt fra hverandre til at interessen hos dem var der for å kjempe for vennskapet, eller å ha "pliktsamtaler" på telefonen, som en annen her oppe nevnte.

Å holde et vennskap ved like krever næring. Begge må gi og ta. I perioder kan man trenge vennnene sine mer enn andre ganger. Det viktigste er at man holder en slags gjensidig og stabil kontakt.

Å ha venner som tropper opp etter over 1 år og skal "leke" venn, gir meg ingenting. Bekjentskap er ikke nok med folk man krever litt mer av (fordi man har stått hverandre nær tidligere).

Men dette er veldig individuelt, noen er impulsive og synes det er ok å ikke ha så mye kontakt, mens andre trenger mer kontant. Det er jo litt som forhold, det er viktig å finne en man passer sammen med, for å unngå mest mulig konflikt og drama.

Synes det er veldig fint av deg å tenke over det, og jeg ville nok faktisk ha tatt det opp med dem Da får du enten bekreftet at interessen deres for deg ikke stikker så dypt, eller at de har lyst til å ta opp kontakten igjen.

Anonymous poster hash: 47f6d...b7f

De vet at jeg ikke har mange venner og lite å gjøre på fritiden, og at jeg har følt meg ensom i noen perioder. Ekte venner tar dette til seg og gjøre noe for at den andre skal føle seg bedre. Det er et godt poeng du kom med - den ene venninna mi er ikke så opptatt av fysisk kontakt for å holde vennskapet i livet så takk for svaret ditt. Fikk meg til å tenke litt

Du skal ikke prøve å snakke med de en gang til? Du er såret og vil jo helst at de skal bry seg mer. Du tenker de syns du er patetisk, hvor får du det i fra?

Hvis det er sånn at de virkelig ikke bryr seg, så kan du jo bare henge med de når d u ikke har annet å gjøre? Eller kutt dem bare ut.

Nei. Har prøvd dette før...De har aldri sagt at de syntes synd på meg, men de har gitt uttrykk for at de vet at jeg har få venner. Det kan jo være noe jeg innbiller meg, men jeg føler i hvertfall at syntes det. Kan bare ikke begrunne hvordan

Jeg har faktisk slettet noen fra facebook, og dette var for å nettopp illustrere at jeg var både skuffet og "sur".

Dette gjaldt venner som tidligere hadde stått meg svært nær, men som hadde kuttet kontakten mer og mer og mer.

Til slutt ble det for dumt, og det var bare jeg som krampeaktig prøvde å holde liv i vennskapet.

Da var det faktisk godt å sette foten ned, og si "neivel", og slette dem fra facebook.

Jeg følte iallfall at jeg fikk slått litt fra meg, fordi jeg hadde vært frustrert, lei meg, og irritert over lang tid, og også prøvd å ta det opp med dem.

Så jeg synes ikke det nødvendigvis er dumt å slette folk fra facebook i alle tilfeller.

Det gir et lite varsel til dem om at noe er feil, og at de enten må ta kontakt med deg for å ordne opp, eller så er det "over".

Dessuten: Jeg hadde virkelig ikke noe til overs for at de skulle kunne følge meg på facebook, se bilder og statuser, uten å ta kontakt i virkeligheten. Jeg hadde faktisk høyere krav til relasjonen enn som så.

Så når de ikke vil ha kontakt i virkeligheten lengre, så kan de glemme å få stille nysgjerrigheten sin på facebook.

Syntes også dette var lurt, for når de ikke kan se deg på facebook lengre, så blir de kanskje mer nysgjerrige og innser at de faktisk må plukke opp telefonen for å høre hvordan det går med deg.

Sier ikke at dette er det rette å gjøre i alle tilfeller, men det føltes rett i mitt tilfelle. Og det handler mye om hva slags vennskap man tidligere har hatt, hva man kan forvente. Det er forskjell på perifere studiekamerater og nære barndomsvenner f.eks.

Anonymous poster hash: 47f6d...b7f

Ja, den følelsen av å slette dem fra livet mitt og sende dem et budskap.

Jeg hadde ei venninne som var så utrolig pågående. Ringte meg i hytt og pine og snakket da gjerne i en time eller to om gangen. Etterhvert sluttet jeg å ta tlf eller sendte mld om at jeg var opptatt eller det passet ikke å snakke. så gikk vi over i mld og til slutt ble kontakten mindre og mindre. Hun bor langt unna så jeg risikerer ikke å møte på henne ihvertfall.

Stakkar...

Jeg har to venner som jeg lurer på om har slått opp med meg..... og jeg har så få venner at jeg ikke tørr å avslutte......

Anonymous poster hash: e25c0...85f

Kjenner meg igjen her...

Folkens, snakk med menneskene rundt dere! Man må ha god kommunikasjon for at forholdet skal være positivt for alle parter. Si i fra hva dere er misfornøyde med og hva dere trenger. Om den andre ikke er interessert i å kommunisere får dere si i fra på en ordentlig måte at dere ikkevlenger kan være venner.

Anonymous poster hash: 683de...322

Har allerede tatt det opp...

TS

Anonymous poster hash: 73167...c8e

[Babi]

Er det ikke det venner er for da? Jeg hadde vært glad for en slik venn, du kunne jo bare sagt det som det er, at det passer dårlig å snakke lenge. Koselig med venner som tar kontakt.

Anonymous poster hash: 14e58...e3f

Jo jeg sa ifra, og var imøtekommende hele veien. Men hun bare fortsatte og fortsatte. Var hun som til slutt kuttet meg ut