Personlighet - Ta det som det kommer ?

[Gjest Coolaid]

Leser her inne, tråd etter tråd, om hva som kreves av en mulig partner eller den partneren dere har. Partneren skal ha et bestemt utseende, gjøre sånn og slik i sengen, tjene innenfor en viss sum, ha en viss utdannelse og vet ikke hva. Listen over kravene til en partner er kjempelang.

Folkens, hva med å bli kjent med en person på grunnlag personligheten og ta det som det kommer ? Legge kravstorheten til siden ? Eller er det gammeldags ?

[Gjest Tris]

Det er ikke alle som har de samme kravene. Tar du alle kravene du leser og fører det opp kan det bli en lang liste ja, men hvert enkelt menneske har ikke en 500 siders bibel med krav. Og det er jo personligheten det gjelder i bunn og grunn.

+ praktiske hensyn.

[AnonymBruker]

Nå kommer det en del damer som spiller uskyldigheten selv, og later som de ikke skjønner hva det snakkes om. De er da ikke kravstore????

Anonymous poster hash: f4f1e...510

[AnonymBruker]

Det plager deg så mye at du må lage en tråd om det? La kvinner velge hvilke menn de vil, og ha hvilke kriterier de vil.

Anonymous poster hash: 99408...2bc

[Cathrine88]

Nå kommer det en del damer som spiller uskyldigheten selv, og later som de ikke skjønner hva det snakkes om. De er da ikke kravstore????

Anonymous poster hash: f4f1e...510

Ja da, det må selvsagt være fordi vi spiller uskyldige. Det kan umulig være fordi vi faktisk ikke kjenner oss igjen.

TS nevner forøvrig ikke kjønn.

Jeg kan like gjerne sitere det jeg skrev i den andre tråden om kravstore kvinner for å svare på spørsmålet.

En man finner fysisk og mentalt tiltrekkende, har kjemi med og deler noenlunde samme verdier og holdninger med. Det er kravene til de fleste jeg jeg kjenner, menn som kvinner.

Det er ikke spesielt kravstort etter min mening.

Endret 19. april 2014 av Cathrine88

[AnonymBruker]

Nei, man kan ikke kjenne seg igjen når man kollektivt sett mangler selvinnsikt. Og Joda, mange menn er kravstore de også.

Anonymous poster hash: f4f1e...510

[Gjest Riskjeks]

Jeg er mye mer kravstor når det gjelder personlighet enn utseende/status... Et pent utseende kan få meg interessert, men har han ikke annet å tilby, forsvinner interessen raskt. Motsatt kan jeg få øynene opp for en mindre attraktiv mann når jeg blir kjent med ham.

[Gjest Coolaid]

Det plager deg så mye at du må lage en tråd om det? La kvinner velge hvilke menn de vil, og ha hvilke kriterier de vil.

Anonymous poster hash: 99408...2bc

Siden du spør. Det plager meg ikke. Selvfølgelig skal man få velge etter de kriterier man selv vil. Innlegget handler om hvilke verdier vi har og hva vi ser etter når vi skal velge partner. Etter å ha lest en del her inne så er det mange "grunne" verdier som vektlegges. Hva med å vektlegge personlighet ? Sjansen for et vellykket forhold blir større da.

[Gjest Tris]

Nå kommer det en del damer som spiller uskyldigheten selv, og later som de ikke skjønner hva det snakkes om. De er da ikke kravstore????

Anonymous poster hash: f4f1e...510

[AnonymBruker]

He he

Anonymous poster hash: f4f1e...510

[Anglofil]

Ja, jeg har gjort det. Og nei, kjæresten min er ikke rik eller en godt betalt jobb, men han er en knakende flott fyr som driver med noe han liker. Det viktigste er faktisk at han er omsorgsfull, snill og har en fantastisk personlighet. Det skal sies, det var viktig for meg at han klarte å forsørge seg selv, men utover har jeg hatt få eller ingen krav.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg kan kanskje virke kravstor, men det eneste kravet jeg egentlig har er at han skal bry seg om meg og i det minste å forstå meg. Da vil jeg gjøre det samme. Resten av kravene har jeg ikke definert - men for min del er det en del ting som skal klaffe. Jeg må jo føle meg tiltrukket av fyren både fysisk og mentalt, og da blir jeg nok kravstor. Økonomi bryr jeg meg overhodet ikke om (jeg klarer meg selv, men har ingen problemer med å dele), det er heller ikke et spesielt utseende jeg går etter. Når det gjelder sex, er det derimot viktig at det klaffer, selv om jeg forsøker å være så fleksibel som mulig.

Jeg skal innrømme at jeg kan være litt kravstor når det gjelder personlighet og sex. Det skal lite til for at jeg faller for noen, men for å få forholdet til å vare har jeg noen krav. Jeg prøver å imøtekomme de kravene jeg får som partner, men jeg skal innrømme at jeg er ingen god kjæreste. Jeg er i overkant selvstendig (selvstendighet er ikke alltid en positiv side) og jeg åpner meg ikke så lett for andre, og jeg behøver en del fleksibilitet. Det jeg også behøver er forståelse for dette og at jeg får tid og rom til å tilpasse meg den nye partneren. Jeg forsøker så godt jeg kan å være en god kjæreste, men jeg trenger rett og slett tid. Så ja, kanskje jeg er kravstor - men uten mine krav, kommer jeg til å slite med å være en god partner. Men jeg har jo selvsagt respekt for den andre partneren og hans krav. Man må jo få stille noen krav - men det kan jo bli i overkant også.

Anonymous poster hash: 5ced3...cb0

[xfce123]

Leser her inne, tråd etter tråd, om hva som kreves av en mulig partner eller den partneren dere har. Partneren skal ha et bestemt utseende, gjøre sånn og slik i sengen, tjene innenfor en viss sum, ha en viss utdannelse og vet ikke hva. Listen over kravene til en partner er kjempelang.

Folkens, hva med å bli kjent med en person på grunnlag personligheten og ta det som det kommer ? Legge kravstorheten til siden ? Eller er det gammeldags ?

Nei, det er ikke gammeldags, men jeg er redd jeg ikke ville blitt fornøyd med dama, eller at jeg hele tiden ville kikket meg rundt. Hvis ikke den seksuelle tenningen er 100%, og det kommer en dame hvor tenningen er 100%, da vil jeg potensielt måtte dumpe dama. Og jeg syns det er grusomt å dumpe folk. I og med at mange syns jeg er kjekk, så har jeg dumpet og avvist folk en del ganger. Og jeg syns ikke det er like enkelt som mange jenter brutalt dumper menn. Jeg syns det er forferdelig. Er utseendet bra, sexen bra, og du kjenner personligheten sånn halvveis, da kan man prøve. Da er risikoen minst mulig for at alt går til helvete.

[AnonymBruker]

Ja, enig med ta. Personligheten er det viktigste - og den ender seg lite med tiden etter 25-årsalder.

Personligheten vil også ha noe å si i forhold til yrke, interesser, sosiale forhold m.m.

Anonymous poster hash: 02ecd...282

[Gjest Spirula]

Leser her inne, tråd etter tråd, om hva som kreves av en mulig partner eller den partneren dere har. Partneren skal ha et bestemt utseende, gjøre sånn og slik i sengen, tjene innenfor en viss sum, ha en viss utdannelse og vet ikke hva. Listen over kravene til en partner er kjempelang.

Folkens, hva med å bli kjent med en person på grunnlag personligheten og ta det som det kommer ? Legge kravstorheten til siden ? Eller er det gammeldags ?

Jeg har tydeligvis gått glipp av alle disse trådene om hva som kreves av en partner, men ja, jeg har en rekke krav til mannen min, eller forventninger om du vil, som går ut over personlighet, akkurat som at han han en rekke krav til meg som ikke går på personlighet.

Men utseende, tykkelse på lommebok, utdannelse/yrke, og sengeferdigheter er ikke en del av mine krav til en partner, og er forhåpentligvis ikke en del av kravene min mann har til meg heller.

Vi krever begge å bli behandlet med respekt.

Vi krever begge å kunne leve i et ikke-voldelig forhold, det gjelder både fysisk og psykisk.

Vi krever begge at partneren er trofast.

Ærlighet er også et krav, det samme er å bidra etter evne, både økonomisk og praktisk.

Om jeg tenker mer, har vi sikkert også flere krav, men det var disse jeg kom på i farten.

Dette var krav jeg hadde da jeg ønsket å finne noen å dele livet med, og dette er krav jeg har i samlivet.

Litt off-topic.

Jeg ble kjent med min manns personlighet da vi møttes, og min far godkjente ikke forholdet.

Alt han så var at mannen min ikke hadde jobb, ikke hadde annen inntekt, ikke hadde utdannelse, og at jeg måtte forsørge ham.

Han var den verste partneren min far kunne ønske å se sin datter sammen med.

Min far hadde de krav du nevner på mine vegne, og det førte til splittelse i familien.

Han jobbet aktivt i 20 år med å skille mannen min og meg, og eneste grunnen til at han sluttet med det, var at han døde.

Han tryglet meg om å bli alenemor, han stilte ultimatum om at han ikke ville snakke med meg før jeg hadde skilt meg fra mannen min, han gjorde unevnelige ting for å få meg til å gå.

Han ønsket å se meg med med en annen, en som hadde millitær utdannelse, tjente gode penger, var pen, og kom fra en god familie.

Det han ikke brydde seg om, men som han veldig godt visste, var at denne mannen også var notorisk utro, at han behandlet meg respektløst, og at det var derfor jeg gjorde det slutt.

Jeg er enig med deg i at utseende, tykkelse på lommebok, og sengeferdigheter er krav som bør komme langt ned på listen over krav en stiller til sin partner, om de i det hele tatt bør være der, men krav ut over personlighet ser jeg ikke nødvendigvis på som negativt.

Endret 20. april 2014 av Spirula

[Jade]

Krav #1: Kjærlighet

Krav #2: Han må være snill (og trofast, osv)

Krav #3: Han må være intelligent

Krav #4: Vi må ha kompatibel humor