hvordan lære meg å kommunisere godt?

[AnonymBruker]

sliter med kommunikasjon når det kommer til ting jeg gruer meg for å snakke om, det kan være alt fra en diskusjon med venner eller et ubehagelig tema med en kjæreste.

jeg har alltid vært sånn.... ordene stopper liksom i halsen min å jeg klarer rett og slett ikke si noe face 2 face! det irriterer meg, og er utrolig slitsomt. eksen min forsto meg godt, så av og til skrev jeg melding med han når han var borte isteden for å snakke, noe som funket bra for vår del. men jeg kan jo ikke være sånn for alltid!!

har dere noen gode råd for å bli kvitt denne redselen? helst konstruktive svar å ikke sånne "mann deg opp" svar, for det er jævlig vanskelig å ha det sånn....

Anonymous poster hash: 43e4e...162

[AnonymBruker]

Vær ærlig med den du snakker med; fortell at du syns denne typen kommunikasjon er vanskelig. Er dere på "nett" slik du og kjæresten din var vil personen forstå, og forhåpentligvis forsøke å hjelpe.

Hvis du sliter med kommunikasjon ellers vil jeg anbefale deg å lese om "aktiv lytting". Når du lærer deg dette, kan du kommunisere m ALLE!!!

Anonymous poster hash: c8bb3...60a

[AnonymBruker]

Vær ærlig med den du snakker med; fortell at du syns denne typen kommunikasjon er vanskelig. Er dere på "nett" slik du og kjæresten din var vil personen forstå, og forhåpentligvis forsøke å hjelpe.

Hvis du sliter med kommunikasjon ellers vil jeg anbefale deg å lese om "aktiv lytting". Når du lærer deg dette, kan du kommunisere m ALLE!!!

Anonymous poster hash: c8bb3...60a

aktiv lytting? er det en bok eller noe jeg bare googler? jeg haaater å si såre ting om meg selv så er ganske få som veit det (eller ingen). så jeg blir ofte sett på som en sterk person som ikke lar meg vippe av pinnen, men sannheten er jo at jeg lider når jeg kommer i sånne situasjoner hvor jeg skulle klart å argumentere for meg selv.

Anonymous poster hash: 43e4e...162

[AnonymBruker]

sliter med kommunikasjon når det kommer til ting jeg gruer meg for å snakke om, det kan være alt fra en diskusjon med venner eller et ubehagelig tema med en kjæreste.

jeg har alltid vært sånn.... ordene stopper liksom i halsen min å jeg klarer rett og slett ikke si noe face 2 face! det irriterer meg, og er utrolig slitsomt. eksen min forsto meg godt, så av og til skrev jeg melding med han når han var borte isteden for å snakke, noe som funket bra for vår del. men jeg kan jo ikke være sånn for alltid!!

har dere noen gode råd for å bli kvitt denne redselen? helst konstruktive svar å ikke sånne "mann deg opp" svar, for det er jævlig vanskelig å ha det sånn....

Anonymous poster hash: 43e4e...162

Det høres ut som du er redd for å ikke bli hørt hvis du snakker om ting som er sensitivt for deg, eller du er redd for å bli såret eller å ta feil? Det beste er kanskje å prøve å utfordre deg selv litt, selv om det er veldig vanskelig i starten. Men finn også ut av hvilke kamper du er villig til å ta. Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller. Jeg fant ut at jeg var omgitt av folk som sjeldent forstod meg eller lyttet til hva jeg hadde å si, jeg trodde derfor senere at ingen ville akseptere mine meninger og jeg unngikk å si hva jeg mente til alle og ble helt skjelven hvis jeg skulle si hva jeg mente til noen. Jeg ble sintere for hver gang jeg ikke fikk det til. Jeg innså at noen ville ikke lytte uansett, så de har jeg kuttet ut. Begynn i det små med å si ifra om ting, og ikke bli helt fra deg om andre ikke skulle forstå. Bare trekk pusten og stå for det du mener er rett for deg. Jeg vet ikke, men det kan jo handle litt om selvtillit også. Det handler om å være trygg på seg selv men samtidig akseptere at andre har forskjellige meninger. Min erfaring er at folk som respekterer deg lytter også til hva du har å si. Du kan jo analysere om du er slik ovenfor alle, eller om det er noen personer som trigger denne usikkerheten hos deg. Og noen ganger er det faktisk ikke så viktig å si noe, men heller å tenke igjennom hvor mye noe betyr for deg osv. Lykke til

Anonymous poster hash: c31a6...d74

[AnonymBruker]

Har du en person som du stoler på og som du kan øve sammen med? Dere kan feks ha en avtale om at dere skal diskutere noe og krangle på liksom. Ha et signal om når det er pause. Ellers er det en modningsprosess å si hva en mener og å stå for det.

Anonymous poster hash: afc59...4ab

[AnonymBruker]

Det høres ut som du er redd for å ikke bli hørt hvis du snakker om ting som er sensitivt for deg, eller du er redd for å bli såret eller å ta feil? Det beste er kanskje å prøve å utfordre deg selv litt, selv om det er veldig vanskelig i starten. Men finn også ut av hvilke kamper du er villig til å ta. Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller. Jeg fant ut at jeg var omgitt av folk som sjeldent forstod meg eller lyttet til hva jeg hadde å si, jeg trodde derfor senere at ingen ville akseptere mine meninger og jeg unngikk å si hva jeg mente til alle og ble helt skjelven hvis jeg skulle si hva jeg mente til noen. Jeg ble sintere for hver gang jeg ikke fikk det til. Jeg innså at noen ville ikke lytte uansett, så de har jeg kuttet ut. Begynn i det små med å si ifra om ting, og ikke bli helt fra deg om andre ikke skulle forstå. Bare trekk pusten og stå for det du mener er rett for deg. Jeg vet ikke, men det kan jo handle litt om selvtillit også. Det handler om å være trygg på seg selv men samtidig akseptere at andre har forskjellige meninger. Min erfaring er at folk som respekterer deg lytter også til hva du har å si. Du kan jo analysere om du er slik ovenfor alle, eller om det er noen personer som trigger denne usikkerheten hos deg. Og noen ganger er det faktisk ikke så viktig å si noe, men heller å tenke igjennom hvor mye noe betyr for deg osv. Lykke til

Anonymous poster hash: c31a6...d74

Veldig godt skrevet!

Anonymous poster hash: 2dcf2...fe2

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er mye enklere å skrive alt i en ryddig melding eller epost. Men problemene kommer når det er en konflikt, og jeg lar være å forsvare meg eller ikke sier hva jeg egentlig mener. Skjer dette flere ganger " samler det seg opp" i meg og jeg eksploderer i en flom av usammenhengende ord, irrelevante temaer og gjerne tårer. Jeg har funnet ut at det er bedre å bare si det jeg mener på riktig tidspunkt, uavhengig av hva den andre måtte mene/ svare. Så er det " out there"

Om jeg ikke synes det er verdt å diskutere og argumentere for å fremme mitt syn eller få viljen min gjør det ikke så mye. Fordi den andre har hørt meningen min, og om det ikke skulle gå min vei har jeg ihvertfall sagt ifra. Og det bygger seg ikke opp innvendig.

Haha dette ble forferdelig rotete. Og kanskje litt på utsiden av hva TS spurte om. Men jeg har tenkt en del på dette i det siste fordi jeg merket at jeg begynte å bli bitter(? ) når jeg til stadighet føyde meg etter andres ønsker og de trodde at dette var noe jeg også ville.

Anonymous poster hash: 867ec...1db

[AnonymBruker]

Øv deg hjemme på forskjellige situasjoner og tenk ut svar for hver situasjon. F.eks. hvis en kollega har viderefortalt din hemmelighet så har du allerede noen setninger formulert og som du har øvd på å si.

Anonymous poster hash: 3e908...353