Stanse de vansklige diskusjonene på jobb.

[Snuppelure]

Vi har flere ganger pratet om alle som maser om "når skal du ha barn da" her.

Ovenfor familie og venner har jeg klart å stanse dette rellativt greit. Jeg har også akseptert at jeg må innfinne meg med at "resten av verdenen" har og får barn. Og jeg tror jeg er oppriktg flink til å glede meg på andres veien, i alle fall gratulere og smile osv.

Men på jobben synes jeg det er vanskelig. Kolleagar kommer å sier at -nå

er det bare deg igjen, -dette kan virkelig anbefales, -derer er neste par på listen osv.

Disse kommentarene kommer særlig når noen har klart å ta med seg sin trollunge på jobb. Så da får jeg alle spørsmålene og en baby dyttet i fanget. Og akkkurat det synes jeg er mildt sakt jævlig. Det er veldig hyggelig at koleager får / har barn... Men jeg har liksom trodd at jobben skulle være et fristed for slikt mas. Det handler jo ofte om å holde en graviditet hemlig for arbeidsgiver. Mange ville sikkert misunt meg situasjonen hvor arbeidsgiver og kolleager nærmest står klare til å tilpasse min og sin hverdag når jeg blir gravid.

Men akkurat nå er det bare vondt.

[LilleBille]

Hva med å bare si...

Er du sikker på at alle kan få barn da??? Uten å utdype det noe mer..

Det pleier å stoppe munne på de fleste ganske effektivt..

Hadde mas i "mange" år før jeg fikk barn .. så jeg vet hvordan det er .. men det var først da jeg sa det at de tidde still... (selv om de sikkert tisket og visket litt seg i mellom om jeg ikke kunne/ville eller...)

[Usikker]

Synes du skal vise dem hvor vondt du synes det er......... pokkers ta tankeløse mennesker :evil:

Se "stygt" på vedkommende som gjør/sier slike ting - og si klart fra.

"Hva vet du om årsaken til at jeg ikke har barn?"

"Synes du skal tenke deg litt om før du slenger ut slike kommentarer"

Jeg opplevde en slik situasjon på jobb en gang........

I lunsjpausen så slengte en av gutta en kommentar til en av jentene "Hvorfor har ikke du en slik en da" (en kollega var innom med babyen sin). Jenta begynte å gråte - og forlot kantina. Vedkommende som hadde sagt den kommentaren så ut som et ? - og skjønte ikke noe. Da sa en av de andre til han at "hun kan ikke få barn" - og da gikk det opp for vedkommende hva han hadde forårsaket. Han hadde ikke en gang "tenkt tanken" på det.......... og ble lei seg.

Han ba om unnskyldning - og har siden den gang lært seg å "passe kjeften sin".

Dessverre er noen mennesker kort-tenkte - og de må ha beskjed

"i klartekst"

Stå på Snuppelure

Du har ingen plikt på å si mer til andre enn det du selv føler er riktig!

[Gjest Engel, ikke pålogget]

"Er du sikker på at alle vil ha barn?" Eller "Er du sikker på at alle kan få barn?" Eller "Det å få barn er ingen selvfølge." er mine svar når jeg blir lei maset. Nå har vi jo bare akkurat begynt å prøve, men maset har vi hørt i mange år. Før sa jeg bare at vi ikke hadde råd til å få barn ennå, men nå er jeg så irritert over masinga og at folk ikke tenker før de spør at svaret kan bli ganske krasst.

Stå på, folk trenger å bli gjort oppmerksomme på at ikke alt som kan virker som en selvfølge virkelig er en selvfølge...

[Gjest Anonymous]

Kommentaren "Det er faktisk ikke en menneskerett å få barn" eller noen av formuleringene nevnt over av andre her, sagt på en knapp måte uten ytterligere kommentarer pleier å gjøre susen.

Det er utrolig mange ubetenksomme mennesker der ute som faktisk ikke vet bedre fordi de ikke tenker seg om. Og for å hindre at det stadig gjenntar seg den type situasjoner må man noen ganger være litt "krass" så folk rundt skjønner.

Når man er langtidsprøver blir ofte folk sine holdninger og kommentarer en prøvelse og en påkjenning i seg selv, så jeg tror det er viktig å få begrenset det i omfang i den grad man kan.

[Snuppelure]

Poenget er vel at jeg tidligere var flink til å si slike ting som dere nevner her.

Men tema blir bare mer og mer sårt for hver mnd. Og jeg har egentlig ikke lyst til å si noen ting jeg.... tårene sitter veldig løst i øyekroken om dagen. I dag satt jeg 30 min på toalettet å bare gråt. Et par stykker på jobben vet at vi har vært prøvere i over ett år, og det er faktisk litt ok at de vet. Da er det i allefall ikke noen mas når jeg er inne hos dem... :oops: Jeg forstår at det ikke er enkelt å stanse noe uten å si i fra .... men jeg ønsker meg liksom en trylleformel.

[Gjest Anonymous]

Men gir de seg virklig ikke med å mase selv om du hinter frempå at noen faktisk ikke kan få barn?? Da skjønner jeg i så fall at du har det tungt!! :trøste:

Det var ganske mye mas på min jobb også, spesielt når det var mange andre som fikk barn. Og jeg hadde vært så dum å si at jeg ville vente med barn til etter bryllupet. Men det tok oss 1,5 år etter bryllupet før det klaffet. Men jeg sa tidlig fra i spørrerunde at det ikke er alle som kan få barn. Jeg sa det med et visst glimt i øyet, men samtidig såpass "strengt" at de ikke kunne vite om det gjaldt oss eller ei. Men de kjenner meg så godt at de ikke spurte mer.

Jeg har heldigvis også et sterkt psyke, så jeg tok det ikke veldig inn over meg at alle andre fikk det til, bare ikke meg. Men jeg må jo innrømme at det røynet på litt før det endelig klaffet.

Kan jeg få spørre hvor langt dere er i prosessen? Har dere begynt på en utredning? Det kan jo lette litt på presset å komme i kontakt med legen for å sjekke de mest elementere tingene.

Ønsker deg i hvert fall lykke til videre, og beklager at jeg ikke kan komme med så mye mer oppmuntrende og trøstende.

Hilsen Lille meg

[Junebug]

Jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt, Snuppelure. Jeg har inntrykk av at kvinner faktisk er værst på å mase og hinte om barn og graviditet. Selv jobber jeg på kvinnedominert arbeidsplass og det er stort sett bare snakk om barn og graviditet i lunsjen ispedd spørsmål til meg om jeg ikke skal få barn snart. Mannen min jobber bare med menn og får aldri slike sprøsmål, heldiggrisen! Venner og familie har sosiale antenner og spør ikke, men kollegene tar ikke hintet. Som deg opplever jeg også at standardsvarene som blir nevnt ikke får folk til å slutte å spørre. Jeg trodde også at jobb skulle være et fristed, men jeg synes faktisk det er værre på jobb en på fritiden, selvom jeg også har gravide venner.

[Gjest Anonymous]

Er visst veldig heldig med min jobb, for det var heldigvis sjelden at noen tok opp temaet barn før jeg var synlig gravid. Det er en veldig fin arbedisplass med jevnt antall kvinner og menn. Når jeg tenker etter så er det ikke så mange av kollegaene mine som har barn faktisk, enda jeg er yngste der (jeg er i begynnelsen av 30-årene) så det er kanskje forklaringen. Mange enten frivillig eller ufrivillig barnløse hos oss?

Familie, venner og kjente kunne imidlertid være en plage husker jeg (det tok noen år før vi fikk drømmebabyen).

[Gjest Bare innom]

Jeg er forholdsvis ny som prøver...men har lenge visst jeg kom til å slite med å bli gravid, av medisinske årsaker. Jeg jobber til daglig i barnehage, og har ingen problemer med dette. Men stadig vekk, både på jobb og ellers, er det noen tankeløse mennesker som begynner å "mase" om at det er på tide med mine egne barn. Jeg har hele veien vært åpen og ærlig overfor de som kjenner meg godt. Når noen andre spør, kommenterer, eller "maser", har jeg begynt å svare: "Det er IKKE viljen det står på!" Det stopper snakket på de fleste...

[Plonk]

Jeg tilhører dem som ikke synes at resten av verden har noe med det hvis du har problemer med å få barn. Det kan sikkert stoppe munnen på mange hvis du sier noe i retning av at det ikke bare er til å bestille et barn, så kommer det, men da sier du jo samtidig underforstått at du strever litt. Og det er det jo ikke alle som har noe behov for at kolleger og andre ikke-så-nære-bekjente skal vite...

Det beste for å avskjære ethvert oppfølgingsspørsmål er ganske enkelt: "Vet du hva? Det raker deg ikke". For det gjør jo virkelig ikke det. Noen velger å leve uten barn, andre kan ikke få barn, men uansett grunn er det snakk om personlige spørsmål som resten av verden ikke har noe med å grave i.

[Karoline]

Har også fått spørsmålet en del (hundre) ganger, og har kommet til to standarsvar, som stopper videre sprørsmål.

Det ene er "Jobber med saken" - den er det ikke godt å følge opp med spørsmål, dessuten er det helt sant. Forskjellen er bare at vi gjør det på en annen måte enn mange andre.

Det andre er rett og slett å være brutalt ærlig. Fortelle at det er ikke like lett for alle, vi kan faktisk ikke få barn uten hjelp eller noe i den retningen. De aller fleste kjenner en eller annen annen som har det på samme måten, og begynner å fortelle om det.

Dessuten er det å bruke ordene "ufrivillig barnløs" en effektiv stopper, spesielt i forhold til menn.

[Snuppelure]

Den brutale sannhet hat jeg ikke lyst til å strø om meg med. Jeg har ikke lyst til å bli "hu på prøverør". Vil bare at folk ikke skal bry seg med mitt private. Fortalte det til sjefen før sommeren, og angrer faktisk litt på det... Men gjort er gjort.. Nå svarer jeg bare unnvikende på spørsmål som går i rettning småbarn osv.

[Maxine Grey]

Har også fått spørsmålet en del (hundre) ganger, og har kommet til to standarsvar, som stopper videre sprørsmål.

Det ene er "Jobber med saken" - den er det ikke godt å følge opp med spørsmål, dessuten er det helt sant. Forskjellen er bare at vi gjør det på en annen måte enn mange andre.

Det andre er rett og slett å være brutalt ærlig. Fortelle at det er ikke like lett for alle, vi kan faktisk ikke få barn uten hjelp eller noe i den retningen. De aller fleste kjenner en eller annen annen som har det på samme måten, og begynner å fortelle om det.

Dessuten er det å bruke ordene "ufrivillig barnløs" en effektiv stopper, spesielt i forhold til menn.

"Jobber med saken"

synes jeg er en flott måte å si det på.

Det ligger utrolig mye i de tre ordene.

Jeg har både slekt og venner som "ikke har fått barn" når det ellers ville være normalt at de kom, og det er fint å vite om barnløsheten er selvvalgt eller ikke.

Jeg er alltid redd for å si noe sårende, og det å ønske seg barn uten å få, er vondt nok i seg selv.

[Gjest Anonymous]

Jeg har sagt alle de kommentarene, men folk stopper ikke der alikevel. Da får jeg ofte tilbake om vi har problemer og så skal de komme med tips om samleiestillinger som skal hjelpe.

Folk er så nyskjerrige at jeg blir sprø.

Det eneste som funker å si at vi ikke skal prøve før om et års tid. Det har jeg sagt i flere år nå og selvsagt så er det noen som sier at jeg sa det i fjor også, men da sier jeg bare at vi skal flytte først, sambo`n har fått ny jobb så vi skal se hvordan det går først etc... De stusser litt, men ser ut til å akseptere det.

Vi skal forresten i gang med andre prøverørsforsøk snart.