Når partneren til venninnen gjør at vi ikke kan være venner

[AnonymBruker]

Dette er et veldig sårt tema. Jeg har en god barndomsvenninne som har fått seg type. Denne mannen er en jeg har rotet litt med da jeg var yngre (noe hun visste før hun ble sammen med ham).

Da de ble sammen så behandlet han henne forferdelig dårlig. Han ville ikke anerkjenne at de var kjærester, valgte å spille pc (voksen mann dette her) fremfor å feire merkedager sammen med henne, og ja.. det hele var ganske drøyt.

Jeg og venninnen min snakket mye om dette, og hun fortalte mye om hans negative sider. Jeg, som venninner flest, ble revet med og fortalte at jeg var enig med henne i hennes fremstilling - og ba henne tenke seg om før de tok steget videre.

Tiden gikk og de ble offisielt kjærester, og kjøpte bolig. Hun fortsatte å fortelle meg om hans negative sider, og jeg fortsatte å være hennes støttende venninne. MEN, det jeg ikke visste, var at hun brukte meg som et bindeledd i diskusjoner de hadde. Altså, når hun skulle ta opp noe med ham, så kunne hun si "Anne syntes at du oppfører deg egoistisk når du kun sitter på pcen, og ikke tar deg tid til kveldskos".. på bakgrunn av at jeg hadde vært enig med henne når hun fortalte meg disse tingene. Dette førte til at jo til at typen hennes fikk et enormt hat mot meg. Typen hennes sendte meg en melding, som tok meg ganske på sengen ettersom jeg ikke var klar over at venninnen min hadde "brukt" meg på denne måten. Jeg prøvde å forklare meg, og beklage - men ingenting var godt nok. Jeg tok det opp med venninnen min, som avviste dette som bagateller og at jeg fikk ordne opp med typen hennes.

Det ble naturligvis ikke ordnet opp i. Jeg hadde beklaget meg, og syntes egentlig ikke at jeg kunne gjøre noe mer. Jeg fortalte ham at jeg sto for det jeg hadde sagt, men at det var tatt ut av kontekst da dette egentlig var ting jeg og kjæresten hans hadde snakket om.. Og ikke ting jeg hadde anklaget ham for ut av det blå.

Deretter gikk det vel et år eller to, med veldig lite og sporadisk kontakt med barndomsvenninnen min. Jeg var irritert på henne fordi hun hadde gått bak ryggen min og fortalt utdrag av våre private samtaler.. og at hun ikke hadde interesse av å unnskylde seg. Hun var irritert fordi jeg ikke hadde blitt venner med typen hennes igjen. Vi hadde en utblåsning og alt var i grunn greit, vi bestemte oss for å legge det bak oss og bare glemme alt sammen.

Frem til jeg forlovet meg.. Jeg inviterte henne, og mine nærmeste venninner til bryllupet. (Alle uten partnere, ettersom jeg ville samle jentegjengen for en gangsskyld). Jeg forklarte dette til henne, at det ikke bare var hennes kjæreste som var "utelatt". Dette var helt greit, og hun gledet seg. Hun var til stor hjelp for min forlover i forberedelsene til utdrikningslaget og snakket mye om hvor fantastisk dagen kom til å bli. Så står vi her, kort tid før bryllupet. Da sender hun meg en mail hvor hun skriver at hun må kutte ut vennskapet til meg av respekt til kjæresten hennes. Han liker meg ikke, og da klarer hun ikke å se for seg hvordan vi skal kunne være venner. Jeg kan jo ikke være invitert i bryllupet deres, bursdager og andre tilstelninger. Så da var det takk og farvel til meg, på tross av at jeg prøvde å forklare at det ikke er så nøye og at vi heller kan ha jentekvelder eller jenteturer om det passer seg bedre. Hun lytter med det døve øret, og kommer med kalde svar.

Jeg er jo lei meg, såret og ufattelig skuffet.

Hva gjør man? Skal jeg bare kutte henne ut? Føler meg jo rimelig desperat om jeg prøver å "overtale" henne til å være vennen min. Noen som har vært i liknende situasjon?

Anonymous poster hash: 65246...386

[tøva]

Tror du må bare innse at vennskapet deres er over, vis ikke din venninne greir stå imot sin partners negative innstilling til deg.

Har det slik selv med en negativ partner,