mannen min som aldri vil snakke om fremtidige barn

[AnonymBruker]

Samboeren min, som jeg har bodd med i to år, unngår temaet barn så godt han kan. Når jeg tar det opp har han ingenting å si, vet ikke når han vil ha barn og jeg føler jeg bare må gå å vente på at han kanskje en dag skal ta det opp selv, selv om jeg har sett på det som temmelig usannsynlig.

Vi har ikke det uten kondom, det er han veldig påpasselig med.

Men, pga ustabile sykluser har jeg sjekket meg en stund for når jeg har eggløsning, er jo greit å følge med, selv om det ikke blir noe baby med det første.

I dag var eggløsning testen positiv, og jeg viste ham den uten å si noe. Når han spurte hva det var svarte jeg at en strek er negativ, to er positiv. Han sto og tenkte litt, før han brøt ut i et stort smil. Mannen trodde det var en graviditetstest.

Jeg spurte hva han tenkte om det, og han svarte at han måtte summe seg litt, men at han var glad.

Når jeg da sa at det bare er en eggløsningstest, og at den bare indikerer når man er fruktbar, ikke påviser graviditet, ble han stille igjen, før han sa at til sommeren begynner vi prøvingen :-)

Jeg er så glad!!! Måtte bare få det ut et sted. Jeg som var i ferd med å belage meg på et liv uten barn!

Anonymous poster hash: 3f5b2...a29

[AnonymBruker]

Jeg tror heller det at menn av og til kan bli litt lei masing.

Anonymous poster hash: 6fe89...379

[Frøken Freidig]

Jeg tror ikke jeg hadde likt at temaet barn ikke var noe samboer ville snakke om. Helt OK hvis han ikke er lysten på barn ennå, men da må han kommunisere det tydelig og vi må snakke om temaet skikkelig. Risky å gå rundt og vente på at han kanskje blir glad av tanken på barn en gang..

Kvinner har dessverre en fruktbarhetsalder som ikke varer evig. Er vel rundt 35 som er grensa for når fruktbarheten begynner å synke en god del. Er man f.eks. 30 og i et fast forhold, sier det seg selv at man bør snakke om barn, ikke la det ligge der usnakket. Er nok en del som sitter i skjegget med postkassa fordi mannen ikke vil ennå, og så går tida. Og det tar jo tid å eventuelt finne en ny mann og starte familie sammen.

Men fint at det ordner seg for dere.

[AnonymBruker]

Bra at det ordet seg for dere. Men for min del var dette temaet så viktig at jeg tok det opp før vi flyttet sammen. Å bo sammen i flere år og så finne ut at mannen egentlig ikke vil ha barn er et scenario jeg vil unngå som best jeg kunne.

Anonymous poster hash: 28714...178

[AnonymBruker]

Er vel rundt 35 som er grensa for når fruktbarheten begynner å synke en god del.

Du vet at den der er basert på en 200 år gammel studie, og har ingenting med nåtiden å gjøre? Kvinner på 38-40 år har 76% sjanse til å få barn. At man ikke følger med i tiden sier vel sitt.

Anonymous poster hash: 6fe89...379

[AnonymBruker]

Du vet at den der er basert på en 200 år gammel studie, og har ingenting med nåtiden å gjøre? Kvinner på 38-40 år har 76% sjanse til å få barn. At man ikke følger med i tiden sier vel sitt.

Anonymous poster hash: 6fe89...379

Mens noen blir ufruktbare ca når de er 30. Det finnes ingen garantier.

Anonymous poster hash: 28714...178

[AnonymBruker]

Mens noen blir ufruktbare ca når de er 30. Det finnes ingen garantier.

Anonymous poster hash: 28714...178

Det er så. Noen er ikke fruktbare i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 6fe89...379

[AnonymBruker]

Så flott!!! :D Han trengte vel den lille vekkern for å kjenne på følelsen, og så fant han fort ut at han var klar. Fantastisk!

Lykke til med babyprosjektet!

Anonymous poster hash: b825a...6cc

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Alder kan ha noe med når man er klare for barn. Sånn generelt så tror jeg kvinner fortere blir klare enn menn. Dere har også kun vært samboere i 2 år og det er kort tid. Ferdig med utdannelse, stabilt bosted og stabile jobber?

Anonymous poster hash: 3edd5...d5e

[AnonymBruker]

Takk for svar, selv om jeg egentlig ikke spurte om noe :-)

Jeg er i midten av 20-årene, han i starten av 30-årene. Vi har alt på stell, gode jobber, god inntekt, nylig kjøpt stort hus sammen.

Jeg har et barn fra før som går på skolen, og samboeren min er en fantastisk bonus for barnet mitt.

Vi snakket om barn helt i starten av forholdet, jeg var tydelig på at jeg ønsket flere barn, det samme sa han.

Men jeg tror han er litt redd. Et stort barn er en ting, noe annet er et lite spedbarn. Han er ikke vant med små barn, og har aldri vært i et forhold som har vært like seriøst som vårt. Tviler på at han har telt han ikke vil ha barn, men å ta avgjørelsen om å begynne å prøve er nok ikke så lett for han.

Derfor ble jeg veldig glad for reaksjonen hans i dag. Da jeg har fælt dette har vært veldig problematisk siden vi ikke kan snakke om det uten at han skal låse seg helt og stemningen bli dårlig.

Anonymous poster hash: 3f5b2...a29

[AnonymBruker]

Du vet at den der er basert på en 200 år gammel studie, og har ingenting med nåtiden å gjøre? Kvinner på 38-40 år har 76% sjanse til å få barn. At man ikke følger med i tiden sier vel sitt.

Anonymous poster hash: 6fe89...379

Sakset fra Wikipedia (ofte en dårlig kilde, men bruker å være temmelig oppdatert når det gjelder så store og hyppig leste artikler som kvinnelig fruktbarhet):

According to Henri Leridon, PhD, an epidemiologist with the French Institute of Health and Medical Research, of women trying to get pregnant, without using fertility drugs or in vitro fertilization^[6]

• At age 30
  • 75% will have a conception ending in a live birth within one year
  • 91% will have a conception ending in a live birth within four years.
• At age 35
  • 66% will have a conception ending in a live birth within one year
  • 84% will have a conception ending in a live birth within four years.
• At age 40
  • 44% will have a conception ending in a live birth within one year
  • 64% will have a conception ending in a live birth within four years.^[6]

Altså ser man at det skjer en ganske stor endring i fruktbarhet for de fleste kvinner i 30-åra, en god stund før 40. Den gjennomsnittlige 35-åring vil ha en god sjanse til å bli gravid, men må gjerne regne med å bruke flere år på det. Det er jo greit nok hvis man bare vil ha ett barn, men mange ønsker jo muligheten til å skaffe barnet søsken også. For en 40-åring er den gjennomsnittlige sjansen for vellykket graviditet i løpet av fire år kun 64%. Det er ikke en suksessrate man er veldig komfortabel med hvis barn er veldig ønsket.

I tillegg har du den økte sjansen for fosterskader og Downs syndrom. Samme med spontanaborter, som kan være en emosjonell belastning.

Så jeg er enig med de som sier at mannens innstilling til barn er noe man må få klarhet i før man har kommet godt opp i 30-åra. Jeg var sammen med en mann som var sånn "ja, nei, kanskje, vi får se" om barnespørsmålet. Jeg var 33 og måtte rett og slett bare gjøre det slutt. Kunne ikke vente flere år til på hans beslutning, og så kanskje få nei, og så ble det aldri. Så jeg møtte en ny mann året etter som heldigvis delte min drøm om barn, og vi fikk sønnen vår tre år etter at vi møttes. Så jeg fikk mitt første og hittil eneste barn som 37-åring. Nå er jeg 40 og vi prøver på en til, men det har ikke klaffet ennå.

Sjeleglad for at jeg ikke ventet på klarhet hos min eks, altså. Da hadde jeg gjerne ikke fått den familien jeg drømte om.

Anonymous poster hash: 8d9fc...a0b