Er det greit at hun slår?

[AnonymBruker]

Hvordan hadde dere reagert hvis en mor slo sin 20 år gamle datter? Er det jeg som blåser det opp? Var bare et hardt slag på hodet, men det var nok til å få meg til å få meg langt unna som mulig.

Er det jeg som overdriver?

Anonymous poster hash: 189e9...005

[AnonymBruker]

Selvsagt overreagerer du ikke. Å slå en 20 år gammel person er selvsagt "bedre" enn å slå et barn (fortsatt ulovlig, men en på 20 er i stand til å forsvare seg bedre, forlate situasjonen, politianmelde, bryte kontakt etc), men hvem vet? Det kan hende moren har slått sin datter hele livet. Det er til og med sannsynlig.

Kvinner som slår, selv de som bare "dasker" etter sin mann når de er sinte (noe som er foruroligende vanlig), skal en holde seg langt unna. Og en skal i alle fall ikke å barn med dem.

Anonymous poster hash: 68e5f...08b

[AnonymBruker]

Selvsagt overreagerer du ikke. Å slå en 20 år gammel person er selvsagt "bedre" enn å slå et barn (fortsatt ulovlig, men en på 20 er i stand til å forsvare seg bedre, forlate situasjonen, politianmelde, bryte kontakt etc), men hvem vet? Det kan hende moren har slått sin datter hele livet. Det er til og med sannsynlig.

Kvinner som slår, selv de som bare "dasker" etter sin mann når de er sinte (noe som er foruroligende vanlig), skal en holde seg langt unna. Og en skal i alle fall ikke å barn med dem.

Anonymous poster hash: 68e5f...08b

Misforstå meg ikke, hun er ellers en kjempeflott kvinne og hun er verdens beste mor. Men når hun krangler foran min lillebror som hun vet blir påvirket av alt dette ... vil hun kjefte på meg, så kan hun gjøre det når vi er alene, hun trenger ikke å krangle med meg og skrike høyt og si veldig mye slemt FORAN han. Var også på grunn av ham at jeg ikke kunne si noe tilbake. Ville ikke at problemet skulle bli enda større.

Men hun har slått meg litt gjennom hele livet. Er ikke slik at hun slo meg jevnlig, men hun har bare slått til meg kanskje 1 gang i året.

Som barn vokste jeg opp i et hus hvor pappa slo alle i huset. Og da jevnlig. Spesielt mamma. Jeg som den gang var minstemann ble ikke rørt så ofte. Og han slo mest storebror fordi mamma likte ham best. Det er kanskje derfor hun forskjellsbehandler oss, for det har alltid vært så ''synd'' på ham. Uansett så har jeg også slått tilbake et par ganger. Det angrer jeg skikkelig på. Hvordan kan jeg liksom røre min egen mor ... men hun er så .. hun er ikke engang klar over hvor mye hun setter folk ut og det gjør meg skikkelig frustrert. Hun bruker ting mot meg. Når jeg forteller henne noe i all fortrolighet så bruker hun det mot meg når vi skal krangle.

Istad pushet hun meg så langt at jeg sa ''hadde jeg vært pappa, hadde jeg også forlatt deg'', det var kjempe dumt av meg å si, men etter å ha sagt dette har hun virkelig bare eksplodert. Da kom slaget også. Med alle de ordene som er verre enn slaget selv. Jeg blir psykisk utmattet. Hvordan kan hun bli forvandlet til den personen hun er når hun har 3 barn og er over 40 år og burde være mer moden enn som så? Blir sykt provosert samtidig lei meg

Anonymous poster hash: 189e9...005

[Gjest Steamboat]

Nei, er selvsagt ikke greit å slå! Men hvorfor flytter du ikke ut?

[AnonymBruker]

Nei, er selvsagt ikke greit å slå! Men hvorfor flytter du ikke ut?

Jeg hadde med glede flyttet ut. Men hvor? Jeg sliter så med å finne meg en jobb. Får ikke flyttet ut med null inntekt. Og studielånet går på å dekke andre gjeld.

Anonymous poster hash: 189e9...005

[Gjest tinbjo1]

Du overreagerer ikke.

[Gjest Magdalene]

Du var jo grusomt stygg med henne.

Jeg forsvarer henne ikke, men du er voksen og bør ta ansvar for egne handlinger.

[tøva]

Nei, aldri greit å slå verken voksne eller barn.

[The Kitten]

Om du syns det er greit at hun slår deg klarer du vel å avgjøre selv?

[AnonymBruker]

Kvinner dasker bare. De slår som jenter.

Så lenge det er en kvinne som slår så er ingen skade skjedd.

Anonymous poster hash: 83602...cd3

[Skilpadden]

Du var jo grusomt stygg med henne.

Jeg forsvarer henne ikke, men du er voksen og bør ta ansvar for egne handlinger.

Så man bør forvente å bli slått når man handler feil? Hvilken verden er det du egentlig lever i? Det er selvsagt aldri greit å slå!

[AnonymBruker]

Om du syns det er greit at hun slår deg klarer du vel å avgjøre selv?

Hvor har jeg sagt at det er greit?

Anonymous poster hash: 189e9...005

[AnonymBruker]

Kvinner dasker bare. De slår som jenter.

Så lenge det er en kvinne som slår så er ingen skade skjedd.

Anonymous poster hash: 83602...cd3

Det var ikke noe uskyldig dasking. Det slaget var for å påføre meg smerte. Det kom av sinne. Sinnet en mor bør kunne beherske ..

Anonymous poster hash: 189e9...005

[AnonymBruker]

Hva med å anmelde henne, og så går du til nav med en kopi av anmeldelsen og sier du ikke har noe sted å bo?

Anonymous poster hash: 5db8a...7f3

[AnonymBruker]

Misforstå meg ikke, hun er ellers en kjempeflott kvinne og hun er verdens beste mor. Men når hun krangler foran min lillebror som hun vet blir påvirket av alt dette ... vil hun kjefte på meg, så kan hun gjøre det når vi er alene, hun trenger ikke å krangle med meg og skrike høyt og si veldig mye slemt FORAN han. Var også på grunn av ham at jeg ikke kunne si noe tilbake. Ville ikke at problemet skulle bli enda større.

Men hun har slått meg litt gjennom hele livet. Er ikke slik at hun slo meg jevnlig, men hun har bare slått til meg kanskje 1 gang i året.

Som barn vokste jeg opp i et hus hvor pappa slo alle i huset. Og da jevnlig. Spesielt mamma. Jeg som den gang var minstemann ble ikke rørt så ofte. Og han slo mest storebror fordi mamma likte ham best. Det er kanskje derfor hun forskjellsbehandler oss, for det har alltid vært så ''synd'' på ham. Uansett så har jeg også slått tilbake et par ganger. Det angrer jeg skikkelig på. Hvordan kan jeg liksom røre min egen mor ... men hun er så .. hun er ikke engang klar over hvor mye hun setter folk ut og det gjør meg skikkelig frustrert. Hun bruker ting mot meg. Når jeg forteller henne noe i all fortrolighet så bruker hun det mot meg når vi skal krangle.

Istad pushet hun meg så langt at jeg sa ''hadde jeg vært pappa, hadde jeg også forlatt deg'', det var kjempe dumt av meg å si, men etter å ha sagt dette har hun virkelig bare eksplodert. Da kom slaget også. Med alle de ordene som er verre enn slaget selv. Jeg blir psykisk utmattet. Hvordan kan hun bli forvandlet til den personen hun er når hun har 3 barn og er over 40 år og burde være mer moden enn som så? Blir sykt provosert samtidig lei meg

Anonymous poster hash: 189e9...005

Du må nok bare flytte ut, ts.

Det din mor gjorde mot både deg og dine søsken er et dobbelt svik. Først tok hun dere ikke vekk fra deres voldelige far, og så slår og straffer hun dere psykisk for at hun selv ble slått. I tillegg har hun "lurt" deg til å tro at hun er noe som ligner på en ok mor - dette er en fæl mor, ts. En voldelig og omsorgssviktende forelder. Selvsagt er det vanskelig, men du må nok bare lære deg å leve med det som et faktum og se om du greier å bryte kontakten med henne. Legen din kan nok bidra med å sende deg til psykolog og være til annen hjelp, så ikke vær redd for å bestille en time.

Dersom det fortsatt er mindreårige søsken her (det er noe uklart) må du ringe barnevernet. Selv må du nesten bare få deg en jobb og flytte ut, eventuelt forklare situasjonen for en venn/slektning så du får bo der en periode mens du søker hjelp.

Anonymous poster hash: 68e5f...08b

[Gjest Magdalene]

Så man bør forvente å bli slått når man handler feil? Hvilken verden er det du egentlig lever i? Det er selvsagt aldri greit å slå!

Nei, absolutt ikke.

Jeg bare sa at hun også bør tenke litt på egen oppførsel. Hvilket voksent menneske sier slikt til moren sin?

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke.

Jeg bare sa at hun også bør tenke litt på egen oppførsel. Hvilket voksent menneske sier slikt til moren sin?

Nå kjenner du ikke til foranledningen til at dette ble sagt, men du liker kanskje å trekke konklusjoner på syltynt grunnlag.

Anonymous poster hash: 5c7d9...a94

[AnonymBruker]

Det var ikke noe uskyldig dasking. Det slaget var for å påføre meg smerte. Det kom av sinne. Sinnet en mor bør kunne beherske ..

Anonymous poster hash: 189e9...005

Du har jo uansett vært voksen og myndig i to år, på tide å flytte ut kanskje?

Anonymous poster hash: a0650...325

[Medusa13]

Med en slik oppvekst er det ikke rart om du stiller spørsmål om hva som er rett eller galt. Vold gjør noe med deg, og gjør at man ikke ser ting like klart som de som aldri har levd under det. For meg hadde et slag vært nok til at jeg hadde gått til anmeldelse uansett hvem som hadde gjort det (med mindre det ikke var et lite barn da).

Jeg synes ikke du skal angre for at du slo tilbake, for det er tross alt dette du har lært som forsvar, og det må voldelige foreldre finne seg i at kan skje når de selv har vært forbilder. Ellers er jeg enig med den som sier at du bør kontakte barnevernet med tanke på din lillebror og fortelle hele historien. Det kan faktisk hende at du vil få hjelp av NAV til å få deg bolig. Du vil ha krav på bostøtte også, og med studielån får du vel full pott siden du ikke har noe inntekt. Faren er klart at ikke NAV hjelper deg, slik at du må fortsette å bo med kjerringa, som kanskje blir enda sintere på deg.

Din mor er et voksent menneske som har utsatt sine barn for vold gjennom hele deres liv. (vold mot mor er vold mot barn). Dette er grusomt gjort, og hverken skal eller bør tilgis eller glemmes. Sett uansett alle dine krefter og kreativitet i sving og kom deg vekk

[The Kitten]

Hvor har jeg sagt at det er greit?

Anonymous poster hash: 189e9...005

Du spør jo i overskriften.