Bror som snakker meg ned

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en ung mann, og har en eldre bror som alltid har en syrlig og kritisk kommentar til meg. Slik har det alltid vært.

Han er en litt arrogant og bedrevitersk type, og har høyere utdannelse. Som er en sjeldenhet i denne familien. Selv går jeg på sosialen, har angst og kommer ingen vei.

Jeg mener ikke at broren min er skyld i min situasjon, men han gjør det ikke bedre. Jeg har lært meg å overse kommentarene, selv om det selvfølgelig sårer av og til. Er ikke noe hyggelig å høre "du er dum", "du kan ingenting" osv,

Noengang koker det i toppen når det kommer en kommentar, og jeg er sååå nære ved å kommentere homoseksualiteten hans på en negativ måte..

Noen andre som har slike søsken, eller familiemedlemmer?

Anonymous poster hash: bfa2a...6ee

[Mrs Smith]

Ta igjen med han. Har merket meg flere med eldre brødre som har det slik som deg. Broren din skal vel prøve å hevde seg.

[AnonymBruker]

ta igjen! la han smake sin egen medisin. ikke la han dytte deg ned. å ikke vær snill bare fordi han er broren din.

Anonymous poster hash: a92a8...8c4

[Sura]

Høres ut som om broren din trenger å tråkke på noen for å hevde seg selv, og du er den perfekte hoggestabben for ham. Ikke la ham gjøre dette! Men ikke ta igjen med samme mynt, ikke rakk ned på hans feil og mangler for da er du ikke stort bedre selv. Si bare klart i fra at du ikke aksepterer dette fra ham lenger.

Stå på!

[Gjest Tris]

Øv deg på å ta igjen! Og det som merkes best når noen mobber slik er å se hånlig på vedkommende og le av h#n. Eller så kan du bare spørre rett ut noe ala dette:

"Hvorfor har du et sånt behov for å være så negativ mot meg? Ser du ikke at det kun er et uttrykk for din egen dårlige selvtillit? Slutt med dette er du snill, så kanskje vi klarer å omgås som voksne mennesker."

Og så bare går du din vei.

Endret 18. april 2014 av Tris

[AnonymBruker]

Hei,jeg har en lillesøster som er likedan.

Kan nevne noen eksempler. Hun er to år yngre enn meg, og da vi var rundt puberteten kunne hun bruke intime episoder hvor hun hadde kommet bardus (hva heter det igjen) på meg hvor jeg da holdt på med å,barbere mine edlere deler,(unnskyld uttrykket men slik var det)hvorpå hun truet med å rope ut hva hun hadde sett ,til de voksne slik at hun på den måten kunne oppnå å få viljen sin.

Videre har hun brukt samme bavn som min yngste datter på sin datter og krever at vi plutselig skal begynne å bruke dobbeltnavnet på vår(selv om vi aldri har pleid de,hun er 10 år eldre enn hennes og så skal vi liksom plutselig begynne med det,mener hun,for det er jo så fint må vite,og at vi må jo bruke det,ja listen av argumenter er laaaang .)

Hun har fortalt hele min aborthistorikk (jeg har dessverre betrodd henne mye i svake øyeblikk før jeg ble sterk,og kom meg til psykolog) i familieselskap,bare at hun lot som om det gjaldt en perifer venninne av seg,og hun sørget for at jeg hørte alt(innforstått med at hun koste seg når hun merket at jeg skalv av angst vel vitende om at hun kunne røpe alt når som helst)

Da vi ikke hadde selskap i vår datters konfirmasjon(kun vi foreldre og søsken som gikk ut og spiste) utbrøt hun høyt til sine:"vi får gå og kjøpe oss ei pølse vi da", og alltid dette megetsigende overbærende tonefallet,liksom så synd på meg det er...

Kunne nevnt mye mere for det er så godt som alltid syrlige nei ,giftige bemerkninger som får oss,,meg og mine til å føle seg dårlige slik at vi har blitt tvunget til å holde oss mest mulig unna henne. Det er ikke bare en situasjon nå og da men er noe hele tiden og i sum blir det ekstremt kleint.

Tonefallet hennes gir meg frysninger og jeg er overbevist om at hun enten er narcissist eller iallefall har psykopatiske trekk. Det er nok at hun sier jahaaa....drar på det og setter blikket i deg og stillheten,den dårlige stillheten som kommer når hun mønstrer en med blikket sitt. Især når en tar litt til motmæle.. Grøss!

Hun har en egen evne til å få folk til å ikke komme med motforestillinger når hun opptrer irrellevant,da setter hun blikket i dem og ja selv mine foreldre lar henne komme først hva vilje angår,i ett og alt. Slik har det alltid vært og hun bruker skam som virkemiddel i mye .

Min psykolog så bllde av henne og mente at hun så ut som en person som ikke var lett å komme utenom. Jeg synes det var så beskrivende. Sjefinna kaller mannen henne.

Det er også først etter at jeg gikk til psykolog jeg ble var og klar over de uheldige mekanismene hun fremkaller .

Tidligere,,før jeg begynte hos psykolog,evnet jeg kun å se på meg selv som en person med svært lav selvfølelse.

Å holde meg unna har gitt meg en helt ny og god energi. Jeg måtte starte helt på nytt,lære å føle og kjenne etter igjen ,og det er fantastisk og det blir klarere og klarere at jeg ikke kan ta henne inn i livet mitt igjen,da jeg kjenner det vil strupe meg.

Jeg måtte kjenne etter at jeg ikke var sprø:for menneskene på jobben min får meg slettes ikke til å føle meg dårlig og ikke vennene mine men hun gjør. Det samme gjentok seg og jeg bar nødt til å passe på meg selv kjente jeg. Jeg må gjenta det for meg selv regelmessig for å skjønne at slik er faktisk situasjonen.

I hennes øyne er jeg syk og hun nøler ikke med å fortelle andre om det. I mine øyne har HUN pesonlighetsforstyrrelser men jeg forteller ikke bekjente om det, bare jeg kan holde avstand til henne så er det godt nok for meg og mine.

Anonymous poster hash: 0a674...f86

[Genesis]

Hei!

Jeg er en ung mann, og har en eldre bror som alltid har en syrlig og kritisk kommentar til meg. Slik har det alltid vært.

Han er en litt arrogant og bedrevitersk type, og har høyere utdannelse. Som er en sjeldenhet i denne familien. Selv går jeg på sosialen, har angst og kommer ingen vei.

Jeg mener ikke at broren min er skyld i min situasjon, men han gjør det ikke bedre. Jeg har lært meg å overse kommentarene, selv om det selvfølgelig sårer av og til. Er ikke noe hyggelig å høre "du er dum", "du kan ingenting" osv,

Noengang koker det i toppen når det kommer en kommentar, og jeg er sååå nære ved å kommentere homoseksualiteten hans på en negativ måte..

Noen andre som har slike søsken, eller familiemedlemmer?

Anonymous poster hash: bfa2a...6ee

Bryt kontakten til han kommer krypende. For det kommer han til å gjøre. Si klart ifra at hvis det er den type dialog han ønsker har dere ikke noe mer å snakke om. Punktum.

[Cathrine88]

Noengang koker det i toppen når det kommer en kommentar, og jeg er sååå nære ved å kommentere homoseksualiteten hans på en negativ måte..

Hvis du absolutt må kommentere noe, så kommenter arrogansen og hans trang til å hevde seg på andres bekostning. Homoseksualitet er ingen negativ egenskap, og det vet du.

[Gjest Jørild]

Hvorfor ta han på at han at han er homo når du heller kan ta han på at han er en overlegen idiot?

[AnonymBruker]

Øv deg på å ta igjen! Og det som merkes best når noen mobber slik er å se hånlig på vedkommende og le av h#n. Eller så kan du bare spørre rett ut noe ala dette:

"Hvorfor har du et sånt behov for å være så negativ mot meg? Ser du ikke at det kun er et uttrykk for din egen dårlige selvtillit? Slutt med dette er du snill, så kanskje vi klarer å omgås som voksne mennesker."

Og så bare går du din vei.

Han har nok ikke dårlig selvtillit. Han har derimot veldig høy selvtillit, og får utrettet utrolig mye, og engasjerer seg i fryktelig masse. Så så dårlig selvtillit har han ikke. Tror rett og slett han bare er arrogant.

Men det er ikke slik at han er slem hele tiden, men kommer mye frekke kommentarer i perioder. Som sårer en svak person som meg, med dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: bfa2a...6ee