AnonymBruker Skrevet 18. april 2014 #1 Skrevet 18. april 2014 Har vært i et avstandsforhold i ca 1 år nå. Vi ser hverandre jevnlig, ca 1-2 ganger i måneden. Jeg synes det er utrolig trist og leit å si farvell. Det ender alltid med tårer og det skjærer i hjertet mitt. Idag fortalte han meg for første gang at han elsker meg. Det bruste inni meg og jeg kjenner meg utrolig heldig. Jeg elsker han også! Saken er, jeg føler meg nå enda mer knyttet til han og gruer meg allerede til han skal dra hjem til hvor han bor.. Jeg er så forelska i denne mannen at det gjør vondt langt inne i hjertet mitt. Anonymous poster hash: 947b1...0fe
Euphemia Skrevet 18. april 2014 #2 Skrevet 18. april 2014 Den der "så godt at det gjør vondt"-følelsen er deilig! Og grusom! Men mest deilig, ikke sant?
AnonymBruker Skrevet 18. april 2014 #3 Skrevet 18. april 2014 Jeg har det også slik! (Bare at vi bor bare 1 time unna hverandre) har vært sammen i litt over ett år, fortsatt kjenner jeg det stikker i hjertet når jeg eller han drar hvert for oss for uken. Vi er mest med hverandre i helgene da jeg jobber 100% pluss påbygningsfag på kvelden. Så mye av uken går vekk med jobb og lesing for min del! forferdelig følelse, likevel gleder jeg meg såå til han kommer igjen! ^^ Anonymous poster hash: 941fc...572
AnonymBruker Skrevet 18. april 2014 #4 Skrevet 18. april 2014 Så bra for deg! Skjønner godt hvordan du har det. Jeg og typen har hatt avstandsforhold i over 4 år nå, og kjenner jeg begynner å bli lei. Håper vi får flyttet sammen snart. Det blir bedre med tiden. Før så gråt jeg hver gang vi sa hadet til hverandre, men nå gjør jeg det aldri. Anonymous poster hash: 37197...9eb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå