Mistet hunden min :'(

[Gjest Rux]

For to dager siden måtte jeg avlive den ene hunden min, og nå er alt bare vondt og leit. Jeg savner henne så fryktelig! Hun ble bare tre år gammel, men jeg var så ekstremt knyttet til henne. Det verker i hele meg, jeg skulle gjort hva som helst for å ha henne her hos meg igjen, samtidig som jeg vet at det beste var å la henne slippe. :frown: Jeg bare gråter og gråter. Hver minste lille ting minner meg om henne <3 Det gjør så ubeskrivelig vondt!

[Gjest Pluty]

Det er veldig vondt å miste dyr. Jeg har det på samme måte som deg. Sender en stor trøsteklem til deg.

[Gjest chisandra]

For to dager siden måtte jeg avlive den ene hunden min, og nå er alt bare vondt og leit. Jeg savner henne så fryktelig! Hun ble bare tre år gammel, men jeg var så ekstremt knyttet til henne. Det verker i hele meg, jeg skulle gjort hva som helst for å ha henne her hos meg igjen, samtidig som jeg vet at det beste var å la henne slippe. :frown: Jeg bare gråter og gråter. Hver minste lille ting minner meg om henne <3 Det gjør så ubeskrivelig vondt!

[AnonymBruker]

Sender en god klem, TS!

Anonymous poster hash: 4744f...b7a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: ccd2a...617

[Aurora M.]

Jeg føler virkelig med deg! Det gjør så vondt å miste et elsket kjæledyr. Det er som man føler seg helt amputert i tiden etterpå.. Man er så vant til at de er der, og til alle rutiner som følger med, at hele livet blir snudd på hodet når de er borte. Det er alle disse tingene i hverdagen som man ikke tenker over. Mating, tur, kos, lyder, lukter.. Ja, bare vissheten om at de er der!

I nettene etter at Gamlepusen min døde, drømte jeg at veterinæren ringte og sa de hadde tatt feil, at han levde likevel.. Det var så livaktig at jeg våknet fylt av glede, skråsikker på at det var sant, før den vonde vissheten igjen fylte meg..

Jeg tror ikke noen som ikke har opplevd det, aner hvor inderlig stor sorgen kan være. Du må bare tenke at sorgen er en del av kjærligheten dere hadde sammen. Gi det tid og rom. Glemme gjør du nok aldri, men det blir til å leve med. Det lover jeg!

[xxhmj]

Sender en klem!

Vet akkurat hvordan det er, det er kjempevondt. Men livet må gå videre. Lykke til videre.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 4b722...ed5

[Sugerøret]

nei så trist.Kondolerer

[Gjest Rux]

Takk for alle gode klemmer, det varmer
Det stemmer det Aurora M. skriver, livet blir snudd på hodet. Jeg hadde så mange daglige rutiner som jeg hadde lagt inn for å forenkle hverdagen til den lille rampen min. Ho slet så veldig med stress, og for at ho skulle takle ting som feks at jeg reiste på jobb så måtte morgenrutinene gjøres likt hver dag. Da visste ho hva som kom til å skje og alt gikk helt fint. Nå tar jeg meg i å gjøre de samme tingene, men til ingen nytte. Den lille jenta mi er ikke her mer. Det gjør virkelig vondt inni meg, en skikkelig verkende smerte som er helt forferdelig å leve med. Jeg skulle så inderlig ønske at den livlige lille pelsklumpen kom løpende inn stuedøra igjen, men tunga på tørk og rakkerskap i øya. Det føles så feil at alt annet i verden bare går sin vante gang når jeg har mistet det kjæreste jeg har

[AnonymBruker]

Det er grusomt å gå igjennom, men tiden vil lege såret.

Anonymous poster hash: f0a40...ff4

[AnonymBruker]

Vet akkurat hvordan du har det. Mistet hunden min selv, trodde aldri jeg skulle komme meg igjennom det.

Syntes jeg hørte han kom tassende over gulvet i lang lang tid etter han var død. Dette er mange år siden nå, men kjenner enda det stikker i hjertet når jeg ser på bilder av han.

Nå har jeg to nye hunder som jeg har blitt like glad i og knyttet til

Tillat deg selv å sørge, dette kan ta lang tid så viktig å bruke den tiden man trenger til å sørge.

Med tiden vil sorgen avta, men det tar tid. Tenk på alle gode minner og de fine tingene dere gjorde sammen, ta vare på det i hjertet ditt.

Føler virkelig med deg, dette er vondt.

Stor klem til deg

Anonymous poster hash: 443f1...3dd