Menn: skal jeg bare gi opp?

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på med en fyr siden januar, som jeg likte veldig godt helt fra starten av. Vi har veldig mange sammenfallende interesser, og det er aldri kleint når vi er stille sammen. Det bare kjennes så trygt. Han har også sagt at han liker meg og er veldig nysgjerrig på hvem jeg er.

Vi har ikke møttes på tre uker nå. Det har på en måte bare dabbet av. Sist vi snakket sammen var for en uke siden på sms. Men det var bare overfladisk snakk om hvilke planer vi hadde for påsken.

Sist vi møttes var det så fint. Han holdt rundt meg hele tiden, holdt meg i hånda og holdt rundt meg på bussholdeplassen før vi skiltes. Rett før bussen kom kysset han meg lenge og så inn i øynene mine og sa "vi ses snart igjen".

Etter det: stille. Jeg har jo kontaktet han i ettertid, men han har vært veldig opptatt med andre planer.

Nå har jeg ligget lavt i terrenget en veldig lang periode, og på en måte håpet at det skal få han til å savne meg. Men jeg har ikke hørt noe fra han. Og det er ikke sånn at jeg har problemer med å ta kontakt, men jeg kvier meg; for i det siste er det jeg som har vært mest ivrig og jeg er redd for å skremme han vekk.

Jeg føler virkelig at jeg vil ha denne mannen i livet mitt, og jeg savner han veldig. Han har sine feil og mangler, som alle andre, men for meg er han perfekt. Jeg liker så mange sider ved han.

Nå som han er på ferie er jeg redd for at han skal møte noen som han liker veldig godt, og at jeg etter et par måneder vil se på FB at han er i et forhold.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg fortelle han at jeg savner han, og prøve litt mer, eller er det et dødt løp?

Anonymous poster hash: 660a7...347

[AnonymBruker]

*dytt*

Anonymous poster hash: 660a7...347

[AnonymBruker]

Ring han og forsøk å få snakket med han. Hvis han er avvisende da vet du hvor landet ligger.

Jeg er beklageligvis ikke mann, men jeg følte jeg måtte svare deg

Anonymous poster hash: 7072a...745

[AnonymBruker]

Ikke mer å finne på. Bare avvente. Etter et par uker ville jeg avskrevet ham totalt.

Anonymous poster hash: 1b7a4...b60

[charchar]

Send han en siste melding da, inviter han på noe gøy hos deg eller ute. Si at du savner å tilbringe tid med ham. Dersom han er avvisende da så har du svaret ditt:) Gjerne legg ut det han svarer, så kan vi hjelpe deg å tolke det.

Hvis du føler mye for ham er det gjerne greit å prøve en siste gang, kanskje går det.

EDIT: Jeg er heller ikke mann, men ønsker å gi deg tips:)

EDIT 2: Bare rot, må rydde innlegget:)

Endret 18. april 2014 av charchar

[Zilas]

Vet du om noe som kan ha skjedd i livet hans som skulle tilsi at han er mindre tilgjengelig? Dødsfall i familie, eksamen, innlevering av master, ny jobb?

Hvis det ikke er noe i den trallen tror jeg ikke han er så interessert..

Ville ikke kjørt på den savner greia, det tror jeg få gutter setter pris på så tidlg i et forhold. Da ville jeg heller prøvd en siste gang å foreslå noe han "ikke kan si nei til", tenker ikke nødvendigvis på sex, men en aktivitet du vet han liker, middag hos deg for eks.. Er han unvikende på det tror jeg nok du har mistet han..

Men som sagt det er en liten sjanse for at det har skjedd ett eller annet som gjør at han ikke har tid nå.

[AnonymBruker]

Send han en siste melding da, inviter han på noe gøy hos deg eller ute. Si at du savner å tilbringe tid med ham. Dersom han er avvisende da så har du svaret ditt:) Gjerne legg ut det han svarer, så kan vi hjelpe deg å tolke det.

Hvis du føler mye for ham er det gjerne greit å prøve en siste gang, kanskje går det.

EDIT: Jeg er heller ikke mann, men ønsker å gi deg tips:)

EDIT 2: Bare rot, må rydde innlegget:)

Takk for svar!

Han er på ferie utenlands i et par uker akkurat nå, så det blir ikke aktuelt før etter det eventuelt.

Anonymous poster hash: 660a7...347

[AnonymBruker]

Vet du om noe som kan ha skjedd i livet hans som skulle tilsi at han er mindre tilgjengelig? Dødsfall i familie, eksamen, innlevering av master, ny jobb?

Hvis det ikke er noe i den trallen tror jeg ikke han er så interessert..

Ville ikke kjørt på den savner greia, det tror jeg få gutter setter pris på så tidlg i et forhold. Da ville jeg heller prøvd en siste gang å foreslå noe han "ikke kan si nei til", tenker ikke nødvendigvis på sex, men en aktivitet du vet han liker, middag hos deg for eks.. Er han unvikende på det tror jeg nok du har mistet han..

Men som sagt det er en liten sjanse for at det har skjedd ett eller annet som gjør at han ikke har tid nå.

Nei, ikke som jeg vet om. Jeg er egentlig veldig redd for å skulle ta kontakt igjen nå, fordi jeg er så redd for å bli avvist. Samtidig så vil jeg ikke gi meg helt før jeg vet jeg har prøvd.

TS.

Anonymous poster hash: 660a7...347

[AnonymBruker]

Nei, ikke som jeg vet om. Jeg er egentlig veldig redd for å skulle ta kontakt igjen nå, fordi jeg er så redd for å bli avvist. Samtidig så vil jeg ikke gi meg helt før jeg vet jeg har prøvd.

TS.

Anonymous poster hash: 660a7...347

Edit: altså avvist på den måten at han er unnvikende hvis jeg tar kontakt. Det er det jeg er redd for.

TS

Anonymous poster hash: 660a7...347

[Zilas]

Før jeg ble sammen med hun jeg er med nå datet jeg en del.. Flere av disse jentene likte jeg forsovet godt, og av ulike grunner. Det var et par anledninger der scenarioet minnet litt om det du forklarte, og jeg gav det alltid en siste sjans. Ikke fordi jeg hadde så alt for store forhåpninger til at det skulle gå igjennom, men fordi jeg følte jeg hadde alt å vinne på det. Det er som regel tre mulige utfall:

1. Man treffes igjen og har sex et par ganger, men man føler litt at den andre er mindre interessert. Cluet her er å ikke invistere så mye følelser, men å ta det du får (kan tenke meg dette er noe lettere for gutter).

2. Du får en klar avvisning. For min del synes jeg det er greit, for da slipper jeg å tenke mer over den personen. "jeg gjorde det jeg kunne".

3. Minst sannsynlige utfallet man plukker opp datingen igjen.. Kan ha vært en hvilken som helst grunn til at det dabbet av, men man snur trenden å blir sammen etterhvert.

Gutter har jo god trening til å bli avvist, da selv ettertraktete gutter opplever det ofte.. Det skjer ikke like ofte for jenter så jeg skjønner det er vanskelig for deg. Men hvis du tenker gjennom de tre punktene tror jeg at du kommer frem til at det beste er å få en avklaring. Det er faktisk det verste som kan skje.. Garantert andre gutter som vil ha deg!

[AnonymBruker]

Før jeg ble sammen med hun jeg er med nå datet jeg en del.. Flere av disse jentene likte jeg forsovet godt, og av ulike grunner. Det var et par anledninger der scenarioet minnet litt om det du forklarte, og jeg gav det alltid en siste sjans. Ikke fordi jeg hadde så alt for store forhåpninger til at det skulle gå igjennom, men fordi jeg følte jeg hadde alt å vinne på det. Det er som regel tre mulige utfall:

1. Man treffes igjen og har sex et par ganger, men man føler litt at den andre er mindre interessert. Cluet her er å ikke invistere så mye følelser, men å ta det du får (kan tenke meg dette er noe lettere for gutter).

2. Du får en klar avvisning. For min del synes jeg det er greit, for da slipper jeg å tenke mer over den personen. "jeg gjorde det jeg kunne".

3. Minst sannsynlige utfallet man plukker opp datingen igjen.. Kan ha vært en hvilken som helst grunn til at det dabbet av, men man snur trenden å blir sammen etterhvert.

Gutter har jo god trening til å bli avvist, da selv ettertraktete gutter opplever det ofte.. Det skjer ikke like ofte for jenter så jeg skjønner det er vanskelig for deg. Men hvis du tenker gjennom de tre punktene tror jeg at du kommer frem til at det beste er å få en avklaring. Det er faktisk det verste som kan skje.. Garantert andre gutter som vil ha deg!

Takk for et langt svar:)

Han er (i mine øyne iallefall) en svært attraktiv mann; først og fremst personlighetsmessig, men han er også kjekk, - og jeg vil tro det er flere kvinner som liker han godt.

Jeg har blitt avvist av menn jeg har likt veldig godt to ganger de siste par årene, hvor det var de som sluttet å vise interesse og etterhvert lot tiden gjøre jobben for seg. Begge fikk seg kjæreste(hvorav den ene forlovet seg) relativt kort etter at vi hadde holdt på. Det er nok spor av det i meg fortsatt, for med en gang jeg nå møter noen jeg anser som en potensiell kjæreste er jeg fryktelig redd for at det skal skje igjen. Jeg har jo lært av avvsiningene jeg har fått, og skjønt de ikke har matchet meg så bra likevel - i ettertid. De avvisningene har egentlig bare ført til at jeg har fått bedre selvfølelse, paradoksalt nok, og at jeg selv tar ansvar for at jeg kommuniserer bedre hva jeg vil og ikke.

Anonymous poster hash: 660a7...347

[Zilas]

Jepp har vært der selv. I de tilfellene hvor jeg har vært sikker på at jeg har noen på kroken, men den litt utdratte avvisningen har kommet, så har det til syvende og sist vært kræsj i personlighet. Dette ser man jo ikke med en gang, men hvis man tenker over det litt senere kommer man ofte til den konklusjonen.

Det kan jo hende du har noen trekk som ikke faller i smak hos mange, men som man ikke merker før det har gått litt tid. Hvis du har en god guttekompis (til nød veninne/familie) som du kan spørre rett ut, og som du tåler å høre sanneheten av så kan det være en idé.

Jeg fant for eksempel ut at damer generelt ikke er så glad i prinsippfaste menn, det fikk jeg dratt ut av ex-en/kom opp under krangel. Jeg trodde det motsatte, men så undersøkte jeg litt rundt, og jommen viste det seg at det stemte.

Jeg sier ikke at du har det altså, men med mindre du går etter helt feil menn/menn som er veldig mye mer attraktiv enn deg sosialt/utseende. Så kan en liten selvransakelse på personlighet være en god idé. Jeg fant i hvertfall ut litt av hvert som kunne forbedres og har hatt glede av det i ettertid både ift dating, sosialt og jobb..

[AnonymBruker]

Jepp har vært der selv. I de tilfellene hvor jeg har vært sikker på at jeg har noen på kroken, men den litt utdratte avvisningen har kommet, så har det til syvende og sist vært kræsj i personlighet. Dette ser man jo ikke med en gang, men hvis man tenker over det litt senere kommer man ofte til den konklusjonen.

Det kan jo hende du har noen trekk som ikke faller i smak hos mange, men som man ikke merker før det har gått litt tid. Hvis du har en god guttekompis (til nød veninne/familie) som du kan spørre rett ut, og som du tåler å høre sanneheten av så kan det være en idé.

Jeg fant for eksempel ut at damer generelt ikke er så glad i prinsippfaste menn, det fikk jeg dratt ut av ex-en/kom opp under krangel. Jeg trodde det motsatte, men så undersøkte jeg litt rundt, og jommen viste det seg at det stemte.

Jeg sier ikke at du har det altså, men med mindre du går etter helt feil menn/menn som er veldig mye mer attraktiv enn deg sosialt/utseende. Så kan en liten selvransakelse på personlighet være en god idé. Jeg fant i hvertfall ut litt av hvert som kunne forbedres og har hatt glede av det i ettertid både ift dating, sosialt og jobb..

Ja, det kan jo godt være det - at det er noen trekk jeg har som disse karene ikke har likt. Samtidig så har jeg gjort det du forteller om, altså selvransakelse. Jeg har et par guttekompiser, og en bror, som jeg har snakket med om disse tingene. Jeg har spurt rett ut om hva det er ved meg som kan gjøre meg lite attraktiv i den "generelle mannens øyne". Og de tingene har jeg jobbet med. Jeg er en bedre utgave av meg selv i 2014 enn jeg var i 2013.

Jeg spør sjelden venninner om råd lenger, fordi de har en tendens til å rosmale hele situasjonen og kun fortelle meg det jeg vil høre.

Når det gjelder de to som avviste meg, var det de som viste interesse først. Jeg anså faktisk begge to som like attraktive som meg både fysisk og sosialt, men i starten syns jeg ikke de var så interessante. Den ene tok meg plutselig med storm, da han fortalte meg at han likte meg så godt, og jeg åpnet øynene mine for han. Den andre ble jeg mer og mer betatt av fordi vi delte samme humor og tilbrakte veldig mye tid sammen.

Anonymous poster hash: 660a7...347

[Zilas]

Sånn som du skriver virker det ikke til å være grunn til bekymring. Folk som har selvinnsikt og er villige til å forbedre seg selv er mangelvare. Du har rett og slett hatt litt uflaks tipper jeg!

Redigert: tips til å unnga det er rett og slett å treffe flere menn og unngå å bruke tid på folk du ikke ser for deg en fremtid med. Altså ikke ta til takke med hva som helst.. Det er mange der ute, men hvis man kaster bort år i slengen på folk som er sånn 75 % det du er ute etter går mye tid i vasken..

Endret 18. april 2014 av Zilas

[Gjest Leo Nardo]

Det beste du kan gjøre er å gi det litt tid. Er han utenlands får du ikke gjort så mye uansett. Om du ikke hører fra han først, så vent til han er hjemme i det minste.

Gi han muligheten til å savne deg og bekymre seg for at du havner i et forhold mens han er bortreist.

[AnonymBruker]

Sånn som du skriver virker det ikke til å være grunn til bekymring. Folk som har selvinnsikt og er villige til å forbedre seg selv er mangelvare. Du har rett og slett hatt litt uflaks tipper jeg!

Redigert: tips til å unnga det er rett og slett å treffe flere menn og unngå å bruke tid på folk du ikke ser for deg en fremtid med. Altså ikke ta til takke med hva som helst.. Det er mange der ute, men hvis man kaster bort år i slengen på folk som er sånn 75 % det du er ute etter går mye tid i vasken..

Ja, jeg tror det har vært en blanding av uflaks og personlighet. Jeg har blitt beskrevet som en attraktiv bolig på markedet som ingen, av en eller annen grunn, ikke kjøper, av mine venninner. Hehe.

Takk for råd!

Anonymous poster hash: 660a7...347

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å gi det litt tid. Er han utenlands får du ikke gjort så mye uansett. Om du ikke hører fra han først, så vent til han er hjemme i det minste.

Gi han muligheten til å savne deg og bekymre seg for at du havner i et forhold mens han er bortreist.

Ja, det er planen å holde meg unna nå, iallefall til han er hjemme igjen. Samtidig er jeg åpen for nye personer som evt. kommer inn i livet mitt, så jeg ikke setter alt jeg har av energi på han.

Anonymous poster hash: 660a7...347