Kjæreste med barn - hvor mye skal man godta at eks styrer?

[Chaotic]

Kjæresten og jeg har vært sammen i ti mnd. Det er straks ett år siden han og eksen flyttet fra hverandre. Kjæresten min ba henne flytte da han fant ut at hun hadde en ny på si. Vi møttes første gang for ti mnd siden så jeg var ikke grunn til brudd.

De har taklet skilsmissen veldig bra i forhold til barna og samarbeidet er godt. Vi har ventet med at jeg skal møte barna, men vi føler det er tid for det nå. Dette er eksen uenig i og hun har allerede fått utsatt det et par ganger. Hun sier det må gå minst ett år og kan gjerne gå ytterlige 3 mnd, 6 mnd eller ett år til fra nå før hun godtar at det skjer. Hun skal kjempe barnas sak og beskytte de. (Burde kanskje tenkt på det før hun fant en ny mens de prøvde finne ut av ting?)

Hvis det hadde vært en opprivende skilsmisse og barna hadde vært veldig sårbare etter det som har skjedd hadde jeg skjønt det, men alle rundt de sier det var litt sårt i starten, men nå merker de ikke noe på barna og de er blide og fornøyde(familie, skole og barnehage).

Eksen vil heller ikke at barna får vite at han har kjæreste - de har hørt det fra andre som har sett oss sammen, men når barna nevner det sier de at det bare er en venninne. Synes det blir så feil at de eneste som ikke vet noe er de det vil påvirke mest... Men jeg fikk klar beskjed fra eksen (ba om å ta en kaffe med henne) om at jeg som ikke har barn ikke skjønner noe.

Er det virkelig så egoistisk av oss å ønske å involvere barna nå? Vi vet vi ønsker å satse på forholdet og når kjæresten har snakket med barna sier de det er greit med nye kjærester så lenge de er snille. Vi tenker selvfølgelig å ta det rolig i bli kjent fasen.

I tillegg forventer eks at jeg skal løse henne ut av huslånet nå, men hvordan kan jeg gå inn i et lån uten å ha møtt barna eller vite når jeg i det hele tatt skal flytte inn i et hus jeg skal stå som medeier på? Jeg har sagt det er uaktuelt så lenge jeg ikke har møtt barna. Jeg kan ikke stå med to lån (har min egen leilighet) så lenge jeg ikke kan leie ut min..

Endret 18. april 2014 av Chaotic

[Polly Ester]

Dette må vel denne mannen din ta seg av? Det er ikke du og hans eks som skal bestemme og han stå på sidelinja og bare nikke eller riste på hodet?

Han er faren til barna og har like stor mulighet for å bestemme hva som er bra for barna som det moren har.

Men igjen, det er faren som må bestemme dette, ikke du.

Var det ikke så at moren hadde en eller annen på si? Er hun sammen med han da? Og har barna møtt denne nye kjæresten til moren?

[AnonymBruker]

Dette er en sak din kjæreste og eksen må finne ut av. La dem bli enige om når du skal møte barna, og hold deg ellers ute av saken.

Anonymous poster hash: 0cf30...9af

[Chaotic]

Det er selvsagt barnefaren og moren som har disse samtalene om hva som skal skje - jeg og eksen møttes for å ta en prat og bli litt kjent, men hun gjorde samtalen mest til å handle om dette temaet.

Kjæresten min er den som tok initiativ til at han ville at jeg skulle møte barna, men eksen er utrolig flink til å få han til å bli redd for å skade barna. Han står ikke på sidelinja og jeg prøver absolutt ikke presse han til noe han ikke vil.

Er mer eksen som prøver styre alt og jeg ser det er veldig vanskelig for kjæresten min da han blir så redd for å gjøre noe feil.

Den nye mannen ble det ikke noe mer med så mor er singel.

[Glitnir]

I tillegg forventer eks at jeg skal løse henne ut av huslånet nå, men hvordan kan jeg gå inn i et lån uten å ha møtt barna eller vite når jeg i det hele tatt skal flytte inn i et hus jeg skal stå som medeier på? Jeg har sagt det er uaktuelt så lenge jeg ikke har møtt barna. Jeg kan ikke stå med to lån (har min egen leilighet) så lenge jeg ikke kan leie ut min..

Hun står på (og betaler) lån på en bolig hun ikke får bo i? Skjønner godt at hun vil kjøpes ut da, men det må jo din kjæreste ta ansvar for og ikke du. Hun får vel ikke kjøpt seg noe nytt heller så lenge det står sånn.

[Chaotic]

Hun betaler ikke noe der nei.

[Glitnir]

Hun betaler ikke noe der nei.

Men lånet står på henne? Ganske håpløst det også - både for henne og for dere om man vil bli selvstendige så fort som mulig. Men det må jo kjæresten din ordne opp i, ikke du.

[Chaotic]

Selvfølgelig best for alle om hun får gått ut av lånet - mer bak den historien der, men det er ting de to må ordne opp i som jeg ikke legger meg opp i.

Vi ble enige om at jeg skulle inn i lånet når ting ordner seg, men jeg blir veldig usikker når hun nå selvfølgelig vil ut av lånet så snart som mulig og ingenting egentlig er på plass.

Ingen problemer med å se at hun vil ut, men hvis jeg ikke går inn snart må kanskje han selge barndomshjemmet til barna. Han legger det ikke på meg, men hun gjør det og da er det liksom min skyld om barna må inn i to nye hjem og ikke bare hennes nye hjem. Synes det er vanskelig å forholde meg til og stå på sidelinjen - det gjelder jo flere liv enn hennes her. Det beste er jo å prøve å få barndomshjemmet til å ikke ryke..

[Glitnir]

Meget spesielt å forvente at du skal ta over et lån og bli medeier i er hus der det bor barn som hun samtidig nekter deg å møte. Mener hun du skal eie og betale uten å bo der?

[Chaotic]

Vet ikke om hun bryr seg om hvordan vi ordner det så lenge hun kommer seg ut av lånet, men det er jo sånn det ville blitt.. Han måtte betalt mens jeg ikke bor der evnt da.

Jeg får vel bare være tålmodig litt til så ordner det seg sikkert, men synes ikke det alltid er rett at det er eksen som skal bestemme - hun er veldig vant med å få det som hun vil og har "spisse albuer". Jeg tror nemlig det ligger mer bak enn bekymring for barna. Jeg tror det er hun som synes det er ubehagelig, men det er jo bare min magefølelse etter å ha snakket med henne.

[Mkay]

Hold deg unna!

Dette er en sak mellom kjæresten din og hans eks!

[Gjest Blondie65]

I utgangspunktet synes jeg det er fornuftig å vente til forholdet er ute av datingfasen og til "vi skal snart flytte sammen" fasen. Det er kanskje lurt å introdusere barna sakte: ar man møtes for et måltid eller kinobesøk før en kommer ned til frokost etter en overnatting barna ikke er forberedt på.

Så, selv om jeg synes det er fornuftig med en sakte introduksjon til barna, synes jeg kravet om at lånet skal over på deg står i direkte kontrast til dette ønsket om å skåne barna.

Jeg synes at samboerskap etter et år der de to neste månedene blir brukt til sakte introduksjon til barna høres fornuftig ut. Dette er også de to månedene eks'en må vente på avklaring vedrørende lån.

[AnonymBruker]

Da jeg ble sammen med kjæresten min fikk jeg hilse på datteren hans etter 3 uker. Fordi HAN sa han følte seg trygg på meg. Kjæresten min har hatt et par forhold før meg også, men ingen av de damene fikk møte dattera. Det ble et styr uten like da eksen fikk vite at jeg var på besøk da jenta hans var der. Nå har vi hvert kjærester i 2 år, men fortsatt bestemmer eksen når vi skal ha jenta i ferier osv. Noe som er veldig slitsomt, og hvis kjæresten min sier at det ikke passer den uka i sommerferien, men neste i stedet, spiller hun på hans samvittighet og sier at han er en dårlig far som ikke vil ha jenta si hos seg. Angående foreldrerollen har jeg valgt å ikke gjøre så mye utav meg, jenta har tross alt en mor. Men i vårt hus er det våre regler som gjelder, noe som også gjelder mor! Hun kan ikke komme her å fortelle hvordan min kjæreste eller meg for den del, skal ha det i vårt hjem. Nå har ikke min kjæreste og eks noe godt forhold heller da, annet enn felles barn.

Ser nå at jeg høres ut som en sjalu fjortis, men dette innlegget ble skrevet i hui og hast men det er synd at nye kjærester ikke liker eksen, og at eksen syns den nye kjæresten er en ond stemor. Det er vel ikke sånn hos alle, men når man kun hører det negative så blir det sånn ble litt out of topic men, du skjønner greia TS

Anonymous poster hash: 3ad0d...58e