Invitere gjester uten partnere?

[Holly Hobbie]

Bra sagt, Ingeline!

[lampeskjerm]

Jeg er så enig, så enig med det du har skrevet i denne tråden Poirot.

Ikke minst blir jeg litt irritert over kommentarer som at hvis man ikke kan invitere alle, så bør man vente og spare til man kan det.

Brudeparet bør vel selv få bestemme hvem de vil invitere i bryllupet. Jeg tror dessuten disse kjærestene som ikke kjenner noen, ikke har så veldig stor interesse av å være til stede heller.

Kjæresten kjenner jo uansett en i bryllupet da

I vårt bryllup inviterte vi en kompis som jeg kjenner veldig godt, men som ikke noen andre i selskapet kjente. Jeg visste at jeg ikke kom til å kunne gi ham mye oppmerksomhet den kvelden, men det betydde mye for meg at han var der. Kjæresten hans hadde vi bare hilst på en eneste gang og kjente ham derfor ikke så veldig godt.

Jeg tenkte som så at når han hadde kjæresten med hadde var han ikke helt alene.

Det hadde vært helt annerledes ser jeg om alle vennene hadde kjent hverandre veldig godt.

Jeg vet ikke om kjæresten til kompisen min hadde så veldig mye interesse av å være der for egen del, men jeg synes det var flott at han var der for kameraten min sin del slik at ikke han var der helt alene.

Vel vel.. Dette kan vel spinnes på i det uendelige.

Det er jo heldivis opp til den som blir invitert å takke ja eller nei til invitasjon.

Skjermen igjen

[AugustBrud'04]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men for vår del handlet dette ikke bare om penger, men om hvor stort bryllup vi hadde lyst til å ha.

Vi kunne ha invitert langt flere enn vi gjorde, men ville ikke ha 80 gjester (f.eks). Derfor vurderte vi nøye hvem vi ville ha i bryllupet vårt og inviterte dem. Et sted måtte vi sette en strek, og derfor ble flere venner og noen av venners kjærester droppet.

Ikke alle synes det er om å gjøre å ha flest mulig gjester!

Jeg må bare få si meg enig i denne! Så godt å høre at det finnes andre som ikke vil ha så enorme bryllup - Har ellers inntrykk av at det for tiden går litt prestisje i å ha størst mulig bryllup med flest mulig gjester.. All respekt til de som ønsker det, men jeg foretrekker heller å ha et litt mindre og "intimt" bryllup hvor vi (brudeparet) får god tid til å snakke med alle gjestene våre.

Når det er sagt så har ikke dette med partner/ikke partner vært noe problem for oss - de fleste er invitert med følge fordi de fleste er felles venner av begge.. Det var et par unntak og da spurte vi rett og slett de det gjaldt om råd: den ene valgte å si ja takk, jeg vil gjerne ha han med - mens den andre mente det var for tidlig i forholdet. Syntes dette var en grei måte å gjøre det på siden det sannsynligvis er de som er i forholdet som er de beste til å vurdere hvor seriøst forholdet er/forventes å utvikle seg (vel, kanskje ikke hvis man er oppi skyene nyforelsket da....) - siden det bare var 2 stykker så spilte det ikke så stor rolle fra eller til i forhold til plassen, men jeg har absolutt stor forståelse for at man av og til må prioritere!

[Martha Stewart]

Dette temaet er faktisk en av grunnene til at vi skal ha et lite bryllup! Jeg kan nemlig ikke fordra å bidra til at folk føler seg ekskludert. Har selv opplevd å bli invitert uten kjæreste og at min tidligere samboer ble invitert uten meg. Synes ikke noen av delene var kult og koste meg ikke noe særlig i det bryllupet jeg var alene i...

Selv synes jeg at vi har funnet en glimrende løsning: Kun middag for foreldre, søsken og forlovere på dagen - litt eksklusivt, som vi har drømt om at vår bryllupsmiddag skal være (er lidenskapelig opptatt av mat). Så en vennefest senere der flest mulig venner blir invitert - MED følge. Da kan vi inkludere flere, enn om alle skulle kommet på selve dagen. Nå skal det sies at vi har omtrent ingen vi kjenner som ikke er samboer eller gift, men vi ville nok satt grensen ved om forholdet er rimelig seriøst for de som evt ikke er samboer/gift. Unntaket er min kjære forlover som for øyeblikket er single: Hun får ha med seg kjæresten hvis hun blir sammen med noen innen den tid! (Juni 2005). Dvs det spørs jo hvor lenge de har vært sammen, men er jeg i tvil om hva hun synes, så spør jeg henne bare!

Hadde vi hatt mer penger, så hadde vi muligens invitert både familie og venner til selve bryllupsdagen (må betale alt selv). Men det er også andre grunner til at vi deler feiringen opp, spesielt usikkerhet rundt det at jeg kan være gravid da, eller at vi nettopp har fått barn. Derfor ønsker vi ikke å ha det stresset et stort bryllup medfører.

[Gjest Tex]

Vi satte samboerskap som grense ved vårt bryllup.

Vi gjorde allikevel noen få unntak:

*Min svigermors kjæreste (og hobbyforlovede) ble invitert (og takket nei fordi det ble slutt, så ble de sammen igjen uka før bryllupet, da sa vi nei til at han kunne komme pga diverse episoder og det endte med at han bare dukket opp)

*Min kusines kjæreste (som også takket nei fordi det ble slutt) ble invitert

*Min venns relativt ferske kjæreste fra Estland ble invitert fordi det var planlagt at hun skulle være i Norge denne helgen (og hun kom)

I vår familiesituasjon ble dette det riktige å gjøre. Folk må få gjøre som de vil, og det er som regel brudeparet selv som vet hva som er det riktige for dem.

[Gjest Madley]

Vi har bedt enkelte uten partner. Det er fordi vi ikke kjenner dem. Ingen har reagert negativt på dette heller...

[:-) anna]

Da vi skulle invitere til bryllup så var det viktigeste kriteriet at gjestene skulle være folk vi ville ha i fremtida vår. Dermed valgte vi bort gamle barndomsvenner som vi hadde mista kontakten med, og fettere som vi egentlig ikke har noe forhold til.

Men vi inviterte folk parvis om de hadde kjæreste som var offentlig kjent. (Og det innebærer at vi strøk folk fra lista parvis også.) Det vil si at vi også inviterte parvis der vi ikke hadde truffet kjærestene mer enn en eller to ganger. Og det tror jeg vi tjente på i ettertid. Fordi mange av disse dengang ukjente partnerne er mennesker vi har endt opp med å ha nær kontakt med i årene som har gått siden.

Jeg opplevde ikke at disse "tok opp plass" fra folk jeg heller ville ha delt dagen med. Tross alt så rakk ikke jeg å snakke så mye med gjestene likevel.

[Diva]

Ikke minst blir jeg litt irritert over kommentarer som at hvis man ikke kan invitere alle, så bør man vente og spare til man kan det.

Brudeparet bør vel selv få bestemme hvem de vil invitere i bryllupet. Jeg tror dessuten disse kjærestene som ikke kjenner noen, ikke har så veldig stor interesse av å være til stede heller.

Ingeline (og Poirot)

Om dere sikter til mine innlegg, så burde dere ha sett at jeg ville gjort det jeg sa i mitt, jeg understreker MITT tilfelle! Jeg skjønner ikke hvor mange ganger jeg må si det!

Det for det andre ikke snakk om å invitere de 250 nærmeste gjestene!

JEG har faktisk ganske stor familie og mange venner, noen nærere enn andre, men jeg kjenner ganske mange. Jeg har lyst til å invitere de jeg er glad i og bryr meg om i mitt bryllup!

HVEM har sagt at brudeparet ikke får bestemme hvem de vil invitere ?

Hallo ?

Grunnen til at jeg nevnte at jeg evt. ville vente og spare litt, er fordi at det er forferdelig synd å ha et bryllup, og ikke ha råd til å invitere de man STERKT ønsker skal få være med! Det - igjen - gjelder for meg... Tydelig at det ikke er plass til alles meninger i denne tråden :o

MEN, mener derimot ikke at alle dere bruder skal spare lenge og kutte ned på DERES ønsker mht bryllupsfeiringen og invitere gudoghvermann som dere egentlig ikke vil/trenger å invitere! Det er NOEN nyanser her vettu...

Noen som gidder å skjønne ?

[Gjest Poirot]

I alle dager...

Skjønner ikke hvorfor jeg ble trukket inn her?

[¤Tiili¤]

Vi har invitert alle med følge, av den greie grunn at omtrent alle er samboere, gift osv...

Hadde jeg hatt et søskenbarn som nettopp hadde blitt kjæreste eller noe, hadde jeg ikke invitert med partner.

Nå har jeg to søskenbarn som er invitert med partner selv om jeg aldri ahr møtt deres kjærester, men de har vært sammen ganske lenge.

Jeg mener og invitere med partner, så har tidspunkt over hvor lenge de har vært sammen noe og si.

[Gjest MrsL]

Ingeline (og Poirot)

Om dere sikter til mine innlegg, så burde dere ha sett at jeg ville gjort det jeg sa i mitt, jeg understreker MITT tilfelle! Jeg skjønner ikke hvor mange ganger jeg må si det!

Det for det andre ikke snakk om å invitere de 250 nærmeste gjestene!

JEG har faktisk ganske stor familie og mange venner, noen nærere enn andre, men jeg kjenner ganske mange. Jeg har lyst til å invitere de jeg er glad i og bryr meg om i mitt bryllup!

HVEM har sagt at brudeparet ikke får bestemme hvem de vil invitere ?

Hallo ?

Grunnen til at jeg nevnte at jeg evt. ville vente og spare litt, er fordi at det er forferdelig synd å ha et bryllup, og ikke ha råd til å invitere de man STERKT ønsker skal få være med! Det - igjen - gjelder for meg... Tydelig at det ikke er plass til alles meninger i denne tråden :o

MEN, mener derimot ikke at alle dere bruder skal spare lenge og kutte ned på DERES ønsker mht bryllupsfeiringen og invitere gudoghvermann som dere egentlig ikke vil/trenger å invitere! Det er NOEN nyanser her vettu...

Noen som gidder å skjønne ?

Det er ikke bestandig så enkelt å få med nyansene vettu

Men JEG forstår deg høyt og tydelig

Alle må jo ta utgangspunkt i seg selv. Hva de vil og hvem de ønsker å ha med.......også sette standarden for seg selv og ingen andre.

[ringblomst]

Vi har invitert alle vennene våre uten kjærester/samboere, og de kjenner hverandre mer eller mindre alle sammen, så de ikke skal føle seg alene . Nå skal det sies at hvis vi var nære venner med være venners kjærester, så hadde nok de blitt invitert, noe som ikke er tilfelle. Har kun hatt en forespørsel fra en veldig nær venninne om hun kunne ta med kjæresten, men da hun hørte at ingen andre venner var invitert med kjærester, så synes hun det var helt i orden.

[Piarina]

Vi har gjort samme som augustbrud'04, nemlig liten middag (plass til maks 22) og større fest etterpå, også for å unngå å dele venner i middagsvenner og kaffevenner.... Ellers er jeg helt enig i at det er lurt å høre med folk om de er interessert i å bli invitert med følge/etc. Jeg lurte feks veldig på om jeg skulle invitere min mors kjæreste. De har vært sammen i 3 år, men bor ikke sammen, vi har møtt han drøssevis av ganger, og han var med i et juleselskap i år. De kommer antagelig til å fortsette å holde sammen også, og både broren min og jeg liker han veldig godt. Men pappa vet ikke om han (det er en sak for seg selv), og mamma har faktisk ikke lyst til å ha ham med. Så da løste det seg av seg selv.

Samme med broren min sin kjæreste, om hun skulle inviteres i den lille middagen (hun er invitert til resten!). De har vært sammen 3 år, men bor i hvert sitt land og er "bare" 21 år. Broren min sa at det var absolutt ikke nødvendig, han trodde tvert imot at hun kanskje kunne tenke seg å slippe akkurat middagen... Og det er helt greit. Hun har ikke møtt besteforeldrene våre, kommer ikke spesielt godt overens med mamma, og hun er ikke så glad i å prate engelsk, som blir "middagsspråket". (canadisk brudgom)

[Peluche]

Er ikke det å ha en bitteliten middag og stor fest en grei løsning da? Nå er jeg invitere-partner-ianer jeg da, men om man tenker på utgiftene ved å ha mange flere til middag er jeg jo med på problemstillingen. For min del måtte det blitt ENTEN alle til middag og ganske enkel mat (mener at det trenger slett ikke være indrefilet av antilope fra indre Botswana for at det skal være en skikkelig middag, bare folk blir mette og finner noe de liker), ELLER mikromiddag med bare oss, søsken, foreldre og forlovere og en kjempefest med alle de andre etterpå. Det er jo mange som har lyst til å be mange men som kutter ned pga utgiftene, da kan kanskje sistnevnte være en løsning? I kombinasjon med symbolsk pris på drinker o.l. i baren lar det seg kanskje gjøre.

[Diva]

Det er jo flere her som mener man er gnien, burde vente til man har råd til alle osv, i tillegg til at de selv ikke ville gått hvis ikke aprtner var invitert, uansett om denne kjenner brudeparet elelr ei.

Hvorfor Poirot ble "trukket inn" i mitt forrige innlegg...

Jeg svarer fordi du skrev det ovennevnte. Ikke noe vondt ment, vær så snill å forstå! Følte at jeg ble litt misforstått...

Jeg har aldri ment at folk har vært gniene, må vente til de har råd til å invitere alle på middag tl 1500,- per kuvert etc.!

For ørtende gang, folk gjør hva de vil selv, og vel er det

Men jeg synes det er litt surt å måtte forsvare meg selv så mye i denne tråden!

Peace ?

D.

[Spirito]

Hva med de gamle tantene man ikke har lyst til å ha i bryllupet sitt? De som man ikke har snakket med på mange år, men som tross alt ringer moren din en gang i måneden for å høre hvordan det står til.

De som var i dåpen din og føler at de "nærmest er familie". De kunne jeg godt tenkt meg å kutte ut. Samt nye ektemenn til faddere og slikt som jeg ikke liker. Går det an? Eller er det bare venner som må lide?