Invitere gjester uten partnere?

[Gjest Anonymous]

Ja, vi har invitert enkelte gjester uten følge selv om vi vet at de har kjæreste.

For oss var det et puslespill å finne ut hvem vi skulle invitere. Vi ville ikke ha et enormt bryllup. Vi kunne fint ha invitert 80 stykker, men det hadde vi ikke lyst til.

Det er flere venner vi godt kunne invitert, men endte med å droppe for at vi ikke skulle få for mange gjester. Jeg skjønner godt at folk synes det er hyggelig å kunne ha med seg følge, men vi som brudepar har lyst til å ha folk som betyr noe for oss til stede på festen. Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig å forstå.

[Diva]

Jeg er helt enig med aline, Peluche og Isiselin.

I VÅRT bryllup (om vi gifter oss noen gang), så har jeg ikke lyst til å ekskludere kjærestene til gjestene.

Jeg skjønner poenget med å innskrenke gjestelister fordi bryllup ofte er dyrt og det koster mye penger. Men persolig så ville jeg heller ventet et år eller to ekstra da, og så invitere med kjærester også! Jeg inviterer folk jeg er i slekt med og er glad i, og da synes jeg også det er hyggelig at de får ta med seg sin kjære. Enten de har vært sammen i to uker eller 20 år.

Det er jo et liiiite unntak :

Er det en person som er invitert som skifter kjæreste like ofte som andre skifter underbukse, så hadde jeg tvilt sterkt på å invitere denne med partner. Forhåpentligvis kommer ikke dette til å være en problemstilling.

Det er mange plasser å kutte ned på utgiftene på i bryllupsplanlegging.

Blomster og pynt

Musikk

Mat

Selskapslokale

Kjole

Det trenger ikke være så dyrt alt sammen..

Jeg personlig hadde ikke giddet å bruke penger på levende musikk, alt for mye pynt og blomster (må ha noe seff!), ringpute, gjestegaver, og andre ikke-så-for-min-del-essensielle ting.

En kan jo bruke sparekniven om en vil, eller vente litt til og spare ?

Dette er kun mine tanker og jeg mener ikke å kritisere det andre gjør ;-)

[Gjest Anonymous]

Hei Diva.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men for vår del handlet dette ikke bare om penger, men om hvor stort bryllup vi hadde lyst til å ha.

Vi kunne ha invitert langt flere enn vi gjorde, men ville ikke ha 80 gjester (f.eks). Derfor vurderte vi nøye hvem vi ville ha i bryllupet vårt og inviterte dem. Et sted måtte vi sette en strek, og derfor ble flere venner og noen av venners kjærester droppet.

Ikke alle synes det er om å gjøre å ha flest mulig gjester!

[Holly Hobbie]

Klart det, man velger selv det man vil prioritere! Men det er ikke alltid det er pengene det kommer an paa, noe som er sagt allerede. Stedet vi skal ha festen er ikke saa stort, saa vi har maattet vaere maks 47. Derfor har vi bare bedt de partnere som enten er samboende eller gift. Har ikke faatt hoere noe negativt av den grunn. Den dagen man forlover seg eller flytter inn med noen boer man kanskje forvente aa bli invitert, men selv ikke da boer man ta seg naer av aa ikke bli invitert - det kan vaere grunner som oekonomi og andre ting man ikke vet om! Jeg ville aldri nektet min kjaere aa gaa i et bryllup uten meg, og han hadde nok ikke blitt sur hvis han ikke ble invitert i bryllup og jeg dro. Saapass frihet maa man da ha!

[Diva]

Ingeline

Skjønner hva du mener, og det er jo absolutt opp til enhver hvordan en vil ha bryllupet sitt må vite :D

Det var jo det jeg prøvde å hinte om i innlegget mitt og! Snakket mest om hvordan JEG ville ha det! Igjen, - alle andre gjør som de vil...

Likevel kan jeg vel ytre at JEG ønsker å ha "full pakke" og at jeg mener at det er mulig å kutte ned på noe.

D.

[Gjest MrsL]

Alle bes med partnere så fremt de er samboere

[diddi]

Selv om jeg mener at man skal respektere andres valg, så inviterte vi noen alene (hadde ikke hørt om noen kjærester) og resten med kjæreste/sambo/ektefelle. Jeg ville aldri skrevet "m/følge". Men det var jo et par damer jeg aldri hadde møtt. Men invitasjonen sende jo ut ca tre mnd i forveien. Og da hadde de jo allerede vært sammen to-tre mnd. Så da bryllupet fant sted så var det mer naturlig å ha dem der enn da vi sendte invitasjonene. (Og de holder fremdeles sammen et og et halvt år senere!!). Samt at det gjaldt to stk i en stor vennegjeng.

Selv ville jeg ikke trivdes i et bryllup der jeg ikke kjente noen. (og kanskje i tillegg bli invitert kun til kaffe der jeg også må betale for drikkevarene!!! Har opplevd det faktisk!)

[lampeskjerm]

Alle bes med partnere så fremt de er samboere

Ville du være helt prinsippiell med dette i alle tilfeller?

Sambo i to mnd blir invitert, mens de som har hatt et kjæresteforhold i 4 år og er forlovet ikke blir?

Kanskje jeg ser dette fra en litt annen synsvinkel enn dere.

Jeg har ganske mange venner som er i seriøse forhold og som velger å ikke være samboere. Jeg har også en del venner som er i sambo-forhold.

Jeg skjønner ikke hvorfor de i den siste kategorien skulle kvalifisere bedre til å bli bedt i bryllup enn førstnevnte.

Om man er sambo eller ikke sier i seg selv lite om grad av seriøsitet i et forhold.

Hilsen Lampeskjerm

[Gjest MrsL]

Seriøse forhold uten samboerskap ville blitt vurdert om vi hadde hatt spnne i vår krets

[Snorkie]

Vi har i utgangspunktet bedt alle med partner. Men på grunn av begrensinger i lokalet (tar maks 50 til middag) har vi ikke bedt partnerene til de to tantene som er bedt. Dette er begge ferske forhold og vi kjenner ikke vedkommende. Hadde vi hatt plass hadde vi nok også bedt disse.

[aline]

Popelka: problemstillingen om å ha for lite sted er vanskelig å forholde seg til, da jeg vet jeg kan få tak i steder som er store nok til å få med alle, som både ligger steder som har stor betydning for meg og som ikke er altfor dyrt og som i tillegg er potensiale til å gjøres bra nok til en bryllupsfest.

Jeg er mer opphengt i å ha alle som er viktige for meg fremfor å ha det på ett bestemt sted.

Kritiserer IKKE de som velger annerledes, for som flere har sagt, dette er jo 100% individuellt!!

Jeg vil f.eks heller leie ett ubemannet lokale med masse plass, som jeg kan stæsje opp og fikse til selv, mens andre velger å ha feiringen på bemannede, ferdig-flotte steder der de bestemmer i fortid hvordan de vil ha det for så å komme til fullt ferdig opplegg.

Vi er forskjellige, og det som er rett for oss er rett for oss!

Jeg hadde ikke hatt noen problem med å hatt 80 gjester, da fikk jeg bare tilpasset stedet og dyrehetsgraden på resten etter det.

[Murf]

[quote="lampeskjermKanskje jeg ser dette fra en litt annen synsvinkel enn dere.

Jeg har ganske mange venner som er i seriøse forhold og som velger å ikke være samboere. Jeg har også en del venner som er i sambo-forhold.

Jeg skjønner ikke hvorfor de i den siste kategorien skulle kvalifisere bedre til å bli bedt i bryllup enn førstnevnte.

Om man er sambo eller ikke sier i seg selv lite om grad av seriøsitet i et forhold.

Hilsen Lampeskjerm

[Gjest Poirot]

Har inntrykk av at mange her diskuterer med svært ulike utgangspunkter. I min vennegjeng finnes det ingen med 3 år gamle kjæresteforhold. Det finnes noen samboere, ingen gifte og mest single. Og ett og annet par som har vært sammen i noen få måneder som vi ikke har møtt. Disse utelukkes.

For oss er dette dermed ikke så vanskelig som det synes for andre.

Skjønner GODT at det er merkelig å bli bedt uten kjæreste hvis denne kjenner brudeparet når andre inviteres fordi de ble samboere etter 6 uker.

Men her skulle man jo skirve om hva man gjorde selv. Det har jeg gjort, og jeg tror ingen tær er tråket på, spesielt siden denne måten å invitere på er helt normal i våre kretser.

[Grooo]

Det var liksom ikke noen problem hos oss, var en selvfølge hvem som skulle inviteres og ikke. Vi kjenner våre venner (og familie) og vet hvem som ville like å få være med og ikke av de som har kommet inn etter hvert.

Ei studievenninne av meg er samboer, men hverken jeg eller de andre jentene i gjengen har noen gang truffet ham. De andre jentene i gjengen er single. Var ikke naturlig for oss å invitere ham, og jeg pratet med venninna mi om dette før innbydelsene ble sendt ut. Hun/de var helt enig, han syntes det var bedre å "få slippe".

En kusine av meg hadde kjæreste som hun hadde vært sammen med i et par måneder. Vi hadde ikke truffet, han hadde heller ikke truffet mange andre fra familien og ville uansett ikke hatt lyst til å komme. (Har fremdeles ikke truffet ham, det er snart ett år siden bryllupet...)

[Holly Hobbie]

Det var heller ikke noen stor sak for oss. Vi fikk plass til de vi ville ha plass til, selv om det var et tak paa 47!

For meg er bryllupet noe jeg vil dele med de naermeste, ikke fjern slekt eller kjaerester til venner jeg ikke har moett (kjaerestene altsaa!) - men det er ikke saa mange av noen av delene saa dette har ikke vaert noe problem!

[lampeskjerm]

Du har rett Poirot i at det her er mange utgangspunkter.

Noe av grunnen til at jeg engasjerte meg akkurat her er at jeg selv opplevde at kjæresten min ble forbigått på en merkelig måte pga veldig strenge prinsipper om hvem man skulle invitere. (Måtte være samboer eller gift).

Å ha prinsipper og klare grenser er greit i mange tilfeller, men det følte at jeg måtte etterlyse da jeg leste denne tråden er skjønn.

At folk setter grenser for hvem de inviterer er greit, men det bør være grenser som virker naturlige.

Jeg har hørt at tilsvarende som skjedde med oss har skjedd med flere av mine ikke-samboende vennepar.

Blir invitert uten kjæreste (som de har vært sammen med leeenge), mens andre i kortere forhold blir invitert begge fordi de har flyttet sammen.

Det er også stor forskjell på å invitere en venninne uten partner i et bryllup hvor denne venninna kjenner mange, enn å invitere henne alene til et bryllup hvor den eneste hun kjenner er brudeparet.

Vel vel.. Mitt eneste poeng i denne debatten er..

Bruk skjønn!!

Lykke til med planlegging folkens!

[Gjest Poirot]

At folk setter grenser for hvem de inviterer er greit, men det bør være grenser som virker naturlige.

Og det er det vi har gjort. Selv om mange her inne er imot vår løsning.

[aline]

...At folk setter grenser for hvem de inviterer er greit' date=' men det bør være grenser som virker naturlige. ..[/quote']

grensene virker helt sikkert naturlige for dem som setter dem. Vi er alle forskjellige, som vi ser i denne diskusjonen, og det er ikke èn av måtene som er mer naturlig eller riktig en den andre, fordi det er forskjellige personer som lager sine grenser til sine happeninger.

Poirot: tror ikke mange er imot din løsning? at man ikke velger samme er nå så, men å være imot er jo bare teit.

[Gjest Poirot]

Poirot: tror ikke mange er imot din løsning? at man ikke velger samme er nå så, men å være imot er jo bare teit.

Det er jo flere her som mener man er gnien, burde vente til man har råd til alle osv, i tillegg til at de selv ikke ville gått hvis ikke aprtner var invitert, uansett om denne kjenner brudeparet elelr ei.

[Gjest Anonymous]

Jeg er så enig, så enig med det du har skrevet i denne tråden Poirot.

Ikke minst blir jeg litt irritert over kommentarer som at hvis man ikke kan invitere alle, så bør man vente og spare til man kan det.

Brudeparet bør vel selv få bestemme hvem de vil invitere i bryllupet. Jeg tror dessuten disse kjærestene som ikke kjenner noen, ikke har så veldig stor interesse av å være til stede heller.