AnonymBruker Skrevet 16. april 2014 #1 Skrevet 16. april 2014 Jeg har vært sammen med kjæresten min i to år. Det sa klikk for begge ved første møte, og siden har vi holdt sammen. Vi har hatt litt problemer, men har alltid komt ut av de sterkere. Jeg vil tro vi er et veldig sterkt par etter alt vi har gått igjennom. (Ikke noe utroskap eller lignende). Han er en utrolig bra fyr, jeg vet han elsker meg og jeg stoler 110 % på han. Det siste året har jeg slitt med depresjon og angst. Jeg er fra før av en veldig bekymret og nervøs person, og nå ser jeg for det meste bare det negative i alt. Det er mye uekte tanker og følelser i sving pga de psykiske problemene, og derfor har jeg nå fått litt vanskeligheter for å vite hva som er ekte og ikke. Den siste tiden har jeg begynt å tenke mye på fremtiden igjen. Hva om han er utro? Hva om han dumper meg? Hva om JEG gjør noe dumt? Hva om han blir arbeidsledig resten av livet? ( han er sagt opp, leiter etter ny jobb) osv. Jeg blir så opphengt i alt negativt at jeg glemmer å kose meg når jeg er med han. Jeg bare stresser, og lurer og tviler på om jeg vil være sammen med han. Jeg savner han utrolig mye når jeg ikke er med han, og de øyeblikkene jeg klarer å slappe av, som når han holder rundt meg, når vi sover sammen osv så føler jeg meg utrolig lykkelig og at jeg elsker han. Jeg får så utrolig dårlig samvittighet også av alle tankene og følelsene og usikkerheten. Bare lurer på om det er normalt, og om det er noen som har komt seg gjennom dette...?Anonymous poster hash: 2050f...674
AnonymBruker Skrevet 16. april 2014 #2 Skrevet 16. april 2014 Jeg hadde det likt som deg i fjor. Det endte med at jeg overførte alle mine negative tanker på han, og til slutt dumpa han meg 😢 Jeg var knust og fikk en skikkelig oppvekker! Vi ble heldigvis sammen på nyåret og har det veldig bra! Jeg er bedre, tatt tak i problemene mine og er bedre på å forklare i stedet for å overføre.... Lykke til, husk at du plutselig kan miste han!Anonymous poster hash: 78e29...3bd
AnonymBruker Skrevet 18. april 2014 #3 Skrevet 18. april 2014 Okei, så det er helt normalt å "tvile" litt på følelsene sine og hva man vil når man er litt psykisk ustabil? Jeg savner han jo hele tiden når vi ikke er sammen, vil alltid være med han, syns heller vi er for lite sammen enn for mye, tenker på han hele tiden osv. Det er bare avogtil innimellom bår jeg er med han at jeg bare tenker at årh, vet ikke om jeg vil dette. Men så tenker jeg at det også kan være fordi jeg er redd. De tankene kommer ikke av at han er teit, eller ekkel eller noe, men ofte etter at han har gjort/sagt noe som har gjort at tankene mine begynner å fly. Feks at han har glemt å svare på en melding eller ikke er klar akkurat når vi avtalte. Da tenker jeg negativt og blir redd. Jeg er veldig obs på det med at det er lett å miste folk når man er sånn som jeg er, men føler jeg er flink. Blir ikke sint eller går ut i fra alt mulig. Jeg er blitt flink til å fortelle han hvordan jeg har det, og han forstår heldigvis veldig godt. Anonymous poster hash: 2050f...674
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå