Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er da ei jente som er veldig usikker på hva jeg skal gjøre.. hode mitt går helt isurr.. Jeg og samboere har vært sammen i 3 år om har en sønn på 1 år sammen.

Di som kjenner meg sier at jeg ikke er den samme selvsikre jenta som viste hva hun ville og hva hun mente. OG når di begynte å snakke om det så begynte jeg å tenker mer på det.

Han er den eneste jeg har virkelig elsket det kjenner jeg på meg selv. han har vært den eneste i mine øyne di årene vi har vært sammen.
Men det siste året har jeg ikke følt at vi har vært et par får å si det på den måten. Vi har ingenting å snakke om å vi gjør aldri noe sammen. Vist vi sitter i sofaen om kvelden å ser tv går jeg heller å legger meg i sengen enn å bare sitte der i samme sofa.

Han viser meg ikke lengre at han er glad i meg, holder aldri rundt meg å støtter meg ikke heller som jeg merker. Vi har hatt en økonomisk krise i det siste å det går inn på han veldig mye, han takler ikke sånt. Og det går veldig fort utover meg, jeg gjør ikke nokk hjemme eller gjør det ikke bra nokk. Jeg har prøvd å skaffe meg mer jobb for å hjelpe han mer men det er ikke bra det heller før jeg har 100 % fast og vist jeg jobber for mye så blir ikke det rett heller ..

Føler jeg må tvinge han til og være kjærestn min. han sier jo at han vil være sammen med meg. Han er ikke den beste på å vise følelser men det må finnes en grense.
Han er veldig flink til å være kjærestn min vist vi er ute på bowling eller bader. da er alt bare bra men det er da ikke bare der jeg vil at han skal vise det.

Jeg vil jo at vi skal fikse dette både for vår del og guttungen vår.
Men vist jeg begynner å ta det opp blir han bare frustrert og stenger meg liksom litt ut. Han er jo en utrolig og snill mann + en super pappa :)




Anonymous poster hash: 71709...4d3



Anonymous poster hash: 88dcd...d26
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er da ei jente som er veldig usikker på hva jeg skal gjøre.. hode mitt går helt isurr.. Jeg og samboere har vært sammen i 3 år om har en sønn på 1 år sammen.

Di som kjenner meg sier at jeg ikke er den samme selvsikre jenta som viste hva hun ville og hva hun mente. OG når di begynte å snakke om det så begynte jeg å tenker mer på det.

Han er den eneste jeg har virkelig elsket det kjenner jeg på meg selv. han har vært den eneste i mine øyne di årene vi har vært sammen.

Men det siste året har jeg ikke følt at vi har vært et par får å si det på den måten. Vi har ingenting å snakke om å vi gjør aldri noe sammen. Vist vi sitter i sofaen om kvelden å ser tv går jeg heller å legger meg i sengen enn å bare sitte der i samme sofa.

Han viser meg ikke lengre at han er glad i meg, holder aldri rundt meg å støtter meg ikke heller som jeg merker. Vi har hatt en økonomisk krise i det siste å det går inn på han veldig mye, han takler ikke sånt. Og det går veldig fort utover meg, jeg gjør ikke nokk hjemme eller gjør det ikke bra nokk. Jeg har prøvd å skaffe meg mer jobb for å hjelpe han mer men det er ikke bra det heller før jeg har 100 % fast og vist jeg jobber for mye så blir ikke det rett heller ..

Føler jeg må tvinge han til og være kjærestn min. han sier jo at han vil være sammen med meg. Han er ikke den beste på å vise følelser men det må finnes en grense.

Han er veldig flink til å være kjærestn min vist vi er ute på bowling eller bader. da er alt bare bra men det er da ikke bare der jeg vil at han skal vise det.

Jeg vil jo at vi skal fikse dette både for vår del og guttungen vår.

Men vist jeg begynner å ta det opp blir han bare frustrert og stenger meg liksom litt ut. Han er jo en utrolig og snill mann + en super pappa :)

Hva skal jeg gjøre ?

Hjelp....

Anonymous poster hash: 71709...4d3

Anonymous poster hash: 88dcd...d26

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...