har en "kjæreste" som er redd for å binde seg

[frklampe]

Jeg "holder på med" en mann og han sier selv at vi er sammen, men han vil ikke kalle oss kjærester fordi han er redd for å binde seg..

Han har akkuratt startet livet sitt på nytt etter å ha vært narkoman omtrent hele livet sitt. Og når vi traff hverandre skulle dette bare være gøy, ingen følelser, kun sex. Men så falt jo vi såklart som fluer for hverandre. Og vi ble enige om å gå varsomt frem. Selvom vi elsker hverandre, planlegger framtiden vår sammen og sånn så tørr han likevel ikke å si at vi er kjærester. Og jeg har tidligere sagt at jeg ikke har dårlig tid. Men jeg begynner å erge meg litt over at ting tar sånn tid. Og vi har snakket om akkurat dette, at jeg har sagt at han ikke blir mindre såret bare fordi vi ikke er in a relationship på facebook Og han er enig, men tørr likevel ikke. og når jeg sier at jeg vil, så ler han det på en måte bort.. Jeg vet at han ikke har noen andre i livet sitt, så det er ikke noe å spekulere!

Han har også spurt meg om jeg er klar for å være i et forhold med en som er i en læringsprosess, en som aldri har vært i et rusfritt forhold, en som må lære seg hva som er normalt og ikke. Og jeg har sagt at det er jeg!

Men han oppfører seg jo ikke som at han er i et forhold. Han planlegger kun ting for seg selv. Han skal ditt og han skal datt. Og når jeg spør om han kan ringe å høre om det faktisk er den og den dagen han har en avtale med ***** sier han bare jada.. Fordi jeg vil planlegge noe med han, reise bort feks. Jeg må mase på han som om han er et lite barn. flere ganger for dagen må jeg spørre om han har snakket med **** eller om han har snakket med barnemoren ang når han skal ha datteren. Og han får AAAAALDRI fingen ut! ALDRI!!

Jeg planlagte å reise bort i påsken og spurte han hvilken dager som passet for han. Så sa han at en kompis ville komme på besøk før helgen og at barnemoren og datteren skulle bort i påsken så han skulle nok være ledig i helgen. Jeg purret og purret og purret og fikk slengt i trynet i går at kompisen kommer ikke fordi datteren hans skal sove hos han fra onsdag til torsdag. Så spør jeg om han ikke skal ha hun i helgen da. Sånn at vi kan reise bort.. Han skulle høre med barnemoren. Så nå skal han, barnemoren, typen hennes og datteren være sammen hos han i helgen.

Jeg vet at han vil være sammen med datteren, men jeg føler at alle andre hele tiden er viktigere enn meg! ALLTID! Mine planer og ideer blir alltid nedprioritert.. Og jeg får slengt i trynet "MIN DATTER BETYR AAAAAALT FOR MEG!!!" og det er helt greit.. det forstår jeg! Men når jeg ikke får treffe henne (Det er altfor tidlig selvom vi har vært på G i 9 mnd) Og jeg aldri vet når han skal ha henne fordi han aldri gidder å lage en avtale blir jeg frustrert!!

Han sier også at han vil ha meg i livet sitt for resten av livet. at vi skal få barn sammen, gifte oss osv.. Så jeg er i fremtidsplanene hans, men likevel ikke. Når han snakker om planene sine til andre er jeg ALDRI inkludert, ikke engang når han snakker om planene til meg.. Han skal bo i sverige i 2år (Til datteren begynner på skolen) og komme hjem annenhver helg for å være med hun. Så skal han flytte inn i leiligheten som han arvet av faren (Som er midt ute på bondelandet) Når skal han komme hjem til meg da?? Og hvordan skal jeg kunne bo midt ute på bondelandet når jeg ikke kan ta lappen?

Beklager for tidenes lengste innlegg.. Men håper noen har noen svar til meg likevel..!

Endret 16. april 2014 av frklampe

[AnonymBruker]

Litt off-topic, MEN! -Hvis han har vært narkoman ville jeg fått bekreftet at han er sykdomsfri, iallefall hvis han har vært sprøytenarkoman. My dritt i miljøet der.

Nå har han vel også sagt at han ikke vet hva normen er i et forhold, har du sagt til han at dette plager deg? Må sette en standard for åssen du vil ha det du også:-) "lær" han opp litt, hvis det nå er sånn at han ikke har en bangeste anelse om hvordan et sunt å rusfritt forhold fungerer.

Anonymous poster hash: 69877...b0e

[frklampe]

Litt off-topic, MEN! -Hvis han har vært narkoman ville jeg fått bekreftet at han er sykdomsfri, iallefall hvis han har vært sprøytenarkoman. My dritt i miljøet der.

Nå har han vel også sagt at han ikke vet hva normen er i et forhold, har du sagt til han at dette plager deg? Må sette en standard for åssen du vil ha det du også:-) "lær" han opp litt, hvis det nå er sånn at han ikke har en bangeste anelse om hvordan et sunt å rusfritt forhold fungerer.

Anonymous poster hash: 69877...b0e

Han har aldri vært sprøytenarkoman! Og hadde full sjekk da han var i behandling

Jeg er ikke redd for å fortelle hvor skapet skal stå så ja jeg har fortalt hva jeg syns om dette. Men da får jeg ofte slengt i trynet at jeg overdramatiserer. Og når jeg tok opp at jeg ikke hørte mitt navn komme opp i fremtidsplanene hans klikket det helt for han.. Han har jo sagt til meg at han vil gifte seg med meg, få barn med meg og heg har truffet familien hans så hvorfor i helv... jeg fant på noe så dustete det var bare teit... Men når man aldri blir nevnt i planene så føler man jo litt at man ikke er inkludert. eller overdramatiserer jeg faktisk??

[AnonymBruker]

Han er egoistisk. Det kan forklares med hva som helst - vanskelig oppvekst, alkohol, rus, smertefulle brudd - saken er den samme. Han vet det er viktig for deg men han driter i det.

Du er ikke kravstor, du har bare forblitt i en casual situasjon for lenge. Det som skjer er at du ikke lenger har evnen til å se hvordan er forhold skal fungere, mye fordi han overbeviser deg om at alt er greit. Men det er det ikke, og det vet du. Du blir tatt for gitt, ikke prioritert og ikke elsket.

Still et ultimatum. Hvis du ikke vil forbli en "back up" jente til hans disposisjon, så må du slutte å oppfore deg som en.

Anonymous poster hash: 8e9ca...a51

[Gjest Blomsterert]

Han har akkurat startet livet sitt på nytt?

Da tror jeg du må respektere at du faktisk blir nedprioritert en god stund.

Du må ikke presse på dette med å bli kjærester offentlig;-da får du heller finne en annen.

Kjæresten din har en datter,-det aller viktigste er å etablere et godt forhold til henne.

Han trenger faktisk å lære seg å leve et godt liv. Han har planer,og det må han få ha uten at du krever å være involvert som d u vil.

Tror du ikke skjønner alle utfordringer han har etter å ha vært narkoman nesten hele livet!

Så...du får enten bare innse at du ikke får den plassen du ønsker nå.

Eller så må du nesten vurdere forholdet.

[Gjest Blomsterert]

Han er egoistisk. Det kan forklares med hva som helst - vanskelig oppvekst, alkohol, rus, smertefulle brudd - saken er den samme. Han vet det er viktig for deg men han driter i det.

Du er ikke kravstor, du har bare forblitt i en casual situasjon for lenge. Det som skjer er at du ikke lenger har evnen til å se hvordan er forhold skal fungere, mye fordi han overbeviser deg om at alt er greit. Men det er det ikke, og det vet du. Du blir tatt for gitt, ikke prioritert og ikke elsket.

Still et ultimatum. Hvis du ikke vil forbli en "back up" jente til hans disposisjon, så må du slutte å oppfore deg som en.

Anonymous poster hash: 8e9ca...a51

For et svar! Elsker han henne ikke? Han har masse utfordringer i forhold til andre ettersom han NYLIG har startet et nytt liv! Som narkoman var han egoist(det blir man gjerne som rusavhengige9,mens han nå prioriterer datter og et normalt liv. Han trenger ikke mer press enn nødvendig. Dette vil ta tid,-ikke bare noen måneder!

[Gjest Tris]

Han sier han vil ha deg - ord. Men viser deg at du ikke er sååå viktig for han - handling. Kanskje du bør ta en time-out, og fortell han hvorfor. Kanskje han da begynner å tenke seg om og prioritere litt annerledes slik at du er inkludert.

Men jeg tror nesten at dette ikke fører noe sted.

[Gjest Blomsterert]

Litt off-topic, MEN! -Hvis han har vært narkoman ville jeg fått bekreftet at han er sykdomsfri, iallefall hvis han har vært sprøytenarkoman. My dritt i miljøet der.

Nå har han vel også sagt at han ikke vet hva normen er i et forhold, har du sagt til han at dette plager deg? Må sette en standard for åssen du vil ha det du også:-) "lær" han opp litt, hvis det nå er sånn at han ikke har en bangeste anelse om hvordan et sunt å rusfritt forhold fungerer.

Anonymous poster hash: 69877...b0e

Lære ham opp litt? Tror denne gutten/mannen har nok å ta tak i en stund jeg.

[AnonymBruker]

For et svar! Elsker han henne ikke? Han har masse utfordringer i forhold til andre ettersom han NYLIG har startet et nytt liv! Som narkoman var han egoist(det blir man gjerne som rusavhengige9,mens han nå prioriterer datter og et normalt liv. Han trenger ikke mer press enn nødvendig. Dette vil ta tid,-ikke bare noen måneder!

Hvis han ikke takler dette presset sammen med en annen så må han takle det alene. Og det er egoistisk å dra henne med når han ikke kan fungere som en partner. Da må han heller kutte henne ut og si at han må takle dette på egen hånd. For han fungerer tydeligvis ikke som partner, og nå setter han henne kun på vent.

Anonymous poster hash: 8e9ca...a51

[Gjest Blomsterert]

Hvis han ikke takler dette presset sammen med en annen så må han takle det alene. Og det er egoistisk å dra henne med når han ikke kan fungere som en partner. Da må han heller kutte henne ut og si at han må takle dette på egen hånd. For han fungerer tydeligvis ikke som partner, og nå setter han henne kun på vent.

Anonymous poster hash: 8e9ca...a51

Eller kanskje HUN bør kutte ut?? Han har sagt han har henne med i framtidsplaner osv.

Det er Ts dette ikke er bra nok for. Så da får jo hun gå. Tror ikke du og andre her har peil på hva han har av utfordringer. Blir så dritt lei jenter/damer som krever og forlanger uansett situasjon. At det er MULIG!

[frklampe]

Jeg vet at han har mye han skal jobbe med, at han har et liv han må bygge opp igjen etter år med ødeleggelser. Men da burde han vel ikke si at han vil være med meg da? Jeg er klar for å vente OM det fører noen steder. Men jeg føler at vi står litt i grøften akkurat nå og ikke kommer noen vei.. Han har jo selv sagt i en krangel "vi er jo sammen for faen!!" Så hvorfor klarer han ikke kalle meg for kjæresten sin da?

Jeg vet hva jeg har begitt meg ut på. Jeg vet at han er i en prosess som tar mange år. Jeg vet at den viktigste personen i livet hans er datteren sin, jeg er ikke egoistisk eller dum. Men å føle at jeg er viktig hadde vært greit. Å høre han si til venner og familie at han kommer til å komme hjem til MEG også når han flytter hjem hadde vært greit.

Og jeg vil være en del av hans læringsprosess. Jeg vil være en del av hele hans liv. Jeg vil treffe datteren hans, ikke løpe ut den andre døren når barnemoren og hun kommer. Det får meg til å føle meg som "the other woman" og det er en ganske fæl følelse..

[Gjest Blomsterert]

Jeg vet at han har mye han skal jobbe med, at han har et liv han må bygge opp igjen etter år med ødeleggelser. Men da burde han vel ikke si at han vil være med meg da? Jeg er klar for å vente OM det fører noen steder. Men jeg føler at vi står litt i grøften akkurat nå og ikke kommer noen vei.. Han har jo selv sagt i en krangel "vi er jo sammen for faen!!" Så hvorfor klarer han ikke kalle meg for kjæresten sin da?

Jeg vet hva jeg har begitt meg ut på. Jeg vet at han er i en prosess som tar mange år. Jeg vet at den viktigste personen i livet hans er datteren sin, jeg er ikke egoistisk eller dum. Men å føle at jeg er viktig hadde vært greit. Å høre han si til venner og familie at han kommer til å komme hjem til MEG også når han flytter hjem hadde vært greit.

Og jeg vil være en del av hans læringsprosess. Jeg vil være en del av hele hans liv. Jeg vil treffe datteren hans, ikke løpe ut den andre døren når barnemoren og hun kommer. Det får meg til å føle meg som "the other woman" og det er en ganske fæl følelse..

Du vil og du vil. Føler du deg ikke viktig i hans liv?

[frklampe]

Du vil og du vil. Føler du deg ikke viktig i hans liv?

Jeg hadde vel ikke reagert på denne måten hvis jeg ikke følte det.. Men det er vel som han sier at han ikke vet hvordan han skal være en kjæreste. Så skal jeg holde ut og se hvordan dette går? Eller skal jeg snu meg og gå?

[Gjest Blomsterert]

Hvis du virkelig vet hva du har begitt deg ut på.ville jeg gitt det tid om jeg var deg!

Uten mas og stress. Spør og vær støttende istedenfor å stille krav?

[frklampe]

Vi er veldig flinke til å kommunisere når noe plager oss. Men det han sa irriterte meg bare.. når han sa at vi er sammen, hvorfor kan han ikke kalle oss kjærester?? Og Når han sa at han er redd og jeg svarte at han ikke blir mindre lei seg om det går til helvete bare fordi vi ikke har etiketten kjærester og han var enig. Hva er da problemet??

Men jeg får bare ta tiden til hjelp og heller la vær å kverne over det som irriterer meg..

[AnonymBruker]

Eller kanskje HUN bør kutte ut?? Han har sagt han har henne med i framtidsplaner osv.

Det er Ts dette ikke er bra nok for. Så da får jo hun gå. Tror ikke du og andre her har peil på hva han har av utfordringer. Blir så dritt lei jenter/damer som krever og forlanger uansett situasjon. At det er MULIG!

Men det er jo det jeg sier. Herregud. At hun burde stikke av. Jeg gir henne bare motivasjonen for det - at han ikke prioriterer henne. Hvilket hun trenger, ettersom hun bare blir der hun er.

Anonymous poster hash: 8e9ca...a51