Jeg har følelser for en annen mann...

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et lite dilemma.. Jeg skal prøve å gjøre dette så kort som mulig..

For 10 år siden traff jeg en Mann (ja, med stor M) som jeg falt noe fryktelig for.. Vi hadde en herlig sommer sammen, men jeg var så usikker og redd, i tillegg til at livet mitt var fryktelig komplisert da, så jeg trakk meg bort fra hele greia. Det gikk et år og jeg hadde ennå ikke glemt han, men dessverre traff han en annen, og jeg antok at løpet var kjørt.

Jeg prøvde å gå videre med livet mitt, og traff en annen jeg også. LIke etter ble det slutt med Mann og hun han var med. Mannen jeg nå var sammen med var verdens snilleste mann, tror helt ærlig ikke det finnes en snillere eller mer skikkelig mann enn han. Problemet er bare at jeg ikke er så skikkelig, jeg er vel heller like uskikkelig som han er skikkelig.. Men siden jeg liker denne snille mannen så godt så prøver jeg alt jeg kan å være skikkelig jeg også. Når vi har vært sammen et år blir vi gravid, og like etter får jeg vite at Mann også skal bli pappa. Jeg har nå slått meg til ro med at det aldri kan bli oss, det er ikke meg han vil ha...

Lang historie kort, det er nå nesten 10 år og to barn hos meg (et hos han) siden vi møttes, og ennå klarer jeg ikke å legge han bak meg.. Han er fortsatt den manne jeg ønsker å bli gammel med, dele livet mitt med! Det er mange år siden det ble slutt mellom han og x'dama, og tilfeldigheter gjør sånn at vi møtes igjen for noen mnd siden. Vi kommer i prat, og den sterke tiltrekningen som alltid har vært mellom oss er der ennå, den er til å ta å føle på.. Vi snakker mye sammen, og det viser seg at han har det på samme måte..! Vi har en kjempe god kjemi, er kjempe god venner og kan prate om alt mellom himmel og jord. Sexen vi hadde var helt rå, og jeg vet den ville vært det nå også..

Så nå sitter jeg her og er kjempe frustrert for at jeg aldri fortalte han hva jeg virkelig følte, hva jeg egentlig ville.. Men jeg nekter å godta at det er for sent..! Jeg vil ikke!

I går så jeg vårt lille land som fortalte om dette paret som hadde vært kjærester som ungdommer, ble nektet å være sammen, giftet seg på hver deres kant og fikk både barn og barnebarn. 65 år tok det før de ble sammen igjen! 65 år!! Jeg vil ikke vente i 65 år (jeg har ikke så mange år å ta av heller) Men hva gjør jeg!? Det er barn involvert her, og en fantastisk snill mann som jeg ikke ønsker å såre, men det gjør jeg hver eneste dag nå. Jeg klarer ikke å være den kjæresten han fortjener. Jeg har så sterke følelser for Mann, og jeg klarer ikke å legge det bak meg igjen.

Skal jeg bli hos mine barns far, bare fordi vi har barn sammen? Ja, det er kanskje det beste for barna å vokse opp med begge foreldrene, men er det et sunt forbilde å gi dem, en mor som bor sammen med en mann hun ikke elsker? Det er ikke det bildet av et forhold jeg ønsker å gi mine barn..

Jeg vet hva jeg vil gjøre, men jeg føler meg samtidig veldig egoistisk som ikke klarer å sette mine barns behov for begge foreldrene foran mine egne egoistiske behov for å være sammen med mannen jeg virkelig vil ha...

Livet er for kort til å ikke være lykkelig, er det ikke? Er det noen som vil dele sine synspunkter med meg om dette, vær så snill? Og vær så snill og ikke døm meg nord og ned?

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

[Gjest LadyGlaGla]

Du er mor til to barn og har verdens snilleste mann.......jaja, fly avgårde og bli lykkelig mens det ligger en ødelagt familie bak deg da....

du ser helt sjøl....

[AnonymBruker]

Skal jeg bli hos mine barns far, bare fordi vi har barn sammen? Ja, det er kanskje det beste for barna å vokse opp med begge foreldrene, men er det et sunt forbilde å gi dem, en mor som bor sammen med en mann hun ikke elsker? Det er ikke det bildet av et forhold jeg ønsker å gi mine barn.

Jeg vet hva jeg vil gjøre, men jeg føler meg samtidig veldig egoistisk som ikke klarer å sette mine barns behov for begge foreldrene foran mine egne egoistiske behov for å være sammen med mannen jeg virkelig vil ha...

Livet er for kort til å ikke være lykkelig, er det ikke? Er det noen som vil dele sine synspunkter med meg om dette, vær så snill? Og vær så snill og ikke døm meg nord og ned?

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

Følg ditt hjerte. Dine barn har godt av å ha en mor som har det godt. Barna merker det når det ikke er noen kjærlighet i forholdet til foreldrene, når de holder sammen "for barnas skyld". Å bli sammen med en du elsker vil gi deg mer energi til dine barn, noe som kommer dem til gode. Heller enn å være sammen med en mann som ikke gir deg den glede og lykke som vil gi deg den overskuddsenergien til dine barn og andre rundt deg. Livet er for kort til å bare være "flink pike", ja. Følg ditt hjerte er mitt råd!

Anonymous poster hash: 7d31d...d5d

[AnonymBruker]

Du er mor til to barn og har verdens snilleste mann.......jaja, fly avgårde og bli lykkelig mens det ligger en ødelagt familie bak deg da....

du ser helt sjøl....

Dessverre så er ikke det å være snill alt.. Jeg har ingen følelser for han, vi bor bare sammen, lever parallelle liv om du vil, men ikke sammen som kjærester.

Jeg skulle ønske min verden var like svart hvit som din...

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

[AnonymBruker]

Følg ditt hjerte. Dine barn har godt av å ha en mor som har det godt. Barna merker det når det ikke er noen kjærlighet i forholdet til foreldrene, når de holder sammen "for barnas skyld". Å bli sammen med en du elsker vil gi deg mer energi til dine barn, noe som kommer dem til gode. Heller enn å være sammen med en mann som ikke gir deg den glede og lykke som vil gi deg den overskuddsenergien til dine barn og andre rundt deg. Livet er for kort til å bare være "flink pike", ja. Følg ditt hjerte er mitt råd!

Anonymous poster hash: 7d31d...d5d

Takk for fine ord

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

[Enigma8]

Du lever bare en gang, og det er bare du selv som vet hva som kan gjøre deg lykkelig.

[AnonymBruker]

Tviler ikke på følelsene dine for Mann, men hvor godt kjenner du han egentlig? Dere var sammen en sommer, skriver du... Altså rakk dere aldri å gå gjennom de gode og de mindre gode dagene. Dere rakk aldri å oppleve at ting begynte å bli hverdagslig, at dere kjente hverandre for godt, at sexlivet begynte å dabbe av. Du aner ikke hvordan han er i virkelig nære relasjoner. Hvorfor er han for eksempel singel, hvis han er så fantastisk?

Jeg tror at du nærer opp om et glansbilde av denne Mannen, som ødelegger for det forholdet du har med dine barns far. Tror du bør tenke deg godt om før du hopper over i et nytt forhold. Da risikerer du å ende opp uten noen på sikt.

Anonymous poster hash: 35954...ed9

[Gjest Gjest]

Hvis TS hadde vært en fyr som la ut om drømmedamen, så hadde alle skrevet at han var et forpult rasshull som ikke fortjente kjerringa si og som bare burde gå og henge seg selv.

[Gjest LadyGlaGla]

Dessverre så er ikke det å være snill alt.. Jeg har ingen følelser for han, vi bor bare sammen, lever parallelle liv om du vil, men ikke sammen som kjærester.

Jeg skulle ønske min verden var like svart hvit som din...

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

Ingenting i ditt liv vil bli svart hvitt fremover, om du gjennomfører dette, for du vil såre mange mennesker, for at du skal få din lykke....men kjære vene, peis på, barna dine unner deg sikkert at du går fra faren deres og de blir 50/50 delt.

Endret 14. april 2014 av LadyGlaGla

[AnonymBruker]

Gresset ser som regel grønnere ut på den andre siden. Om et år så sitter din nye flamme og promper i sofaen han også. Ingen har sommerfugler i magen i år etter år. Husk at du vil aldri finne noen som elsker barna dine høyere enn det din nåværende ektemann gjør. Og om dere har et greit samliv og fungerer bra så ser jeg ikke poenget i å skille seg, barna må flytte fra barndomshjemmet, får stesøsken og stemødre og stefedre og så videre.

Anonymous poster hash: 8ec20...894

[cerruti]

Du må også ta med i regnestykket at forelskelse ikke er evigvarende og at du ikke har prøvd hverdagen med 2+ 1 barn med han. Det er vel heller ikke så enkelt for barna å ha skilte foreldre som mange vil ha det til.

[Gjest Trøffel]

Tviler ikke på følelsene dine for Mann, men hvor godt kjenner du han egentlig? Dere var sammen en sommer, skriver du... Altså rakk dere aldri å gå gjennom de gode og de mindre gode dagene. Dere rakk aldri å oppleve at ting begynte å bli hverdagslig, at dere kjente hverandre for godt, at sexlivet begynte å dabbe av. Du aner ikke hvordan han er i virkelig nære relasjoner. Hvorfor er han for eksempel singel, hvis han er så fantastisk?

Jeg tror at du nærer opp om et glansbilde av denne Mannen, som ødelegger for det forholdet du har med dine barns far. Tror du bør tenke deg godt om før du hopper over i et nytt forhold. Da risikerer du å ende opp uten noen på sikt.

Anonymous poster hash: 35954...ed9

Signerer denne. Alt du og Mann har delt sammen er to heite sommermåneder for 10 år siden. Ektemannen din har du holdt sammen med i tykt og tynt i ti år. Hvor mange fantasier har du egentlig om denne Mann, som faktisk ikke har rot i virkeligheten? Om man har et fint forhold hvor man samarbeider godt i hverdagen, så syns jeg ikke at man skal bryte ut med de voldsomme ringvirkningene det har for absolutt alle rundt en, og da først og fremst uskyldige barn.

La oss si at du bryter ut av ekteskapet. Barna må flytte og bli skillsmissebarn fordi mor er kåt. Og forhåpentligvis så står Mann og venter på deg med åpne armer. Mye kaos, bitterhet og krangling med både ekser og familier. Dine barn, mine barn og kanskje etter hvert fellesbarn? Om et års tid så har uansett stormforelskelsen mellom Mann og deg lagt seg. Kanskje kommer du da til å begynne å mislike ham, som fikk deg til å bryte ut av et stabilt ekteskap.

Om man skal bryte ut av et ekteskap så skal det være fordi man er ulykkelig i ekteskapet, fordi man klarer ikke å være i forholdet lenger. Man bør aldri bryte ut på grunn av en tredjepart.

Endret 14. april 2014 av Trøffel

[Eplekaka]

Gresset ser som regel grønnere ut på den andre siden. Om et år så sitter din nye flamme og promper i sofaen han også. Ingen har sommerfugler i magen i år etter år. Husk at du vil aldri finne noen som elsker barna dine høyere enn det din nåværende ektemann gjør. Og om dere har et greit samliv og fungerer bra så ser jeg ikke poenget i å skille seg, barna må flytte fra barndomshjemmet, får stesøsken og stemødre og stefedre og så videre.

Anonymous poster hash: 8ec20...894

Antagelig ser du denne mannen med rosa briller, og alt skal bli så fint hvis dere blir sammen. Men har du gitt ekteskapet ditt en ny sjanse? Det å gå gjennom en skilsmisse er en vond opplevelse i livet. Kan være greit å slippe den erfaringen både for deg og din mann og ikke minst for dine barn - hvis det ikke er nødvendig.

Det at du skal oppleve kjærlighet/forelskelse/sommerfugler i magen er en dyr erfaring for de andre i din familie. Vit at du gjør det HELT rette før du forlater mannen din, det er mitt råd. Og da må du ta deg lang tid, ikke haste inn i dette.

Endret 14. april 2014 av Eplekaka

[Teeden]

Følg ditt hjerte. Dine barn har godt av å ha en mor som har det godt. Barna merker det når det ikke er noen kjærlighet i forholdet til foreldrene, når de holder sammen "for barnas skyld". Å bli sammen med en du elsker vil gi deg mer energi til dine barn, noe som kommer dem til gode. Heller enn å være sammen med en mann som ikke gir deg den glede og lykke som vil gi deg den overskuddsenergien til dine barn og andre rundt deg. Livet er for kort til å bare være "flink pike", ja. Følg ditt hjerte er mitt råd!

Anonymous poster hash: 7d31d...d5d

Mens det er helt uvesentlig for barna hvordan faren har det, altså? Forhåpentligvis er det ikke hun som får ungene i det minste. Barna har godt av å ha en mor som setter deres behov over sine egne. Blir hun ulykkelig av det så er hun ikke mye til mor uansett.

[AnonymBruker]

TS her

Antagelig ser du denne mannen med rosa briller, og alt skal bli så fint hvis dere blir sammen. Men har du gitt ekteskapet ditt en ny sjanse? Det å gå gjennom en skilsmisse er en vond opplevelse i livet. Kan være greit å slippe den erfaringen både for deg og din mann og ikke minst for dine barn - hvis det ikke er nødvendig.

Det at du skal oppleve kjærlighet/forelskelse/sommerfugler i magen er en dyr erfaring for de andre i din familie. Vit at du gjør det HELT rette før du forlater mannen din, det er mitt råd. Og da må du ta deg lang tid, ikke haste inn i dette.

Jeg har gitt forholdet vårt mange mange sjanser, det er ikke sånn at det begynte å skrante når jeg traff Mann igjen.. Men jeg er helt enig i at jeg må ta meg lang tid..

Tviler ikke på følelsene dine for Mann, men hvor godt kjenner du han egentlig? Dere var sammen en sommer, skriver du... Altså rakk dere aldri å gå gjennom de gode og de mindre gode dagene. Dere rakk aldri å oppleve at ting begynte å bli hverdagslig, at dere kjente hverandre for godt, at sexlivet begynte å dabbe av. Du aner ikke hvordan han er i virkelig nære relasjoner. Hvorfor er han for eksempel singel, hvis han er så fantastisk?

Jeg tror at du nærer opp om et glansbilde av denne Mannen, som ødelegger for det forholdet du har med dine barns far. Tror du bør tenke deg godt om før du hopper over i et nytt forhold. Da risikerer du å ende opp uten noen på sikt.

Anonymous poster hash: 35954...ed9

Vi kjenner egentlig hverandre svært godt. Jeg vet at han ikke er enkel å ha med å gjøre alltid, men det er sannelig ikke jeg heller På mange måter kjenner Mann meg bedre enn min samboer, og jeg vet jeg kjenner han svært godt også. Det er jo ikke sånn at vi ikke har hatt noe kontakt disse årene, vi har vært der for hverandre som venner hele veien. Jeg har aldri sagt at han er fantastisk, han er sær, sta og veldig rett frem, men han er likevel den rette for meg. Vi utfyller hverandre på en måte, og han urfordrer meg på måter jeg trenger å bli utfordret på.

Dette er noe jeg må bruke mye tid på, og jeg setter utrolig stor pris på de konstruktive tilbakemeldingen jeg får Det er godt å få lufte tankene sine litt, og høre andres synspunkter

Ingenting i ditt liv vil bli svart hvitt fremover, om du gjennomfører dette, for du vil såre mange mennesker, for at du skal få din lykke....men kjære vene, peis på, barna dine unner deg sikkert at du går fra faren deres og de blir 50/50 delt.

Mitt liv har aldri vært svart hvitt. Det er ikke snakk om hva mine barn unner meg, å være foreldre handler ikke om det.

Gresset ser som regel grønnere ut på den andre siden. Om et år så sitter din nye flamme og promper i sofaen han også. Ingen har sommerfugler i magen i år etter år. Husk at du vil aldri finne noen som elsker barna dine høyere enn det din nåværende ektemann gjør. Og om dere har et greit samliv og fungerer bra så ser jeg ikke poenget i å skille seg, barna må flytte fra barndomshjemmet, får stesøsken og stemødre og stefedre og så videre.

Anonymous poster hash: 8ec20...894

Gresset er alltid grønnere på andre siden, men det må vannes der også Jeg er så pass voksen at jeg vet at sommerfugler ikke varer evig, men mener du virkelig at man skal være i et forhold uten kjærlighet, uten et sexliv og uten nærhet til partneren din resten av livet, bare fordi man klarer å eksistere sammen?

Du må også ta med i regnestykket at forelskelse ikke er evigvarende og at du ikke har prøvd hverdagen med 2+ 1 barn med han. Det er vel heller ikke så enkelt for barna å ha skilte foreldre som mange vil ha det til.

Det er helt rett, vi har ikke prøvd hverdagene med barn sammen, og kanskje er det fullstendig kræsj, det vet man ikke på forhånd.

Signerer denne. Alt du og Mann har delt sammen er to heite sommermåneder for 10 år siden. Ektemannen din har du holdt sammen med i tykt og tynt i ti år. Hvor mange fantasier har du egentlig om denne Mann, som faktisk ikke har rot i virkeligheten? Om man har et fint forhold hvor man samarbeider godt i hverdagen, så syns jeg ikke at man skal bryte ut med de voldsomme ringvirkningene det har for absolutt alle rundt en, og da først og fremst uskyldige barn.

La oss si at du bryter ut av ekteskapet. Barna må flytte og bli skillsmissebarn fordi mor er kåt. Og forhåpentligvis så står Mann og venter på deg med åpne armer. Mye kaos, bitterhet og krangling med både ekser og familier. Dine barn, mine barn og kanskje etter hvert fellesbarn? Om et års tid så har uansett stormforelskelsen mellom Mann og deg lagt seg. Kanskje kommer du da til å begynne å mislike ham, som fikk deg til å bryte ut av et stabilt ekteskap.

Om man skal bryte ut av et ekteskap så skal det være fordi man er ulykkelig i ekteskapet, fordi man klarer ikke å være i forholdet lenger. Man bør aldri bryte ut på grunn av en tredjepart.

VI har som sagt hatt mer enn bare to somrer, men da kun som venner, og selv om vi ikke har snakket ofte sammen, har vi hatt et veldig fortrolig forhold likevel. Vi har delt mye og kjenner hverandre svært godt.

Barna er det eneste som har holdt meg igjen de siste to årene, og jeg skal nok klare å holde ut noen år til, men til hvilken pris? Jeg vet at det forholdet jeg er i nå ikke kommer til å vare, det har jeg visst i mange år. Men er det egentlig rett av meg å vente? Blir ikke det svært feil overfor samboeren min også? Om jeg bryter ut, så er det ikke pga en tredjepart, dette har jeg jobbet med lenge. Men det har nok helt klart blitt mer som drar i meg nå, enn før.. Jeg er ikke lykkelig der jeg er nå, jeg er kanskje ikke direkte ulykkelig, men jeg kommer til å bli det. Jeg trenger en mann jeg kan snakke sammen med, le sammen med, gjøre ting sammen med og ikke minst ha sex sammen med. Det er lenge siden jeg har hatt det nå, og jeg savner det. Hadde jeg vært 60 år skulle jeg heller latt det ligge, men jeg er ikke det. Jeg har mange år foran meg, og jeg syns det er vanskelig å tenke på at jeg skal leve som i et kloster resten av livet. Og hva er egentlig verst, å vente 10 år til, til barna er større for så å gå, eller gå nå?

Uansett hva som skjer med Mann fremover, så vet jeg at det ikke er her jeg er nå jeg kommer til å bli gammel. Samboeren min er ikke min livsledsager om man kan si det sånn.

Men jeg syns dette er svært vanskelig. Jeg er selvfølgelig glad i mannen jeg bor sammen med, og det gjør meg vondt at jeg ikke har de rette følelsene for han. Men jeg klarer ikke å tvinge frem noe som ikke er der lenger. Vi er så forskjellige som to mennesker kan bli, vi er som svart og hvit, som politi og røver om du vil.. Han fortjener en jente som elsker han over alt, som ikke lengter etter en annen mann. Han fortjener en jente som er mer lik han, som er snill og god på samme måte som han. Jeg føler meg som verdens verste person, og jeg føler helt klart at han fortjener bedre. Jeg mener ikke å såre han, jeg mener ikke å ikke ha følelser for han, men dette er dessverre en ting jeg ikke styrer helt selv..

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

[AnonymBruker]

Mens det er helt uvesentlig for barna hvordan faren har det, altså? Forhåpentligvis er det ikke hun som får ungene i det minste. Barna har godt av å ha en mor som setter deres behov over sine egne. Blir hun ulykkelig av det så er hun ikke mye til mor uansett.

Jeg har satt og setter fortsatt deres behov foran mine egne. Jeg er her og har vært her på tross av at jeg ikke er lykkelig med deres far de siste årene. Vær snill og ikke uttale deg om ting du ikke har greie på. Jeg håper for din del at du aldri noen sinne kommer til å oppleve noe som dette, for det er vondt langt inn i sjelen.

Tror du ikke jeg også skulle ønske at jeg bare kunne leve på denne måten? At jeg også klarer meg uten noe form for voksen kroppskontakt resten av livet? Det er ingenting jeg ikke ville gjort for mine barn, og jeg er her ennå, er jeg ikke..

Anonymous poster hash: 8d526...2e9

[Gjest Gjest]

Mens det er helt uvesentlig for barna hvordan faren har det, altså? Forhåpentligvis er det ikke hun som får ungene i det minste. Barna har godt av å ha en mor som setter deres behov over sine egne. Blir hun ulykkelig av det så er hun ikke mye til mor uansett.

Ok, så en fyr som flytter fra barna skal bare vinke farvel til sine rettigheter som far???

[Teeden]

Ok, så en fyr som flytter fra barna skal bare vinke farvel til sine rettigheter som far???

Den jeg siterte mente det beste for barna var å ha en lykkelig mor. Jeg lurer på om en ulykkelig far har noe som helst relevans her? Og jeg lurer også på hvordan den som splitter opp et hjem kan forvente seg å få så mye som delt omsorg for barna. Kvinner som setter sexlivet sitt foran familierollen burde tildeles en svært ufordelaktig posisjon når det kommer til omsorg for barna. Slike mødre er rett og slett ikke bra for dem.

[Gjest Gjest]

Den jeg siterte mente det beste for barna var å ha en lykkelig mor. Jeg lurer på om en ulykkelig far har noe som helst relevans her? Og jeg lurer også på hvordan den som splitter opp et hjem kan forvente seg å få så mye som delt omsorg for barna. Kvinner som setter sexlivet sitt foran familierollen burde tildeles en svært ufordelaktig posisjon når det kommer til omsorg for barna. Slike mødre er rett og slett ikke bra for dem.

Hjelpes, det er jo bare å bytte ut mor, med far og så forstår du da hva jeg mener. Det er jo ikke bra med menn som prioriter sexlivet fremfor familien sin.

[Gjest LadyGlaGla]

Du vil egentlig bare at vi skal si at du skal gjøre det for at du fortjener å være lykkelig, og du har masser av argumenter for at du skal gjøre dette med god samvittighet....men det blir ikke slik skjønner du, for veldig mange mennesker vil se på deg som hun som tenkte med musa, og ikke familien sin.....du sier jo selv:

- ikke minst sex.

Ikke få onger og familie om du ikke er typen til det, for det er du ikke....