Hva leser dere ut av det her?

[AnonymBruker]

Mitt forhold til en mann, 40 år, 2 voksne barn. Jeg er 38 år, barnløs vil ikke ha egne barn.

Etter 3 mnd:

Jeg: Hvor står vi jeg og du?

Han: Jeg vet ikke

Etter 6 mnd:

Jeg: Hvor står vi nå da?

Han: Jeg vet ikke

Etter 12 mnd:

Jeg: Hva tenker du nå om meg og deg?

Han: Jeg vet ikke

Etter 16 mnd:

Jeg: Dette begynner å bli tøft for meg, hva skjer?

Han: Jeg vet ikke, men jeg tenker så mye på framtiden

Etter 17 mnd:

Jeg: Jeg klarer ikke dette mer og jeg vil ikke mer

Han: Jeg forstår, kanskje seinere?

Jeg: Nei

Etter: 20 mnd:

Jeg: Hva skjedde egentlig, kan jeg få ett svar?

Han: Det var ting du sa om forhold som gjorde det vanskelig.

Jeg: Hva sa jeg da? Jeg husker ikke?

Han: Jeg vet ikke helt....ting?

Aaaaarg!!!

Jeg får aldri ett svar, jeg skjønner det, men hvordan går jeg videre?

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

[Puppy Papaya]

Han har ingen svar å gi deg, fordi jeg tror han ga en lang faen. Du må bare gå videre uten å få en skikkelig avslutning.

[AnonymBruker]

Han har ingen svar å gi deg, fordi jeg tror han ga en lang faen. Du må bare gå videre uten å få en skikkelig avslutning.

Takk, det hjalp!

Jeg har lurt på om det er noe fryktelig galt med personligheten min, noe så riv ruskende galt at det ikke kan sies høyt. Dere skjønner......

Eksdama hans kaller han en stor egoist, hun har vel rett da....

Jeg skal forsøke å gi faen og gå videre......

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

[AnonymBruker]

Men hva ville du at han skulle svare da? Forholdsting er jo noe man diskuterer sammen, ikke noe han skal fikse alene og så spørre om du vil være med på laget. Synes din kommunikasjon var like utydelig og uengasjert som hans.

Menn tenker ikke som kvinner! Slutt å forvente det!

(Jeg er kvinne)

Anonymous poster hash: a24f3...02b

[Vill]

Ja, han her er nok ikkje mykje å bruke energi på. Det kjem nok aldri ein forklaring frå han. Han lever nok i sin egen verden. Drit i han! Du fortjener nokon som er glad i deg og som veit kva han vil. Ein som setter pris på deg og ikkje bare har deg tilgjengelig om han kjeder seg.

[Gjest Fjotten]

Ja, han her er nok ikkje mykje å bruke energi på. Det kjem nok aldri ein forklaring frå han. Han lever nok i sin egen verden. Drit i han! Du fortjener nokon som er glad i deg og som veit kva han vil. Ein som setter pris på deg og ikkje bare har deg tilgjengelig om han kjeder seg.

Jøss, så morsomt at du kjenner fyren. Liten verden.

[Gjest Lille-pus]

Du spør om hvordan du går videre.

Spør heller deg selv om du vil gå videre.

Dere har helt ulik forståelse av tidsaspekt og hva slags type forhold dere ønsker.

Jeg ville sagt han ikke ønsker et forpliktende forhold nå, og ikke har lyst på 'noe drama' med diskusjoner om 'for alltid din'.

[AnonymBruker]

Poenget her blir vel at han greier ikke møte deg på den måten du trenger - og da er det bare å gå videre selv

Anonymous poster hash: 91673...c0f

[Sandie]

Jeg hadde gått videre med livet.

Når det tar nesten 2 år og han fortsatt ikke vet hva han vil virker det dødfødt.

Har opplevd det samme selv. "Ventet" i 1 1/2 år på en som ikke klarte å bestemme seg.

Aldri om jeg kaster bort tiden på sånt tull en gang til.

[AnonymBruker]

Du spør om hvordan du går videre.

Spør heller deg selv om du vil gå videre.

Dere har helt ulik forståelse av tidsaspekt og hva slags type forhold dere ønsker.

Jeg ville sagt han ikke ønsker et forpliktende forhold nå, og ikke har lyst på 'noe drama' med diskusjoner om 'for alltid din'.

Jeg VIL gå videre, og HAR avlsuttet, så det er ikke det...

Jeg skulle bare ønske at han kunne ha sagt: Jeg ønsker ikke et forhold til deg nå......

Men han gjorde ikke det, og det er det som er så vanskelig.....han sa VET IKKE, til alle mine spørsmål som handlet om fremtiden....så da gikk jeg bare....

"Vet ikke" snurrer rundt i hode på meg og det er vanskelig å gå videre uten ett eneste klart svar, verken den eller andre veien...

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

[AnonymBruker]

Ja, han her er nok ikkje mykje å bruke energi på. Det kjem nok aldri ein forklaring frå han. Han lever nok i sin egen verden. Drit i han! Du fortjener nokon som er glad i deg og som veit kva han vil. Ein som setter pris på deg og ikkje bare har deg tilgjengelig om han kjeder seg.

Tusen takk, det var litt det jeg trengte å høre nå

TS

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

[Sandie]

Jeg skulle bare ønske at han kunne ha sagt: Jeg ønsker ikke et forhold til deg nå......

Men han gjorde ikke det, og det er det som er så vanskelig.....han sa VET IKKE, til alle mine spørsmål som handlet om fremtiden....så da gikk jeg bare....

"Vet ikke" snurrer rundt i hode på meg og det er vanskelig å gå videre uten ett eneste klart svar, verken den eller andre veien...

Forstår at dette er ekstremt frustrerende.

Jeg hadde det slik selv. Han jeg møtte sa riktignok at han ville ha et forhold, men ingenting skjedde.

Fine ord og fagre løfter ble aldri fulgt opp med handling og det kom stadig nye unnskyldninger for hvorfor han ikke var klar, måtte vente litt til,osv.

Det at du ikke får et klart svar kan skyldes flere ting. Enkelte skyr konfrontasjoner og vil aldri innrømme at de ikke er interessert. De håper bare ting vil fade ut av seg selv.

Andre er kanskje ute etter å holde en på gress inntil noe "bedre" dukker opp. Og atter andre igjen er rett og slett slik at de - uten å mene noe vondt med det, aldri blir sikre på hva de vil uansett hvor lenge man venter. Har møtt flere i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40 som har brent seg på tidligere forhold og er livredde for å forplikte seg på nytt. I det ene øyblikket vil de ha et forhold, i det neste er de usikre og vet ingenting. Det ender ofte med at de forblir single.

[AnonymBruker]

Forstår at dette er ekstremt frustrerende.

Jeg hadde det slik selv. Han jeg møtte sa riktignok at han ville ha et forhold, men ingenting skjedde.

Fine ord og fagre løfter ble aldri fulgt opp med handling og det kom stadig nye unnskyldninger for hvorfor han ikke var klar, måtte vente litt til,osv.

Det at du ikke får et klart svar kan skyldes flere ting. Enkelte skyr konfrontasjoner og vil aldri innrømme at de ikke er interessert. De håper bare ting vil fade ut av seg selv.

Andre er kanskje ute etter å holde en på gress inntil noe "bedre" dukker opp. Og atter andre igjen er rett og slett slik at de - uten å mene noe vondt med det, aldri blir sikre på hva de vil uansett hvor lenge man venter. Har møtt flere i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40 som har brent seg på tidligere forhold og er livredde for å forplikte seg på nytt. I det ene øyblikket vil de ha et forhold, i det neste er de usikre og vet ingenting. Det ender ofte med at de forblir single.

Pussige greier....og veldig ødeleggende for meg, for det endte jo med at jeg tok det på meg selv, og begynte å lure på om det var noe riv ruskende galt med meg??!!

Han kunne jo ha føyd på: for jeg aner rett og slett ikke hva jeg vil og trenger tid på meg.

Men han sa: vet ikke

Og jeg sa: vil du at jeg skal gå da?

Han: vet ikke?

Vil du være sammen med meg da: vet ikke

Hva vil du da?

Vet ikke, vet ikke, vet ikke, vet ikke, vet ikke

Og så stønna han, eller mumla noe...

Jeg synes i grunnen han har vært slem med meg, for han må jo forstå at ingen kan leve i limbo og vente i evigheter på han?

Jeg mistenker det er alderen som gjør det og dårlige erfaringer.......

Jeg får bare riste nesten 2 år av meg, uten noe svar....han gråt da jeg gikk....

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

[AnonymBruker]

Vanskelig å se det når man står oppi det, men her er det beste for deg at du avslutter det hele. Hvis han virkelig ville ha deg så hadde han grepet sjansen når han hadde den. Det virker ikke som om han er så bekymret for om du finner deg noen andre, og da er han - beklager å si det - ikke interessert nok.

Jeg har selv lagt ned masse tid og energi i en relasjon i 1 1/2 år nå, og når vi var inne på at ingen av oss så etter noen andre for en tid tilbake så prøvde jeg å få en bekreftelse på at vi nå hadde et seriøst forhold.

"så da er vi kjærester da?"

"ja...jo...vi er kanskje tilnærmet det da..."

WTF?

Anonymous poster hash: 7f9c0...926

[Gjest Whitestripes]

Han ville ikke ha noe forhold til deg, men hadde ikke baller til å si det. I stedet holdt han deg for narr i så lang tid fordi du sikkert var grei å ha i påvente av noe bedre. Good riddance!

[AnonymBruker]

Den mannen hadde jeg gitt opp. Snart 2 år har gått og han vet ennå ikke.

Anonymous poster hash: 3ec80...933

[AnonymBruker]

Han ville ikke ha noe forhold til deg, men hadde ikke baller til å si det. I stedet holdt han deg for narr i så lang tid fordi du sikkert var grei å ha i påvente av noe bedre. Good riddance!

TS

Så dette er ei mannegreie?

Jeg for min del pleier å si ifra hva jeg vil når jeg blir spurt direkte.

Jepp, små baller og feig, greit å være kvitt han....så får jeg bare sette det på erfaring da og ikke "holde ut" så lenge neste gang.

Huff!

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

[Gjest Gjest]

Mitt forhold til en mann, 40 år, 2 voksne barn. Jeg er 38 år, barnløs vil ikke ha egne barn.

Etter 3 mnd:

Jeg: Hvor står vi jeg og du?

Han: Jeg vet ikke

Etter 6 mnd:

Jeg: Hvor står vi nå da?

Han: Jeg vet ikke

Etter 12 mnd:

Jeg: Hva tenker du nå om meg og deg?

Han: Jeg vet ikke

Etter 16 mnd:

Jeg: Dette begynner å bli tøft for meg, hva skjer?

Han: Jeg vet ikke, men jeg tenker så mye på framtiden

Etter 17 mnd:

Jeg: Jeg klarer ikke dette mer og jeg vil ikke mer

Han: Jeg forstår, kanskje seinere?

Jeg: Nei

Etter: 20 mnd:

Jeg: Hva skjedde egentlig, kan jeg få ett svar?

Han: Det var ting du sa om forhold som gjorde det vanskelig.

Jeg: Hva sa jeg da? Jeg husker ikke?

Han: Jeg vet ikke helt....ting?

Aaaaarg!!!

Jeg får aldri ett svar, jeg skjønner det, men hvordan går jeg videre?

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

Du bare gjør. Klem.

[Gjest Whitestripes]

TS Så dette er ei mannegreie? Jeg for min del pleier å si ifra hva jeg vil når jeg blir spurt direkte. Jepp, små baller og feig, greit å være kvitt han....så får jeg bare sette det på erfaring da og ikke "holde ut" så lenge neste gang. Huff! Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

Jeg er ikke mann, hvis du tenkte det Vet ikke om det er en mannegreie, akkurat, men min erfaring er at menn oftere er feige i slike situasjoner, og drar ut tida med halvkvedede viser framfor å si det som det er.

[Gjest Lille-pus]

Pussige greier....og veldig ødeleggende for meg, for det endte jo med at jeg tok det på meg selv, og begynte å lure på om det var noe riv ruskende galt med meg??!!

Han kunne jo ha føyd på: for jeg aner rett og slett ikke hva jeg vil og trenger tid på meg.

Men han sa: vet ikke

Og jeg sa: vil du at jeg skal gå da?

Han: vet ikke?

Vil du være sammen med meg da: vet ikke

Hva vil du da?

Vet ikke, vet ikke, vet ikke, vet ikke, vet ikke

Og så stønna han, eller mumla noe...

Jeg synes i grunnen han har vært slem med meg, for han må jo forstå at ingen kan leve i limbo og vente i evigheter på han?

Jeg mistenker det er alderen som gjør det og dårlige erfaringer.......

Jeg får bare riste nesten 2 år av meg, uten noe svar....han gråt da jeg gikk....

Anonymous poster hash: 06a0e...2ec

Jeg vet ikke hvem av dere jeg synes mest synd på.....

Du synes han var slem med deg?

Han gråt da du gikk.

Var han slem fordi han ikke kunne gi deg de svarene du ville ha? - eller var du slem som ikke snakket hans språk?

Hvem av dere var det som ikke forstod den andre?

Søkte dere begge en trygghet som den andre ikke kunne gi?