Hvordan fortelle om dødsfall

[AnonymBruker]

Hei. Hvordan forteller man til en 2,5 år gammel gutt at bestefaren er død? Bestefaren er ikke død enda, men det er nok ikke lenge til. Han er ikke spesielt gammel heller, og var sprek. Gutten er glad i han.

Så hvordan fortelle det til den lille gutten når tiden er inne?

Anonymous poster hash: 408d2...1e0

[AnonymBruker]

Ikke det at jeg sammenligner mennesker og dyr, men da katten vår døde fortalte jeg ungen at katten vår var død/borte, og var blitt til en stjerne som vi kan se på himmelen.

Der oppe er hun sammen med alle de andre som har blitt til stjerner, som f.eks oldemor o.s.v.

Anonymous poster hash: 9a5a8...672

[kaprifolen]

Spørs jo litt om du vil ta varianten om at når vi dør kommer vi til himmelen, blir en stjerne, sitter på en sky e.l, eller om du vil vinkle det mot at vi bare har en viss tid på jorden. Med sistnevnte vet jeg noen sammenligner med blomster som spirer, blomstrer og visner..

[AnonymBruker]

Føler kanskje det blir litt rart å fortelle gutten at bestefaren er blitt til en stjerne? For det er han jo ikke.

Anonymous poster hash: 408d2...1e0

[AnonymBruker]

Føler kanskje det blir litt rart å fortelle gutten at bestefaren er blitt til en stjerne? For det er han jo ikke.

Anonymous poster hash: 408d2...1e0

Anonymous poster hash: 39d43...e12

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig, jeg har selv en 3-åring. Men man må velge om man skal ta den enkleste veien for så å gå en tur rundt grøten, og pakke inn bortgangen på ett poetisk vis. Trenger nødvendigvis å si at han er blitt til en stjerne på himmelen, men finnes jo mye annet man kan finne på.

Eller, så må man gi den harde sannheten, om at alle bare har en viss tid å leve og at han var gammel å ikke orket å leve mer, selv om det er vanskelig for en 2,5-åring å forstå..

Anonymous poster hash: 39d43...e12

[Surriball]

Kan du ikke bare si at bestefar er død? At det betyr at han er borte og at vi ikke får møte ham mer. Og nå skal han begraves, fordi kroppen er tom og det er sånn vi sier hadet til de vi er glade i når de dør. Det er lov å være trist og lei seg når noen dør fordi vi ikke får treffe dem mer. Man trenger ikke pakke det inn for mye, men si det som det er. Så kan du heller svare på spørsmålene hans hvis de dukker opp. Jeg synes ikke noe om å lyve til barn og si at bestefar har blitt en stjerne, hvis man faktisk ikke tror på det selv. Hvis man selv tror at bestefar er i himmelen, så kan det være en fin ting å si hvis barnet spør hvor bestefar har blitt av

Jeg tror barn trenger å få vite sannheten fortalt på en måte som er enkel å forholde seg til. Å pakke det inn eller finne på noe usant for at det ikke skal være skummelt er kun noe voksne gjør for sin egen del.

[Gjest Fjotten]

Synes det er idiotisk å pynte på sannheten og si at man kommer til himmelen, blir en stjerne eller slikt. Burde bare si det som det er, ikke gi dem et urealistisk bilde av virkeligheten.

[ekkoet]

Jeg hadde tenkt å skrive noenlunde akkurat det samme som stjernesol. Du kan porsjonere ut mengden informasjon alt etter hva han skjønner og hvordan han tar det, men at han er borte og at vi ikke kan treffe ham mer oppsummerer det viktigste.

Trist å høre. Gruer meg til den dagen selv, selv om det forhåpentligvis er mange mange år til.

[Teriyaki]

Tusen takk for svar. Ja jeg blir å si det som det er. Synes ikke det er riktig å lyve.

ops, der forsvant anonymiteten.

Endret 14. april 2014 av Teriyaki

[Gjest Eurodice]

Si for all del ikke at å dø er på samme måte som å sove, som noen gjør. Jeg har selv opplevd barn som er livredde for å legge seg om kvelden, fordi de tror at de aldri skal våkne mer.

[AnonymBruker]

Syns man bør si det som det er. Barn tåler det og det er ikke dumt at barna lærer dette fra de er små. Jeg ble servert mange løgner som liten og skulle helst vokst opp med sannheten fra jeg var liten enn å bli overrasket i 11-12års alderen og føle meg som en dust for at jeg ikke hadde grunnleggende kunnskap

Anonymous poster hash: bc161...4b6

[Tante-Sofie]

Jeg fortalte min sønn (han var 2 år) at kroppen sluttet å virke og kunne ikke fikses mer. At det var som da batteriet i leketoget hans var brukt opp, men at vi mennesker ikke har nye batterier.

til deg!

[Teriyaki]

Jeg fortalte min sønn (han var 2 år) at kroppen sluttet å virke og kunne ikke fikses mer. At det var som da batteriet i leketoget hans var brukt opp, men at vi mennesker ikke har nye batterier.

til deg!

Takk

[Gjest *kokos*]

Mellomste datteren min er hysterisk redd for døden. Jeg er selv agnostiker, men vil gjerne at barna mine skal tro på evig liv i himmelen. Jeg har derfor fortalt henne at noen tror at vi kommer til himmelen når vi dør, og der er det sånn og sånn. Andre mener at vi bare slutter å virke, og jeg har sagt at hun selv bestemmer hva hun vil tro. Men hun er 5 da, blir sikkert litt annerledes når din er yngre.

[AnonymBruker]

Da hunden til moren min døde fortalte vi treåringen at han var blitt syk og døde. Og at det betydde at han aldri mer kom til å være hos mormor, men at han var oppe i himmelen. Det tok noen omganger, men hun fikk samme forklaringen hver gang det kom opp og det hele gikk veldig fint.

Nå er jeg fullstendig klar over at det ikke kan sammenlignes med en bestefar, men forklaringen blir jo den samme.

Anonymous poster hash: 48192...441

[AnonymBruker]

Bare husk at barn så unge verken har forståelse av det å være død, og at barnet kommer til å måtte få informasjonen gjentatt om og om igjen

Anonymous poster hash: 7d063...0ef

[lillemus]

Når vi fortalte treåringen om hunden, som han var veldig glad i. Så sa jeg at han var blitt veldig veldig sjuk, og døde. At han nå var i himmelen (noe jeg selv liker å tro..) Og at han nå ikke hadde vondt mer, sånn som han hadde da han var sjuk.

Jeg skulle nok ha presisert nærmere hvor sjuk hunden faktisk var, for når kusina hans ble forkjøla og ikke kunne i barnehagen et par uker senere fordi hu var "sjuk" så trodde han hu skulle til himmelen også.

Endret 15. april 2014 av lillemus

[Teriyaki]

Når vi fortalte treåringen om hunden, som han var veldig glad i. Så sa jeg at han var blitt veldig veldig sjuk, og døde. At han nå var i himmelen (noe jeg selv liker å tro..) Og at han nå ikke hadde vondt mer, sånn som han hadde da han var sjuk.

Jeg skulle nok ha presisert nærmere hvor sjuk hunden faktisk var, for når kusina hans ble forkjøla og ikke kunne i barnehagen et par uker senere fordi hu var "sjuk" så trodde han hu skulle til himmelen også.

Ja, nettopp derfor kommer jeg ikke til å si at bestefaren hans er syk. Vil ikke at gutten skal bli redd neste gang noen andre eller han selv er syk.

[lillemeg90]

Ja, best å si det som det er og på en enkel måte"0. Jeg husker da jeg mistet bestefaren min, var 4 år da. Pappa kom hjem og sa at bestefar hadde sovnet inn, og da tenkte jeg st han sover jo bare. Da var det jo ingen problem. Ble ganske snurt da jeg fant ut at pappa hadde "løyet" for meg