Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Verden er et vanskelig sted å være til tider , man har så mange normer man skal forholde seg til . Yngre usikre mennesker har i tillegg alle de uskrevne reglene som spenner fra klær og mote til hvordan meninger det er akseptert å ha, offentlig. Ja, det er jo ikke bare yngre som blir usikre , ikke det jeg mener , men man får tross alt en litt mer avslappet holdning til ting når man har levd noen år og har sett at mennesker er mer sammensatt enn de tilsynelatende kan se ut.

Vi har alle våre mindre sympatiske sider , og det må være lov, det er en del av det å være et menneske , men verden blir så mye bedre rundt en når man virkelig bruker ordtaket " man skal være mot andre som man ønsker at de skal være mot en selv" i det praktiske livet. Det er egentlig så enkelt alt sammen. Isteden gjør vi oss til vanskelige mennesker, vi krenkes og såres over en lav sko, vi blir sutrete og lite harmoniske. Men hva er grunnen til det? Selvhøytidelighet og egoisme går hånd i hånd med den stadig økende aksepten for å manipulere andre mennesker ved hjelp av hersketeknikker og liksomfornærmelser. Vi blir et folkeslag av manipulerende , krenkede fjols, i stedet for å rette ryggen og være reale mot hverandre. Gjør livet lettere for hverandre , ikke vanskeligere!

Toleranse betyr å tolerere noe , å tolerere andre mennesker . Altså det motsatte av intoleranse, men det er intoleransen som har best kår i Norge .

Intoleranse i samlivet , i det offentlige , overalt . Og det heies frem! Politikere rakker ned på hverandre ustanselig , egne skoler skal bygges for forskjellige menneskegrupper , du skal gjøre ditt eller datt for å bli perfekt!

I samlivet tror jeg mange blir farget av hva som er normen til enhver tid, man er i underbevisstheten interessert i å gjøre det som forventes av omgivelsene , man blir engstelig for hva andre måtte mene om ting man gjør, eller sier. Jeg tror alle mennesker har en indre styrke , men den kues .

Dette innlegget kan virke negativt , men det er med et smil om munnen jeg skriver disse tingene , for jeg vet at dette stemmer i min verden, og det er rett og slett deilig å være sin egen herre , samtidig som man gir noe godt til andre mennesker . Jeg har ikke egenskapen som handler om å se ned på andre mennesker , jeg likestiller meg med alle , jeg er ikke bedre eller verre enn andre .

Jeg vet at det kan finnes ondskap i mennesker , og jeg vet at noen dyrker dette og steller med det til det blir en mare for omgivelsene, i form av manipulasjon , uærlighet og egoisme. Man kan se det rundt seg i det daglige , men selv der ondskapen dyrkes er det håp . Det er bare mulig å bli offer for ondskap om man tillater det , i hvert fall på det psykiske plan . Et annet menneske kan ikke ha makt over deg om du ikke tillater det , om du er bevisst ! Der det gode dyrkes mellom mennesker , blir det godt å være! ( Halleluja ! Neida..)

God påske , nå skal jeg ut i naturen!

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ja, jeg er overbevist om at det finnes flere mennesker som er frekke og ondskapsfulle, enn det motsatte.

De fleste mangler varme og empati.

Ofte føler jeg meg som kjerringa mot strømmen, og tenker at verden kan seile sin egen sjø. At jeg ikke vil delta i verden sammen med frekke mennesker.

Men dessverre er jeg nå her, og får bare prøve å gjøre det beste ut av det :)



Anonymous poster hash: 98363...d8b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...