Skal jeg glemme han eller gi det en sjanse? Jeg trenger hjelp :( (Langt men må ha hjelp)

[AnonymBruker]

Han jeg nettdater (ja kaller det det da vi har møttes x3 men fortsatt nesten bare kontakt på mail..) har sagt at han føler det som at han har kjent meg helt siden barndommen.. At jeg er som en gammel venn, og spøker om oss som "gammelt vennskap". Han sier det er slett ikke vanlig for han å treffe noen han kan snakke så åpent med som meg. At han kan prate med meg om nesten alt. Han har også sagt at han dessverre ikke føler vi har noen romantisk kjemi oss i mellom..

Jeg forventet da at etter dette kom han til å ikke lenger ville ha kontakt da jeg anså dette som et avslag.

Jeg foreslo likevel at vi kunne bli bedre kjent og se hva som skjedde etterhvert, om noe kunne bli til noe mere. At jeg liker å bli bedre kjent med en person før jeg involverer meg for dypt. Gjorde det likevel klart at jeg liker han veldig godt, og at han er en mann som jeg gjerne vil bli enda bedre kjent med.

Til dette svarte han at han likte det jeg sa om å bli bedre kjent og at det virket som om vi hadde ganske lik oppfatning av status..

Og at tlf samtaler ikke er noe han er veldig komfortabel med..

Når vi har pratet og skrevet mailer, har vi alltid snakket veldig mange timer sammen, eller skriver veldig lange mailer til hverandre.. Vi skriver/prater om ting som er egentlig veldig internt, det blir sånn lange spøkefulle diskusjoner mellom oss.

Jeg har aldri opplevd det å kunne prate om sånne ting med noen som det jeg gjør med denne mannen. Han spør om ting og skriver om ting som mange rett og slett ikke gjør! Det er en slags dypere tankeutveksling mellom oss. Uten at det faktisk går så mye inn i det private..

Og det er helt tydelig at han er en tenker/grubler.. Noe jeg selv til tider er, men helst ikke vil være..!

Han kan la være å høre i fra seg på dagevis. Før det helt plutselig og (nesten) ut av det blå detter en veeeeeldig lang sms i innboksen min. Eller et bilde av noe han har sett som han vil ha min mening på! Eller en veeeeldig lang e-post.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal foreta meg videre, men har lyst å foreslå å gjøre noe sammen som venner.. Bare noe helt vanlig f.eks.

Det føles ut som han vil ha kontakten men er redd for å slippe seg innpå meg..

Og at til meg skriver eller prater han om ting som han ellers ikke gjør med andre..

Dette er veldig fint såklart, men jeg prøver å forklare han at jeg synes det er vanskelig å bare holde kontakten sånn som det er. At jeg synes det er veldig fint å skrive med han men å treffes er mye bedre.

Han virker litt sånn keitete i væremåten med meg, og f.eks det å gi en klem er for han nesten uvant.. Ikke naturlig nesten.

Allikevel, han er veldig høflig, snill og veldig gentleman mot meg.

Men.. Før dette blir for langt for noen orker å lese..

Jeg ER forberedt på om dette skal bli noe mere så må det ta tid med han.

Men jeg vil gjerne ha noen andres synspunkter på dette også. Jeg synes jo det virker som, at så lenge han fortsetter å holde kontakten. Svarer og sender sms, MMS, mail..

Så må det være en sjanse for å ta dette videre?

Jeg tror kanskje noe som har gjort dette litt snålt mellom oss er disse "datene". At det ble alt for tydelig med for mye forventninger og hva skjer nå..

Jeg tror at sjansen kan være veldig stor for å ende opp som bare en venninne, men det er jeg forberedt på. Problemet er at.. Her merker jeg en sånn... Sterk magefølelse på at dette faktisk er riktig, bare det blir gitt tid og energi.

Men, ville dere gjort dette? Investert en masse tid, energi, og hatt tiden til hjelp i kanskje veldig lang tid? For så å kanskje ikke få noe tilbake for det?

Jeg greier overhodet ikke gi slipp på denne mannen.. Det er en for sterk forbindelse.. Og jeg kommer til å angre vettet av meg om jeg gir det opp..

Har noen noe liknende erfaringer? Og hva som ble utfallet? Hvor mye man faktisk kan orke å gi før det ikke går mere? Jeg er på dypt vann her.. Og det føles som jeg famler i mørket..

Noen med erfaringer med grublende/tenkende menn..?

Anonymous poster hash: 763be...767

[Alja]

Jeg tror han har samboer og har deg som spenning på si.... Det var min aller første tanke. At han typ svarer deg når samboeren er ute av syne for en stund, og legger deg bort når hun er tilbake.

[AnonymBruker]

Han er ikke interessert i deg romantisk og vil ikke bli det.

Alle tegnene er der selv om du ignorerer dem;

- Han sier han ikke er interessert, at det ikke er noe romantisk kjemi (du skulle tatt ham på ordet her)

- Han kontakter deg sporadisk

- Han kontakter deg kun via mail (lavinvesteringskontakt, koster ham mindre og kan skvises inn når han har tid)

Det virker som du liker ham som mer enn en venn og det vil han ikke bli. Jeg går utifra at han liker å prate med deg når han kjeder seg eller har noe han vil lufte, ha svar på el.l. men ikke mer.

En kamerat av meg gikk gjennom det samme - han snakket ofte med en jente på tlf til og fra jobb da han ikke hadde annet å finne på. De hadde endel til felles og hun var hyggelig å kommunisere med. Men han var ikke interessert i noe mer og tok aldri initiativ til noe reellt, romantisk, dates osv. Likevel trodde hun utifra de gode samtalene at det ville bli noe mer og ble kjempeskuffet.

Det viktigste her er at du lytter til det han sier. Og han har sagt at det ikke er noen romantisk kjemi. Han lyver ikke, han er ikke forvirret, og han ombestemmer seg ikke.

Anonymous poster hash: 6284e...ce0

[AnonymBruker]

Jeg tror han har samboer og har deg som spenning på si.... Det var min aller første tanke. At han typ svarer deg når samboeren er ute av syne for en stund, og legger deg bort når hun er tilbake.

Det er også en veldig god mulighet. Uavhengig av om han har en annen kvinne eller ei, så er TS et tidsfordriv.

Anonymous poster hash: 6284e...ce0