Ble det som du hadde tenkt?

[AnonymBruker]

Jeg er snart 30 år, har et lite barn og er gift.

Ekteskapet har gått i stå. Det er stort sett irritasjon og jeg vet ikke lenger om jeg orker å prøve å redde det som er. Har nesten lyst til å la det dø ut av seg selv. Han er så lite interessert uansett.

Og det er vel derfor jeg ikke vet hva jeg vil lenger. I utgangspunktet synes jeg at å gå fra hverandre er virkelig siste utvei når man har barn (ikke hvis det gjelder vold, psykisk terror osv). Men mannen min er en stille mann, han liker ikke å snakke om følelser. Og nå de siste månedene så har han virket kun irritert over å se meg i det hele tatt. Og jeg reagerer selvfølgelig på dette, men da mener han at jeg ikke ser annet enn hva jeg føler. At det er jeg som er irritert osv.

Jeg gir snart opp. Med små barn, oppussing og full jobb begge to, så har det blitt lite tid. Jeg jobber turnus så innimellom går det dager mellom vi er sammen eller møtes annet enn i døra på vei til/fra jobb. Og jeg sitter og lurer på når det er for sent? For jeg er livredd for å innse senere at det er feil å gå fra hverandre.

Anonymous poster hash: b130d...568

[Gjest Violetta]

Har du ett eller to barn?

Har dere prøvd terapi?

[AnonymBruker]

Har du ett eller to barn?

Har dere prøvd terapi?

Et barn. Vi har prøvd en eller to terapi timer for en stund siden. Men så har det ikke blitt bestilt flere pga mye jobbing (han jobber hele uker borte innimellom).

Anonymous poster hash: b130d...568