Skuffet over relasjoner til venner. Lei meg!

[AnonymBruker]

Har gjennom en lengre periode følt meg tatt for gitt i relasjoner med andre, og dette gjelder både menn og kvinner. Jeg har nå vært singel en stund, og derfor er venner veldig viktig for meg. Jeg gir veldig mye av meg selv til mine venner, og jeg støtter de uansett hva det måtte være. Nå har det seg slik at jeg får veldig lite tilbake av de jeg er glad i. Jeg har over 6 måneder avtalt med ei venninne å møtes da hun bor i Oslo, men hun har alltid en unnskyldning eller noe. Hun som bor i Oslo bryr seg veldig mye om meg, og jeg tror ikke hun mener noe vondt med det da jeg vet at hun sliter noe psykisk fra før av. Ellers hadde jeg en avtale i dag med ei venninne, men hun hadde laget en ny med ei annen venninne så nå sitter jeg her igjen, og jeg sier alltid at det går bra til de.

Jeg er veldig lei nå. Jeg tror ikke de mener noe med det, men har på følelsen av at alle rundt meg tenker at det går greit å avlyse avtaler med meg, samt det ordner seg alltid med meg osv. Nå er jeg veldig lei av det, og har faktisk trekt meg tilbake fra alt.

Snakket derfor med hun som skulle besøke meg i påska, og fortalte for første gang at jeg var lei av å ha avtaler som aldri ble nå av. Hun ble noe sjokkert og latet som alt var bra, men nå er jeg faktisk dritt lei av at mennesker rundt meg behandler meg slik.

Vil ingen være med meg?

Er det flere som kjenner seg igjen? Og hva kan jeg gjøre med dette. Er det på tide å si i fra?

Anonymous poster hash: 65fb5...218

[AnonymBruker]

Hvordan var du med disse vennene dine før du ble singel da? Du kan jo ikke bare forvente at folk skal oppføre seg akkurat slik som du vil og som det passer deg.

En ting som jeg synes er viktig å tenke på er hvordan man får andre mennesker til å føle seg i samvær med dem. Hvis man er negativ, slenger med kjeften, stikkende kommentarer og lignende får man andre ikke til å føle seg så bra og de vil kanskje ikke bli så opptatt av å være sammen med en.

Anonymous poster hash: 2d63e...dbc

[AnonymBruker]

Dersom du alltid sier at "det går bra", ts, hvordan kan de da vite at det ikke går bra? Dette er venninner, ikke tankelesere. Du må ta ansvar selv.

Du kan ikke si "det går bra" ene dagen og så eksplodere i en "dere tar meg alle for gitt - buhuuuuu" dramatale neste dag. Nå HAR du sagt at det går bra. Så får du pokker meg som et voksent menneske stå for det og hvordan det får deg til å føle deg. Og neste gang de spør så sier du sannheten til dem i stedet for å lyve dem opp i ansiktet. Dette er venninnene dine, ts. Synes du det er noe fint gjort av deg å lyve til de om slikt?

Å skyve skylden over på venninnen din var også ufint. Ring og si at det bare hopet seg opp litt for deg akkurat nå, og unskyld deg slik at du fortsatt har henne som venninne. Så kan du gradvis etablere at, nei, du er ikke den laidbacke personen du har latt som du er, og de kan ikke avtale og så avlyse avtaler med deg. Men du må jo selvsagt da finne deg i at vennskapet vil miste mye spontanitet.

Anonymous poster hash: 6cc07...d56

[AnonymBruker]

Dersom du alltid sier at "det går bra", ts, hvordan kan de da vite at det ikke går bra? Dette er venninner, ikke tankelesere. Du må ta ansvar selv.

Du kan ikke si "det går bra" ene dagen og så eksplodere i en "dere tar meg alle for gitt - buhuuuuu" dramatale neste dag. Nå HAR du sagt at det går bra. Så får du pokker meg som et voksent menneske stå for det og hvordan det får deg til å føle deg. Og neste gang de spør så sier du sannheten til dem i stedet for å lyve dem opp i ansiktet. Dette er venninnene dine, ts. Synes du det er noe fint gjort av deg å lyve til de om slikt?

Å skyve skylden over på venninnen din var også ufint. Ring og si at det bare hopet seg opp litt for deg akkurat nå, og unskyld deg slik at du fortsatt har henne som venninne. Så kan du gradvis etablere at, nei, du er ikke den laidbacke personen du har latt som du er, og de kan ikke avtale og så avlyse avtaler med deg. Men du må jo selvsagt da finne deg i at vennskapet vil miste mye spontanitet.

Anonymous poster hash: 6cc07...d56

Dette er det dummeste jeg har hørt på lenge!

Anonymous poster hash: 65fb5...218

[AnonymBruker]

Hvordan var du med disse vennene dine før du ble singel da? Du kan jo ikke bare forvente at folk skal oppføre seg akkurat slik som du vil og som det passer deg.

En ting som jeg synes er viktig å tenke på er hvordan man får andre mennesker til å føle seg i samvær med dem. Hvis man er negativ, slenger med kjeften, stikkende kommentarer og lignende får man andre ikke til å føle seg så bra og de vil kanskje ikke bli så opptatt av å være sammen med en.

Anonymous poster hash: 2d63e...dbc

Jeg har vært singel i 2,5 år nå. Og jeg har siden den gang vært veldig positiv og støttende i alle slags sammenhenger. Problemet mitt er vel at jeg er litt for snill, slik at folk tror at det faktisk går bra om de avlyser fordi jeg blir jo ikke irritert uansett. Har aldri sett på venner som noe problem, og alt har liksom gått av seg selv før men i det siste har det vært vanskelig pga påskeferie osv.

Tror jeg må jobbe med meg selv når det kommer til "konfrontasjon" med andre mennesker. Jeg er lært opp til å aldri diskutere samt si i fra (lang historie) så jeg skal faktisk drite i hele opplegget samt ta vare på meg selv tiden framover. Jeg er glad i vennene mine men akkurat nå er jeg litt sliten av hele greia!

Anonymous poster hash: 65fb5...218