Mitt uønskede barn?

[Gjest Anonymous]

Jeg er gravid i andre mnd. Dette kom som et sjokk fordi jeg gikk på p-piller. Vi har vært sammens i 10 mnd. Jeg har en gutt fra før med en annen mann. Problemet er; at min nye kjæreste som er faren til barnet jeg er gravid med nå ikke føler seg moden for å få barn. Han sier at jeg ødelegger livet hans, at han ikke vil bli noen helge pappa og at han kommer til å våkne som en ulykkelig mann resten av sitt liv. Jeg vil ikke ta abort, det blir HELT feil for meg. Han vil at jeg skal ta abort og at vi kan "lage en ny" om et år. Jeg har det kjempe vanskelig, han sier han er glad i meg og at vi skal være sammens om en abort, men ingenting om å være sammens om svangerskapet. Jeg forstår at han er redd, men jeg er redd for å sitte igjen m to unger alene. Han nærmer seg tretti og jeg er i midten av tyveårene. Håper inderlig på svar

[Gjest Madam Felle]

Det første jeg reagerer på er at hans ier han ikke ønsker å være helgepappa, emn samtidig sier at dere skal lage en ny en om 1 år. Beklager, men bjellene i hodet mitt ville ringt kraftig ved en slik uttalelse.

Enten er han seriøst i dette forholdet, eller så er han det ikke, og på meg virker det som om han ikke er det. Når han kan uttale seg på den måten.

Du kan jo også spørre han hvorfor det barnet som dere liksom skal alge til neste år, er mer verdt enn dette? Er det fordi han da har planlagt det?

Jeg ville tatt meg en alvorsprat med han angående forholdet deres.

[Bitte]

Jeg skjønner dette er vanskelig...men her hadde ikke jeg vært i tvil.

Hadde tatt abort. Det er ikke noe enkel beslutning,men jeg ville da ikke hatt barn med en sånn fyr.

Synes også det begynner å blinke røde lamper...er han sammen med deg av de rette grunnene,tro?

[Gjest Anonymous]

Det hjelper lite at noen mener at abort er eneste løsning, når jeg er fullstendig imot abort... :evil:

[Lisemor]

Sefølgelig beholder du barnet, men om du beholder mannen?

Han kan endre mening senere og uttalelsen hans kan bare vere panikk.Sett deg ned og snakk med han.

Vet om en del fedre som ikke ville ha barn og forlangde abort som ble verdens beste fedre når barnet ble født.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Takk det høres mer fornuftig ut!! Vet at det er panikken som snakker når han sier som han gjør..

[minniepus]

Han sier at jeg ødelegger livet hans' date='[/quote']

Du lagde da ikke dette barnet alene?

Ta en prat med ham.

Kan hende han modererer seg litt når han får vendt seg til det.

[Gjest Anonymous]

Jeg registrerer at de fleste sier at vi må ta oss en skikkelig alvorsprat... VI GJØR IKKE ANNET!! Dessuten har vi gått til sånn derre samtale-greier.. Det jeg lurer på er hvordan jeg skal forholde meg til han nå. Jeg vil gjerne at forholdet skal vare og er overbevisst om at vi kan få det fint i lag.. Hvordan skal jeg få han til å være positiv og optimistisk??

[Gjest agurk]

Gi han tid! Det tror jeg er det viktigste! Ikke be om undskylding for valget du tar, men stå for det. Og gi han tid til å venne seg til tanken. Enten vokser han med oppgaven, eller så blir du alene. rett og slett! Lykke til!

[Gjest *Fiona*]

Jøss, for en situasjon... tap-tap-situasjon for alle parter - barn, deg og samboer... noe må jo ofres her, for en eller flere.

Dere var to om det, JA. Så da er dere to om avgjørelsen også - altså bør han faktisk høres når han sier han ikke ønsker barn - der er kvinner jaggu nådeløse - kan "dømme" noen til å være far dersom de ikkeønsker det selv. Skremmende. Faren er jo like mye et offer som moren i slike situasjoner - selv om det er din kropp, noe som gir deg ganske mye makt.

Ja, dere er to om å ha laget et barn - men det er forskjell på å være to om å ha sex, og være to som er klare for den eventualiteten å få barn - dessverre er det et spm som ikke blir stilt ofte nok, for man stoler jo på prevensjonen...

Mulige utfall av dette - du sitter igjen med to barn med to forskjellige fedre - det er jo kjempebra utsikter for deg og barna dine tenkt på barna oppi dette eller bare ditt eget prinsipp om å være imot abort? Jeg er også imot abort, men jeg er ikke imot å bruke huet... Enkelte ganger er det ting i en situasjon som tilsier at man må ta tunge avgjørelser - også kalt å ta ansvar.

Eller du kan ta en abort og innse at det var det beste.

Eller du kan ta en abort og hate ham for det og angre resten av livet, noe som ikke akkurat er bra for forholdet det heller.

Eller det kan skjer et mirakel (det er jo helt vanlig og veldig sannsynlig) og regne med at han plutselig får lyst på barn.

Vel, selvsagt bør han tenke litt på dette. Jeg reagerer gså sterkt på uttalelsen om at han vil ikke ha barn nå, men om et år - for da snakker vi om å betrakte et barn, et liv, som noe man skaffer seg for moro skyld når det passer sånn, og en slik holdning er jo helt pill råtten... Kanskje han bare trenger tid. Men hva hvis ikke? Det ER hans liv også.

Høres ut som et valg mellom pest og kolera, spør du meg. Kanskje det beste er å bli alene med barna, med ulike fedre. Uff, hvordan skjer sånt egentlig? Jeg satt inn spiral etter førstemann, og tenker meg tredve gange rom før jeg har sex - jeg synes ett barn uten pappa i hverdagen er nok jeg. Kjipt? Ja. Men det er snakk om å tenke litt fremover også, på andre enn meg selv og egne behov.

Du må se hva som er viktigst for deg - å føde dette barnet på bekostning av alt annet, eller å være sammen med ham du er sammen med nå. Som sagt er jeg ikke spesielt fan av tankegangen hans (håper det er forvirringen og sjokket) men dersom du er sammen med ham, og venter litt med å få barn, har du iallfall håp om en familie en gang, og det må jo være bra med tanke på det barnet du allerede har?

Lykke til...

[Gjest gjesta]

Dersom abort er uaktuelt for deg så har du i utgangspunktet tatt et valg. Da må du ta konsekvensene av det. Det kan bety at du blir aleneforsørger for to eller at faren til det ufødte barn velger å satse på deg.

Jeg er av den oppfatningen at det er kvinnen som til syvende og sist må få det avgjørende ordet. Det er de som går gravid, føder og risikerer å sitte alene igjen med barnet.

Endret 26. januar 2006 av Persille

[Gjest Chrizzy]

Heia! Ja dette hørtes ikke helt enkelt ut. Dere har fått mye å tenke på på et tidlig stadium. Hvordan du skal forholde deg til han, det var en av tingene du lurte på. Har han sagt at han vil gå fra deg om du beholder barnet? Kanskje si til han at siden du nå har bestemt deg for å beholde barnet så lurer du på hvilken rolle han vil ha oppi dette? Om han ikke vet enda så kan han jo få litt tid å tenke på............ Klem til deg å tvi tvi å lykke til m ALT

Syns det var litt morsomt m den :evil: du svarte tilbake med i sted, tror du har bein i nesa

[Gjest Anonymous]

Han sier at du ødelegger livet hans.. :o Regner med at han var delaktig i sex'en..??

Han sier at dere kan lage en ny om et år! Høres ut som en meget inteligent uttalelse..

Dette er noe han sier for at du skal ta abort. Idet du har tatt abort og han har oppnådd det han ville, sier han : Ciao!!

[spinnvil|]

Noen ting burde man snakke om FØR det skjer, så begge vet hvor den andre står i saken..

Jeg for min del skjønner deg veldig godt. Er helt opp til deg hva som skjer videre, din kropp og ditt liv. MEN jeg skjønner han veldig godt også, vil han ikke bli far så vil han ikke, rett og slett.

At dere var 2 om å ha sex er en annen ting. Halloo, hvor mange mennesker har sex kun for å lage barn? Han burde vel brukt kondom, det er jeg enig i..

Teit av han å si at dere kan lage barn om 1 år. Et år fra eller til spiller ingen rolle. Høres ikke ut som om han er helt seriøs/ærlig med deg..

Men du vet hva han synes om saken, og du kan ikke forvente eller klage over at han ikke stiller opp. Men du kan håpe at han endrer mening og vil ha kontakt med barnet senere, om det enn blir 1 år til eller 10..

Lykke til! :klem2:

[Gjest GreenSky]

En ting som folk ikke har skrevet om her, er eventuelle skadevirkninger på barnet av p-pillebruk. Jeg synes du skal undersøke om fosteret et skadet før du tar din beslutning. I likhet med deg, gikk jeg på p- plasteret og visse ikke at jeg var gravid før jeg hadde en spontanabort. Spontanaborten fikk jeg pga hormondosen fra p-plasteret.

[Gjest Anonymous]

Men hvor langt i graviditeten må hun være for å få vite de? Trodde ikke det kunne skade barnet? Er du sikker på de? :-? At det kan skade foster altså?

[Kittykat]

Han kan ikke komme og si at han ikke er ønsker barn nå for han vil ikke bli noe helgepappa, mens det å prøve om et års tid er helt fint liksom.

Den tror jeg ikke noe på.

Hvis du vil beholde barnet, så gjør du nettopp det.

Hvis det ender opp med at du blir alenemor til 2 barn, ja så får det være.

Jeg ville heller vært alene enn å vært sammen med en fyr som sier at jeg ødelegger livet hans bare fordi jeg hadde blitt gravid.

Du har ikke laget dette barnet alene. Er han voksen, tar han ansvaret for det han har gjort. Er han ikke det og heller vil være en forferdelig pappa som ikke bryr seg om barnet sitt, så stikker han sin kos.

Du kan høre på det han har og si, men avgjørelsen er din. Det er ikke han som må gå igjennom dette, det er deg.

Lykke til!

[Gjest 2ne]

Er det for svarte heite ingen som tenke rpå andre enn seg selv og sin prinsipielle rett til å bestemme her? Kvinnfolk er faen meg ikke sanne av og til. Hva med ungene? Jada, det finnes sikkert verre skjebne for barn enn å vokse opp alene med mor og to ulike udugelige fede, men hva med neste gang du treffer noen? En unge til med nr tre? Er det mulig, at vi i 2004 ikke klarer å tenke litt mer preventivt når det er så mye oppløste hjem og mange utrygge barn? er vi så ego at det er UMULIG å bruke huet først, tenke på konsekvensene for andre mennesker? Har du ikke sett nok eksempler på hva som skjer av konflikter mellom mennesker som ufrivillig, gjennom barn, er knyttet sammen for livet? Og hvordan alle disse "løse" barna (obs, ikke løsunger, jeg mener uten plattform e.l.) opplever dette? Jeg blir bare så oppgitt. Ja, jeg er enig i at han har kommet med et par udugelige uttalelser. Du kunne jo gamblet på at han tar til fornuften og være tøff og si: Jeg beholder barnet - hvis du ikke vil være en del av dette, flytter du ut nå, for da vil jeg være alene om det.

Kanskje det får et par lys til å gå opp for ham. Eller IKKE, og da er du like langt... Abort er ikke ment som prevensjon, selvsagt. Men hvem gir noen rett til å "dømme" ungen til det livet det får? Ingen barn velger foreldre - DESSVERRE... Synes det er innmari arrogant, jeg, å si "abort er uaktuelt for MEG" osv. Heisan, det er visst ANDRE hensyn her...!

[Gjest GreenSky]

Men hvor langt i graviditeten må hun være for å få vite de? Trodde ikke det kunne skade barnet? Er du sikker på de? :-? At det kan skade foster altså?

Tja, jeg gjentar:

Spontanaborten fikk jeg pga hormondosen fra p-plasteret.

Hør med legen ang hvor langt en må være i graviditeten, jeg er ikke sikker.

[Nabodama]

Enig med Fiona og 2ne!

Det er andre ting du må tenke på enn ditt prinsipp når det gjelder abort.

Synes også det at en må være to i en slik avgjørelse er et stort poeng. Hvilken rett har egentlig vi damer til å "dømme" noen til å bli far!?

Vi sitter jo, som flere sier, med stor makt i akkurat den situasjonen.

Alle dere som mener at fordi kvinnen har kroppen som føder barnet, tenk hvis situasjonen hadde vært motsatt? At noen kunne bestemt seg for at nå skulle dere bli mor, uansett hva dere selv mente? Hvilke følelser hadde det vekket?

Når det gjelder at de var to om å lage barnet....ja, de var det. Men hvor nøye var du, hovedinnlegger med pillene? For alt jeg vet har du tatt dem hver eneste dag, men alle vet jo at hvis en har diare eller oppkast, så må en bruke kondom i tillegg ut perioden.

Jeg VET ikke, men jeg TROR det er veldig få (om noen) som blir gravide med p-pillen hvis de har vært tilstrekkelig nøye.

Selvsagt har mannen også et ansvar for prevensjon! Men i et fast forhold der den ene går på pillen, droppes kondomet ofte i enighet om at pillen er nok. Selv ville jeg forresten ha syntes det var rart om kjæresten min insisterte på å bruke kondom hvis jeg gikk på pillen. Da hadde jeg forestilt meg flere ting:

- Han tror jeg har en sykdom, og vil beskytte seg

- Han har en sykdom, og vil ikke smitte meg

- Han stoler ikke på at jeg bruker pillen! Han mener altså at det er en mulighet for at jeg kan komme til å bli gravid mot hans vilje, at jeg er i stand til å "lure" ham.

- Han har ingen planer om å bli i et fast forhold med meg

Teoretisk er det lett å si at mannen kan beskytte seg og ta ansvar for å ikke bli far. I realiteten hadde det iallefall hos meg blitt årsaken til en stor mistillit til ham, både fordi han åpenbart ikke stolte på meg, men også fordi jeg hadde lurt på hvilke andre årsaker det hadde vært for å bruke kondom.