Så frustrert over meg selv!

[AnonymBruker]

Så allerede i dag har jeg spist en pose sørlandschips og 200 gram sjokolade. Ca. 2100 kalorier. Jeg er jente 21 år, 170 cm høy og i går veide jeg 70.6 kg, nå veier jeg 72.2 kg, jeg ønsker å gå ned til ca. 62 kg.

Men av en eller annen grunn, hver eneste gang jeg er hjemme til foreldrene mine er det noe som skjer og jeg ender med å gå amokk på kjøkkenet og spiser altfor mye. Nå er jeg sannsynligvis nødt til å tilbringe 2 + timer på treningssenteret, eller jogge et par mil for å gå i null. Jeg er så sint og frustrert på meg selv nå, og vet ikke hva jeg skal gjøre med dette problemet. Jeg kan rett og slett ikke dra hjem mer. Jeg bor i samme by som foreldrene mine, og de maser til stadighet om å få meg hjem, så er hjemme ca. 1 natt hver uke. Akkurat nå er de ikke hjemme, så jeg er hjemme alene, det er stortsett da overspisingen skjer, eller etter at de har lagt seg. Nå er jeg nødt til å komme med en eller annen idiotisk unnskyldning på hvorfor jeg ikke kan spise middag, jeg kan ikke være hjemme i påsken. Jeg kan rett og slett ikke være hjemme mer.

Anonymous poster hash: c43c0...0d1

[Jade]

Spis middag, ellers kommer du bare til å bli sulten, og kanskje sprekke enda mer. Forby deg selv snop resten av påsken, og lov deg selv en belønning til etter ferien. Gå noen lange turer med din mor, og begynn et bedre liv nå! Frukt er forresten god "snop". Appelsin er kjempemagert!

[AnonymBruker]

Hvorfor benytter du ikke sjansen til å finne årsaken til overspisingen, og finne en løsning, framfor å rømme?

Anonymous poster hash: f2284...c8b

[AnonymBruker]

Jeg prøver, tro meg. Jeg har slanket meg fra 78 til 70,6 kg, og jeg vil nødig gå opp igjen. Men drar jeg hjem blir jeg jo bare nødt til å kompansere for overspisingen de resternde dagene, og det vil jeg ikke. Jeg er så lei meg akkurat nå, jeg trodde egentlig ikke at det skulle gå så mye inn på meg, men jeg kjenner meg så utrolig mislykket og helt jævelig, jeg hater denne følelsen, og nå vil jeg bare bort her fra. Jeg er sint på foreldrene mine (grunnløst, jeg vet, men likevel), jeg har bare lyst til å klikke totalt, knuse noe. Dette skjer GANG PÅ GANG, det er jo en grunn til at jeg var 78 kg i utgangspunktet.

Jeg kan ikke spise sammen med andre mennesker, for da blir det bare rot. Alene har jeg kontroll og følger dietten til punkt og prikke, og jeg går ned i vekt, men da kan jeg ikke spise sammen med foreldre eller venner, for da sprekker jeg, alternativet er å spise enda mindre når jeg er alene, men det vet jeg ikke om jeg vil eller klarer. Jeg er så sint så sint, må bare få ut litt frustrasjon her, hvis ikke tror jeg at jeg klikker totalt.

TS

Anonymous poster hash: c43c0...0d1

[Gjest Runforit]

Det er et faretegn at du føler du må isolere deg fra andre mennesker i situasjoner rundt mat. Det er tydelig at det er psyken din som sliter mht til mat og det å få en sunn livsstil handler like mye om psyken som kostholdet.

Det er selvsagt ikke bare bare å alltid si nei til deg selv når det er fristelser rundt deg, men det er da du må stoppe opp og tenke. VIL jeg egentlig ha denne chipsposen? Er de få minuttene med fråtsing verdt følelsen jeg sitter med etterpå? Er jeg sulten eller kanskje bare tørst?

Når du gir deg selv den ekstra lille tenkepause før du går løs på junk og godis så er det lettere å stoppe tankesett og impulsen før du faktisk spiser noe du ikke skal.

Det er en øvelsessak. Det å kjenne etter på følelsene er får og om en faktisk vil ha noe eller sulten.

[AnonymBruker]

Den verste frustrasjonen har gitt seg nå.

Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i dette problemet. Det letteste er jo å isolere seg fra familie og venner, men det er nok ikke noen god løsning, egentlig. Det er vanskelig når jeg kommer hjem og foreldrene mine "forer" meg med påskeegg og mye annet godt.

Jeg har jobbet hardt for å gå ned de 7 kiloene, og jeg vil virkelig ikke falle tilbake til gamle spor. Jeg vet at det er veldig lett å legge på seg 1 kilo, men det er mye vanskeligere å gå ned det kiloet igjen. Jeg forsøker så godt jeg kan å ha en godt struktur i hverdagen med tanke på måltider og trening, og det går helt fint så lenge jeg er alene. Problemet kommer når jeg er sammen med andre, de følger jo ikke min plan. Mat er sosialt, og det er jo gjerne slik at når man skal kose seg litt ekstra så innvolverer det godteri og mye god mat.

Jeg holdt meg i skinnet i går, jeg overspiste ikke, men da jeg våknet i morges var jeg fryktelig sulten, prøvde å stå i mot, men så måtte jeg selvsagt kikke i skapene til foreldrene mine, og da skjedde det. Plutselig så har jeg spist 2000 kalorier på en blunk. I den store sammenheng er ikke 2000 kalorier mye, men som sagt så skjer dette hver gang jeg er hjemme.

Jeg blir lei meg og skuffet fordi jeg trodde løsninger var å ha en god struktur på måltidene ellers, at hvis jeg bare spiste jevnt så ville trangen til å overspise bli borte. Det er påske, og kosefaktoren hjemme er høy, da vil jeg ikke være her, for jeg har problemer med å begrense meg. Jeg skal selvsagt jobbe med dette, men det er ikke gjort på en dag, og jeg tror ikke det er bra for meg å være hjemme nå, da blir jeg bare enda mer frustrert og lei meg, og det ender fort med at jeg gir opp.

TS

Anonymous poster hash: c43c0...0d1

[sullå]

Det er kanskje litt drastisk, men er det mulig for foreldrene dine å gjemme godteri mens du er på besøk? Ellers synes jeg det er veldig merkelig at du alltid overspiser når du er der. Hvorfor er det slik? Og hvorfor "får du lov" av foreldrene dine til å spise så mye?

Endret 13. april 2014 av sullå

[AnonymBruker]

du er ikke alene! jeg har ikke anelse om hvorfor, men når jeg er hjemme på besøk så får jeg enormt trang til å fråtse jeg også! jeg spiser sjokoladepålegg rett fra boksen osv!

jeg greier å styre meg når jeg er hjemme hos meg selv, men på besøk hos mamma å de får jeg enormt trang til å spise alt jeg kommer over

Anonymous poster hash: 3e26e...379

[AnonymBruker]

Det er kanskje litt drastisk, men er det mulig for foreldrene dine å gjemme godteri mens du er på besøk? Ellers synes jeg det er veldig merkelig at du alltid overspiser når du er der. Hvorfor er det slik? Og hvorfor "får du lov" av foreldrene dine til å spise så mye?

Jeg er en ekspert på å finne gjemt godteri! Jeg vet ikke hvorfor det er slik, har en litt sånn "alt eller ingenting"-tankegang, om jeg først har spist litt sjokolade så kan jeg like gjerne spise ekstreme mengder, jeg har jo allerede feilet. Jeg spiser ikke ekstreme mengder med andre til stede, det er bare det at jeg f.eks har spist litt mer enn planlagt sammen med familien eller venner, og så spiser jeg enda mer når de har lagt seg eller er borte. Foreldrene mine ser jo ikke at jeg spiser så mye, og nå så har de sett at jeg har gått ned i vekt, og mamma som er kronisk bekymret har begynt å "prakke" på meg godteri, hun er livredd for at jeg skal bli spiseforstyrret, og om jeg går opp i vekt er hun veldig flink til å be meg med på trening.

TS

Anonymous poster hash: c43c0...0d1

[AnonymBruker]

Folkens: ikke stress. Skremmende at man fokuserer så mye på mat, hva med å kose seg med god samvittighet? Og ikke hopp over måltider for å "kompensere" for en sjokissmell. Da blir man bare sulten og får lavt blodsukker, som gjør at man sprekker igjen. Vil tro at om man slutter å overfokusere på matinntak og stresse til treningssenteret, men heller spiser sunt og gir seg selv lov til å kose seg med litt godis vil man få et mye gladere og lettere liv på sikt. Vær så snill og ikke isoler deg pga mat, det er en skremmende tanke som vil kunne medføre alvorlige problemer mht spiseforstyrrelser senere.

Du har gjort en flott jobb og gått ned flere kilo allerede, og du er godt innenfor normalvektig BMI. Gi deg selv mulighet til å kose deg med god samvittighet, tren jevnlig og ha et godt vanlig kosthold! Jeg lover deg du vil få det så mye bedre!

Anonymous poster hash: 316a5...f5e

[AnonymBruker]

Jeg dro hjem og rett på treningsstudioet, der ble jeg i over 2 timer. Jeg er enda kvalm etter sprekken tidligere i dag, så jeg har ikke spist noe mer. Nå setter jeg en strek over sprekken og starter på ny frisk i morgen.

Joda, jeg skal tillate meg å kose meg, men ikke med tusenvis av kalorier, en liten sjokolade er vel nok, eller bittelitt smågodt, det smaker mye bedre da.

TS

Anonymous poster hash: c43c0...0d1

[sullå]

Hvis man trykker i seg 2000 kalorier på en morgen, kan det ikke sammenlignes med å kose seg! Da har man ikke et naturlig forhold til godteri og chips.

Jeg håper at du klarer å fortsette vektnedgangen, og at du ikke gi opp. Reis deg opp og gå videre etter en smell!

[AnonymBruker]

Jeg synes mer det høres ut som spiseforstyrrelse. Om man reagerer så kraftig på å sprekke er det noe galt som ligger i bunnen.

Anonymous poster hash: 316a5...f5e

[Jade]

Jeg dro hjem og rett på treningsstudioet, der ble jeg i over 2 timer. Jeg er enda kvalm etter sprekken tidligere i dag, så jeg har ikke spist noe mer. Nå setter jeg en strek over sprekken og starter på ny frisk i morgen.

Joda, jeg skal tillate meg å kose meg, men ikke med tusenvis av kalorier, en liten sjokolade er vel nok, eller bittelitt smågodt, det smaker mye bedre da.

TS

Men spis et skikkelig måltid likevel. Du gjør ikke kroppen din noe tjeneste ved å nekte den næringsstoffene den trenger.