Plutselig ignorerer jeg folk.

[AnonymBruker]

Det er noe jeg ikke forstår ved meg selv.

Noen ganger er jeg god venn med en person, også plutselig snur det hele og jeg orker ikke være nær personen og går rundt å tenker at jeg hater den.

Ender ofte med at jeg ignorer personen helt.

For å så plutselig endre mening helt og vil at alt skal være som før igjen etterpå.

Dette kan skje med hvem som helst, venner, kollegaer osv.

Hva er dette for noe? Det skjer meg ofte. Jeg må unnskylde meg til personer pga det. Andre som føler det samme?

Anonymous poster hash: 2229b...075

[Cathrine88]

Borderline personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Borderline personlighetsforstyrrelse?

TS: Haha, jeg aner ikke hva det kan være.

Da jeg var liten opplevde jeg mye å bli utstøtt eller ignorert. Kan det være at jeg er redd for å bli dette at jeg kanskje ender opp med å ignorere folk siden jeg er redd for å bli såret igjen? Kan være det.

Anonymous poster hash: 2229b...075

[Cathrine88]

TS: Haha, jeg aner ikke hva det kan være.

Da jeg var liten opplevde jeg mye å bli utstøtt eller ignorert. Kan det være at jeg er redd for å bli dette at jeg kanskje ender opp med å ignorere folk siden jeg er redd for å bli såret igjen? Kan være det.

Anonymous poster hash: 2229b...075

Jeg mente ikke å stille en diagnose, det var bare et spørsmål om du allerede har diagnosen borderline.

Du bør kanskje snakke med en profesjonell om følelsene dine uansett og prøve å finne ut av hva som ligger bak. I lengden er det veldig vanskelig å forholde seg til en som oppfører seg sånn og du kan ende opp med å miste venner.

Du er ikke tenåring? I så fall er det ikke spesielt unormalt.

[AnonymBruker]

Jeg mente ikke å stille en diagnose, det var bare et spørsmål om du allerede har diagnosen borderline.

Du bør kanskje snakke med en profesjonell om følelsene dine uansett og prøve å finne ut av hva som ligger bak. I lengden er det veldig vanskelig å forholde seg til en som oppfører seg sånn og du kan ende opp med å miste venner.

Du er ikke tenåring? I så fall er det ikke spesielt unormalt.

Ah, nei det har jeg ikke Men jeg leste om det, og kunne kjenne meg igjen i noe av det. Untatt at jeg sjeldent er direkte sint på andre, viser det aldri.

Men jeg har diagnosen angst.

Skjønner, jeg skal nevne det for legen neste gang

Jeg er 23

Anonymous poster hash: 2229b...075

[AnonymBruker]

Jeg er sånn jeg også. Tror ikke det har noe med borderline å gjøre, det er ganske vanlig. Jeg er ganske sær og passer ikke sammen med så mange folk, derfor blir jeg fort lei dem. Men det er et fåtall jeg klaffer med og ikke opplever dette med, så det plager meg ikke. Vent til du treffer riktige folk

Anonymous poster hash: 1c89c...3ac

[Cathrine88]

Ah, nei det har jeg ikke Men jeg leste om det, og kunne kjenne meg igjen i noe av det. Untatt at jeg sjeldent er direkte sint på andre, viser det aldri.

Men jeg har diagnosen angst.

Skjønner, jeg skal nevne det for legen neste gang

Jeg er 23

Anonymous poster hash: 2229b...075

Da har det kanskje sammenheng med angsten?

Det er nok veldig mange som blir fort lei av folk, men jeg reagerte på at du skriver at du går fra å like til å føle at du hater dem for så å skifte mening igjen. Hate er et sterkt ord.

[AnonymBruker]

Jeg er sånn jeg også. Tror ikke det har noe med borderline å gjøre, det er ganske vanlig. Jeg er ganske sær og passer ikke sammen med så mange folk, derfor blir jeg fort lei dem. Men det er et fåtall jeg klaffer med og ikke opplever dette med, så det plager meg ikke. Vent til du treffer riktige folk

Anonymous poster hash: 1c89c...3ac

Godt å høre at jeg ikke er alene om det

Da har det kanskje sammenheng med angsten?

Det er nok veldig mange som blir fort lei av folk, men jeg reagerte på at du skriver at du går fra å like til å føle at du hater dem for så å skifte mening igjen. Hate er et sterkt ord.

Tror det kan være det ja

Ja, det er litt merkelig. Jeg går rundt å tenker "å, jeg hater den personen!" hver gang jeg ser den etterpå. Som er så rart. Men kan være at det bare er en tanke, men at jeg ikke hater personen. Mer at jeg ikke liker den kanskje.

Anonymous poster hash: 2229b...075

[Cathrine88]

Tror det kan være det ja

Ja, det er litt merkelig. Jeg går rundt å tenker "å, jeg hater den personen!" hver gang jeg ser den etterpå. Som er så rart. Men kan være at det bare er en tanke, men at jeg ikke hater personen. Mer at jeg ikke liker den kanskje.

Anonymous poster hash: 2229b...075

Jeg håper du finner ut av det.

Det må være slitsomt både for deg som stadig må be om unnskyldning og for venner og kolleger som aldri vet hvor de har deg.

[AnonymBruker]

Jeg håper du finner ut av det.

Det må være slitsomt både for deg som stadig må be om unnskyldning og for venner og kolleger som aldri vet hvor de har deg.

Viktig å vite at dette skjer svært sjeldent da Kanskje 4 ganger i året, og ignoreringa varer sjeldent mer enn 2 uker før jeg savner personen igjen.

Anonymous poster hash: 2229b...075

[Cathrine88]

Viktig å vite at dette skjer svært sjeldent da Kanskje 4 ganger i året, og ignoreringa varer sjeldent mer enn 2 uker før jeg savner personen igjen.

Anonymous poster hash: 2229b...075

Jeg skjønner at du absolutt ikke gjør dette med vilje, men prøv å forestille deg hvordan den andre personen føler det. Det kan være at vedkommende er akkurat like redd for å bli utstøtt og ignorert som du skriver at du selv er, og plutselig opplever han eller hun å bli nettopp det.

Så går det to lange uker hvor vedkommende føler seg frosset ut og prøver å forstå hva han eller hun har gjort galt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du absolutt ikke gjør dette med vilje, men prøv å forestille deg hvordan den andre personen føler det. Det kan være at vedkommende er akkurat like redd for å bli utstøtt og ignorert som du skriver at du selv er, og plutselig opplever han eller hun å bli nettopp det.

Så går det to lange uker hvor vedkommende føler seg frosset ut og prøver å forstå hva han eller hun har gjort galt.

Ja, det er litt merkelig og jeg får dårlig samvittighet etterpå.

Anonymous poster hash: 2229b...075