Jeg er så forvirret, usikker og fortvilet.

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en fyr. Vi fant hverandre på Tinder. De tre første datene var offentlig. Vi var sammen i mange timer (tiden bare fløy avsted), og jeg følte meg trygg nok på han til å be han hjem til meg på middag. Han kom, vi snakket sammen i mange timer før vi i det hele tatt ble fysiske, men det endte med sex. Vi lå sammen og koste i mange timer etterpå. Vi skal møtes igjen imorgen (offentlig), jeg er bedt hjem til han på lørdag.

Jeg koser meg når jeg er sammen med han, men det er tydelig at han koser seg mer. Han har ikke lagt skjul på at han er helt på knærne etter meg. Jeg liker han kjempegodt, men jeg kan ikke si jeg er helt der. Ikke ennå, hvertfall. Og jeg er usikker mellom hver gang vi møtes (men så er det som sagt kjempefint når vi faktisk møtes). Er dette normalt nå i starten?

Han er tidvis fryktelig usikker på seg selv (tror stadig vekk at jeg møter flere, og et par ganger har han dessuten fått for seg at meldinger jeg har sendt til han skulle ha vært til en annen. Dette har skjedd da vi begge har vært ute(forskjellige steder)/har drukket.

Han har fortalt meg om bagasjen sin, og den er relativt tung (han har ikke gjort noe ulovlig, men har hatt/har psykiske problemer). Denne informasjonen kan jeg forsåvidt leve med, men samtidig føler jeg at det binder meg. Jeg er livredd for at han skal kollapse helt /få tilbakefall hvis jeg "dumper" han.

Jeg er altså fryktelig fortvilet og forvirret. Er det normalt å være usikker mellom hver gang vi møtes når vi har hatt fire dater? Det kan være at jeg nå er ekstra usikker fordi vi hadde sex, og jeg har blitt påvirket av venninnen min som mente det var aaalt for tidlig (hun og typen ventet tre måneder, men da var de 16. Jeg er nå 20, og daten min er 25)

Skal jeg gi det litt mer tid? Har noen av dere tips/råd/liknende historier å dele med meg? Som sagt, så er det det faktum at vi har det bra når vi møtes, men at jeg blir usikker i mellomtiden som stresser meg.

Anonymous poster hash: 6294e...dfb

[AnonymBruker]

Å vente tre måneder er ganske naturlig når man er tenåring - ikke så nødvendig når man er voksen. Men, kvinner utskiller tilknytningshormonet oxytocin når de har sex med noen. Menn har en mye lavere utskilling av dette hormonet. Så du føler deg allerede tilknyttet en mann du jo egentlig ikke kjenner.

Jeg har selv psykiske problemer som vanskeliggjør forhold. Er i et nå, men vi tar det veldig rolig. Hvis du får en dårlig følelse allerede nå tror jeg du skal følge magefølelsen. Etter fire dater og sex burde man nok heller kjenne en gryende forelskelse, glede seg til å se den andre osv. Usikkerhet tyder på at du plukker opp noe du kanskje ikke er helt bevisst på.

Men det kan jo også gå helt strålende. Jeg blir bare litt skeptisk til måten du fremstiller det på.

Anonymous poster hash: d5b29...419

[sophh]

Jeg husker at jeg også var litt usikker de første gangene, eller jeg hadde en litt merkelig følelse og jeg tenkte bare "hva faen er det jeg driver med?" Men det dabbet av og jeg ble etter hvert stormforelsket. Han var den som ble ordentlig forelsket først, som snakket om fremtiden vår osv - og det skremte meg litt. Men som sagt, jeg ble stomrforelsket etter hvert. Her er det litt omvendt, for det er jeg som har psykiske problemer og ikke han. Det kan være at det var derfor jeg var litt "redd" i begynnelsen, da jeg vet jeg har problemer og jeg ville ikke ødelegge noe.

Jeg synes du skal gi det litt tid i hvert fall, kanskje usikkerheten går over om ikke så lenge. Men ikke gi han falske forhåpninger, da blir det mye verre. Er lurt å si rett ut at du er litt usikker, sånn at han ikke blir for knyttet til deg og dermed helt ødelagt om du finner ut at du ikke vil noe mer.

[hr.pinnsvin]

Hmm..som nevnt over her så kal jo denne startfasen kjennes veldig lett og godt..mye mulig sexen kom litt fort som du nevner, men det er jo helt individuellt.

Men iallefall så er det jo i denne fasen at tillitserklæringer, følelser og bekreftelse skal føles veldig godt!

Jeg ville nok gitt det litt mer tid, sagt til han at du er usikker og kjent veldig på magefølelsen....å få en kjæreste skal føles godt!

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg også var litt usikker de første gangene, eller jeg hadde en litt merkelig følelse og jeg tenkte bare "hva faen er det jeg driver med?" Men det dabbet av og jeg ble etter hvert stormforelsket. Han var den som ble ordentlig forelsket først, som snakket om fremtiden vår osv - og det skremte meg litt. Men som sagt, jeg ble stomrforelsket etter hvert. Her er det litt omvendt, for det er jeg som har psykiske problemer og ikke han. Det kan være at det var derfor jeg var litt "redd" i begynnelsen, da jeg vet jeg har problemer og jeg ville ikke ødelegge noe.

Jeg synes du skal gi det litt tid i hvert fall, kanskje usikkerheten går over om ikke så lenge. Men ikke gi han falske forhåpninger, da blir det mye verre. Er lurt å si rett ut at du er litt usikker, sånn at han ikke blir for knyttet til deg og dermed helt ødelagt om du finner ut at du ikke vil noe mer.

Åh! Tusen takk for at du delte dette! Nå roet jeg meg. For du beskriver akkurat hva jeg føler, og jeg tenker at så lenge jeg har det bra sammen med han, er sikkert usikkerheten når vi ikke er sammen en reaksjon på at jeg har vært for lenge singel og tenker "hva er det jeg kaster meg ut i?!"

Jeg skal gi det litt tid og virkelig kjenne etter om hva jeg vil.

Igjen, tusen takk!!

Anonymous poster hash: 6294e...dfb

[desert_rose]

Det er ikke normalt å være forvirret, usikker og fortvilet eller fire (tilsynelatende) fine dates! Her tror jeg magefølelsen prøver å si deg noe og alarmklokkene dine bør ringe. Spesielt det at han tenker langt fram allerede og virker sjalu. Trekk deg tilbake om du føler deg presset og ta vare på deg selv, ok?

[AnonymBruker]

Jeg skal møte han igjen om et par timer. Og jeg gleder meg ikke! I stedet for fokuserer jeg på denne usikkerheten. Og som noen av dere sier, må det jo være en grunn til at jeg i det hele tatt er usikker. Jeg klarer ikke sette fingeren på hvorfor. Jeg har følt meg usikker så å si hver gang før vi har møttes (blir femte gangen idag), men når vi faktisk er sammen, har jeg tatt meg selv i å tenke at jeg ikke forstår hvorfor jeg er usikker.

Han har vel skjønt at jeg ikke er like gira som han. Han sier at jeg bare må ta den tiden jeg trenger, men sier også at det "er kjedelig" om jeg ikke får ordentlige følelser for han. Jeg føler nesten at jeg "skylder han" å bli forelsket...Og jeg er egentlig litt redd for at han kan få "tilbakefall" hvis jeg dumper han.

Dessuten er jeg redd for å ta forhastede beslutninger, men jeg skylder han vel kanskje å si ifra? Skal jeg la det gå idag, kjenne på det i noen dager og eventuelt sende en melding der jeg forteller hva jeg føler? Jeg er egentlig bedt hjem til han på lørdag...

HJELP MEG!

Anonymous poster hash: 6294e...dfb

[maria b]

Jeg synes du skal lytte til magefølelsen din. Hvis noe skurrer for deg, så er det nok en grunn til det. At han virker både sjalu og mistenksom, er heller ikke spesielt positivt. Treff ham i dag, gi det en sjanse til, og evt fortell ham at du er litt usikker ennå