Rimelig å kreve penger tilbake?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære har felles økonomi på de vanlige dagligvarene. Er det noe spesielt vi vil ha, som en ny genser eller en øl ute så betaler vi for det selv. Synes dette har fungert supert. Men, vi begynte å diskutere litt i sted, og derfor tenkte jeg at det hadde vært interessant å høre hva andre mener.

De månedene det har skrantet litt har jeg fått penger av mine foreldre til å dekke utgiftene. Både mine og hans. Husleie, mat, sosial hygge med felles venner og lignende. Det er snakk om omtrent fra 3000-5000,- kroner hver gang det har skjedd. Ca annenhver måned siden i fjor sommer. Andre ganger har det vært enda mer. Veldig mye mer.

Han fikk nylig selv en sparekonto der han har satt inn penger han arvet av sine foreldre.

De gangene jeg ikke har fått tilskudd fra mine foreldre har han lagt ut for meg dersom jeg har vært blakk. Til slikt som transportkostnader, regninger og lignende. På samme måte som jeg har gjort for han.

Han krever penger tilbake for de tingene han har lagt ut for, og jeg har gitt tilbake uten å egentlig tenke over det. Forrige gang jeg gav han tilbake penger satte jeg over nærmere 10 000,- (en periode med mange utgifter og liten inntekt.) Jeg har aldri krevd noe av han for de pengene jeg har gitt til ”felleskassa” som jeg har fått av foreldrene mine.

I sted begynte vi altså å diskutere dette da jeg har begynt å tenke litt mer over det, og han mente at pengene jeg fikk av min far ikke var mine – og at dermed var det slik at han ikke trengte å tenke på at han skulle skylde meg noe. Jeg argumenterer så med at han også fikk sine penger av sine foreldre, og at det burde være likt for begge. Han sier så at det er forskjell fordi pengene hans var arv, mens pengene jeg fikk er noe annet. Hva han mener disse pengene skal betegnes som vet jeg ikke.

Hva mener dere om dette? Er jeg helt på blåbærtur her, eller er han helt idiot?

Anonymous poster hash: 1d16a...525

Anonymous poster hash: 1d16a...525

[frøkengrapefrukt]

Jeg tenker at dere ikke virker voksne nok til å dele økonomi, og at det er deres ansvar å passe på at det ikke blir "knappe perioder" annenhver måned. Lag et budsjett, og hold dere til det.

[AnonymBruker]

Skattevesenet behandler gaver og arv på samme måte, så det burde vel også dere gjøre.

Anonymous poster hash: 42004...9da

[Gjest Tris]

Han bør betale tilbake til deg endel av det du har lagt ut. Han har vel andre penger enn arvepengene?

[ViljaH]

Hvis han skal ha tilbake, skal du også det. Din far ga penger til deg, ikke dere eller han. Hvorfor skulle faren din gi penger til han? Kjæresten din prøver å vri seg unna. Jeg synes ut du skal regne ut kronebeløpet og be om tilbakebetaling. Sekundært at du starter med det fra nå av.

[Gjest Coolaid]

Hva mener dere om dette? Er jeg helt på blåbærtur her, eller er han helt idiot?

Anonymous poster hash: 1d16a...525

Anonymous poster hash: 1d16a...525

Jeg syns i grunn at dere har det litt rotete med økonomien. Selv syns jeg at det er på sin plass at når han sitter fint i det så kan han være litt gentleman og trå til litt. Får inntrykk av at han er litt vanskelig og tenker mest på seg selv. Det er greit at det er hans arv. Men det er ingen grunn til å glemme at du og dine foreldre har stilt opp og gjort livet enklere for også han. Han burde spandere på deg en flott kveld ute, behandle deg som en prinsesse, og sette en del penger inn på kontoen din - med kidnr "jeg elsker deg".

[AnonymBruker]

"....han mente at pengene jeg fikk av min far ikke var mine – og at dermed var det slik at han ikke trengte å tenke på at han skulle skylde meg noe"

Neidaså. Da skylder han faren din ganske mange penger da.

Typen din er en gnier og en snylter! Sammen er dere to en økonimosk katastrofe som lever på andre.

Anonymous poster hash: c2d6c...4a9

[AnonymBruker]

Orker ikke lese når du skriver med så liten og rar skrift

Anonymous poster hash: 52073...5db

[Gjest Blondie65]

Jeg synes typen din er urimelig. Det er en "alt ditt er mitt, alt mitt er også mitt" holdning. Du har fått gaver fra din far til hjelp og det hadde vært helt greit å betrakte det som felles dérsom han også delte sin arv. Nå, derimot, når han har penger vil han ikke dele. Det er klart urimelig.

[AnonymBruker]

Men hvorfor i all vide verden fortsetter dere å leve på denne måten? Skriv regnskap, lag budsjett, spar opp buffer, og lev etter evne. Kjæresten din snylter på deg, og dere begge snylter på dine foreldre.

Anonymous poster hash: 32b76...c71

[Gjest Awzm me]

Synes han burde betale tilbake pengene dere fikk av dine foreldre, til de igjen jeg da.

Og skranter økonomien deres så ofte som annenhver måned ville jeg satt opp en plan med budsjetter og alt som følger med

[Bringebærjenta]

Da har dere tydeligvis ikke råd til en ny genser, pils ute eller sosial hygge. Dere må lære å leve etter evne. 3000-5000 annenhver måned og innimellom mye mer penger fra dine foreldre? Det er jo helt skrudd, man må jo skjønne at når man får mindre penger inn, så må forbruket reduseres også.

Til spørsmålet ditt. Jeg synes han er urimelig. Han kan ikke bruke dine foreldres penger det ene øyeblikket og kreve tilbake penger fra deg det neste. Han (og du) burde heller prioritere å betale dine foreldre tilbake.

Lukter en kommende luksusfellenepisode.

[Gjest Gjest]

Hva mener dere om dette? Er jeg helt på blåbærtur her, eller er han helt idiot?

Anonymous poster hash: 1d16a...525

Anonymous poster hash: 1d16a...525

Han prøver seg på å få i pose og sekk, det er hva han prøver på.

[mara2012]

Jeg støtter uten tvil typen din i denne saken. Det er forskjell på penger man FÅR regelmessig/etter behov fra foreldre, og en arv som blir utbetalt èn gang og skal vare så lenge som mulig.
Det hadde vært det samme om det var arv eller hans egne penger fra lønn/sparing, for HAN har jobbet for de pengene, mens du har FÅTT av dine foreldre. Hadde du derimot LÅNT de av dine foreldre, hadde dette stilt seg helt annerledes.

[ekkoet]

Jeg støtter uten tvil typen din i denne saken. Det er forskjell på penger man FÅR regelmessig/etter behov fra foreldre, og en arv som blir utbetalt èn gang og skal vare så lenge som mulig.

Det hadde vært det samme om det var arv eller hans egne penger fra lønn/sparing, for HAN har jobbet for de pengene, mens du har FÅTT av dine foreldre. Hadde du derimot LÅNT de av dine foreldre, hadde dette stilt seg helt annerledes.

Jeg er uening i dette. Mener du at dersom foreldrene hennes hadde utbetalt all støtten i en engangssum og kalt det "arv" istedenfor hjelp så hadde vært noe annet?

Hvorfor er det bare hennes foreldre som hjelper og bare de pengene som skal gå i "dragsuget"? Hvorfor skal ikke hans foreldre hjelpe på lik linje og likestille sine penger med hennes foreldre sine penger?

Hva hvis TS satt pengene hun fikk fra sine foreldre inn på en sparekonto og kalte det "sparepenger/arv" Hadde det gjort hennes penger mer "hennes"? Det er TS sine penger, ikke "husstanden sine" bare fordi de var motatt som hjelp.

TS:

Utfra slik du fremstiller det er jeg enig med deg.

Jeg er og enig med de som mener at pengebruken i tider det skranter på økonomien ikke høres fornuftig ut (det er den biten med sosial hygge med venner jeg reagerer på), men det er utenom det du spør om.

Endret 14. april 2014 av ekkoet

[mara2012]

Jeg er uening i dette. Mener du at dersom foreldrene hennes hadde utbetalt all støtten i en engangssum og kalt det "arv" istedenfor hjelp så hadde vært noe annet?

Hvorfor er det bare hennes foreldre som hjelper og bare de pengene som skal gå i "dragsuget"? Hvorfor skal ikke hans foreldre hjelpe på lik linje og likestille sine penger med hennes foreldre sine penger?

Hva hvis TS satt pengene hun fikk fra sine foreldre inn på en sparekonto og kalte det "sparepenger/arv" Hadde det gjort hennes penger mer "hennes"? Det er TS sine penger, ikke "husstanden sine" bare fordi de var motatt som hjelp.

Jeg ser det sånn at hun får hjelp av foreldrene sine, mens han har ikke den muligheten. Det er noe helt annet å sløse bort en liten sum du får av foreldrene dine innimellom enn å sløse bort en hel arv, sakte, men sikkert. Så ja, det ville vært annerledes om hun fikk alle pengene på en gang i form av en arv enn som småbeløp nå og da.

Jeg leser også at de kun har felles økonomi når det gjelder dagligvarer, og ikke andre ting. Dermed bør de begge altså prioritere individuelt.

Han har fått en arv, han har valgt å være fornuftig å sette den på sparekonto, og vil nødig bruke av de pengene, etter som det tross alt er sparepenger. Det er ikke hans feil at hun ikke har sparekonto som hun kunne tatt av når de var i "beita".

Jeg leser også at hun en gang satte over 10.000,- til han. Jeg vet jo ikke helt hva de pengene var for, for TS sier ingenting om hvordan de fordeler resten av utgiftene utenom dagligvarer og hvor mye de tjener ift. hverandre. Men jeg kan tro at de har ett litt forskjellig syn på penger når TS sier at hun har aldri krevd tilbake når hun har lagt ut for han.

Det er trolig fordi at når man FÅR penger fra ett sted, disponeres de som en bonus, det er "ekstra-penger". Det er penger som ikke egentlig tilhører månedsbudsjettet. Er det derimot lønna di eller sparepenger, vil man få ett annet forhold til det, fordi man vet at lønna skal vare så så lenge og sparekontoen egentlig ikke skal røres.

Men jeg synes det blir feil at hun skal måtte betale tilbake han for penger de har brukt til fellesting, da må de heller begynner å disponere pengene sine bedre og redusere de unødvendige utgiftene.

I de fleste samboerforhold med felles økonomi, vil det en eller annen gang oppstå en situasjon hvor man spør seg hvem som betaler mest i husstanden. Å for å unngå å sitte i "gjeld" til hverandre, bør de slutte å regne med penger fra foreldrene hennes og begynne å klare seg på egen inntekt. Hvis de i utgangspunktet har råd og mulighet til å drive å overføre 10.000,- mellom seg for å "hjelpe til med mange utgifter", kan det ikke være sååå dårlig stelt.. Eller?

[ekkoet]

Jeg ser det sånn at hun får hjelp av foreldrene sine, mens han har ikke den muligheten. Det er noe helt annet å sløse bort en liten sum du får av foreldrene dine innimellom enn å sløse bort en hel arv, sakte, men sikkert. Så ja, det ville vært annerledes om hun fikk alle pengene på en gang i form av en arv enn som småbeløp nå og da.

Han har da hatt den muligheten? Om foreldrene hans har penger nok til å gi ham en arv har de da penger nok til å hjelpe i trange tider. Da er man på det nivået at han ikke har spurt eller at foreldrene hans ikke ville gi. I begge tilfeller synes jeg det er feil at det er hennes foreldre sine penger som skal dekke for begge to.

Jeg leser også at de kun har felles økonomi når det gjelder dagligvarer, og ikke andre ting. Dermed bør de begge altså prioritere individuelt.

Men dette har de ikke gjort. Og hun har hjulpet ham med sine penger og han har hjulpet henne med sine penger. Forskjellen er at han vil ha sine penger tilbake. Tror du virkelig foreldrene hennes har spyttet inn disse pengene for at halvparten de skal dekke hans regninger, men at det skal være slik at når hun mangler penger må hun betale ham tilbake?

Han har fått en arv, han har valgt å være fornuftig å sette den på sparekonto, og vil nødig bruke av de pengene, etter som det tross alt er sparepenger. Det er ikke hans feil at hun ikke har sparekonto som hun kunne tatt av når de var i "beita".

Jeg skjønner ikke behovet for å skille på penger på denne måten. Etter det TS skriver har de fått tilskudd i 50 000 kr-klassen (4000x 9 + noen ganger veldig mye mer). Hvis hun hadde ført disse pengene via en sparekonto så burde han betalt dem tilbake, mens siden hun har latt ham betale sine regninger med dem direkte så trenger ikke han å betale dem tilbake? Jeg er ikke med på denne logikken.

Og grunnen til at han ikke trenger å bruke av disse pengene er jo at hennes foreldre, gjennom henne har spyttet inn penger som han har brukt til å dekke sine utgifter.

Jeg leser også at hun en gang satte over 10.000,- til han. Jeg vet jo ikke helt hva de pengene var for, for TS sier ingenting om hvordan de fordeler resten av utgiftene utenom dagligvarer og hvor mye de tjener ift. hverandre. Men jeg kan tro at de har ett litt forskjellig syn på penger når TS sier at hun har aldri krevd tilbake når hun har lagt ut for han.

Det tror jeg og, det er vel opphavet til hele tråden at "alt ditt er vårt og alt mitt er vårt, bortsett fra noe av det som bare er mitt". Om man skal si noe har, så har hun vært for snill og delt pengene sine uten betingelser, mens han har en mer kynisk holdning til dette. Nå sier jeg ikke at holdningen hans er feil, men det burde i tilfelle gjelde begge veier.

Det er trolig fordi at når man FÅR penger fra ett sted, disponeres de som en bonus, det er "ekstra-penger". Det er penger som ikke egentlig tilhører månedsbudsjettet. Er det derimot lønna di eller sparepenger, vil man få ett annet forhold til det, fordi man vet at lønna skal vare så så lenge og sparekontoen egentlig ikke skal røres.

Det kan være det, eller fordi hun tenker at "han hjelper meg når jeg har det vanskelig og han hjelper meg når jeg har det vanskelig - så jevner det seg ut over tid".

Men jeg synes det blir feil at hun skal måtte betale tilbake han for penger de har brukt til fellesting, da må de heller begynner å disponere pengene sine bedre og redusere de unødvendige utgiftene.

I de fleste samboerforhold med felles økonomi, vil det en eller annen gang oppstå en situasjon hvor man spør seg hvem som betaler mest i husstanden. Å for å unngå å sitte i "gjeld" til hverandre, bør de slutte å regne med penger fra foreldrene hennes og begynne å klare seg på egen inntekt. Hvis de i utgangspunktet har råd og mulighet til å drive å overføre 10.000,- mellom seg for å "hjelpe til med mange utgifter", kan det ikke være sååå dårlig stelt.. Eller?

Hvis de har en del av økonomien felles og endel separat er det forsåvidt greit at de låner og betaler tilbake til hverandre - men det må være like regler begge veier. Vi har allerede etablert at vi er uenige om hva hennes "foreldrepenger" skal kategoriseres som, så her er vi egentlig ikke uenige om prinsippet.

Men alt dette er basert på inntrykket man har fått fra TS sitt innlegg og det er nesten hun som må svare. Hva tror du dine foreldres intensjon med disse pengene har vært og man setter ting på spissen? Å sopnse dere begge? Alt de ser for seg at så mye som halvparten av pengene kunne gå til å dekke din samboers del av utgiftene?

Og en annen ting du må spørre deg og kunne svare godt på: Hvor mye av pengene du har fått av dine foreldre har egentlig gått til å dekke din samboers egne utgifter eller din samboers del av fellesutgiftene? Skal du komme med et "motkrav" mot din samboer bør du kunne ha mer enn synsing til å backe det. (Jeg er klar over at dette høres veldig kynisk ut med "krav" av denne typen i forholdet, men det er egentlig der dere er)

Endret 14. april 2014 av ekkoet

[Gjest Gjest]

Hvis Ts fortsetter med å få penger fra foreldrene, så er det jo ikke verre enn at hun setter dem inn på en egen sparekonto som samboeren ikke vet noe om.

[mara2012]

Han har da hatt den muligheten? Om foreldrene hans har penger nok til å gi ham en arv har de da penger nok til å hjelpe i trange tider. Da er man på det nivået at han ikke har spurt eller at foreldrene hans ikke ville gi. I begge tilfeller synes jeg det er feil at det er hennes foreldre sine penger som skal dekke for begge to...

Vi får være enige om å være uenige

Jeg synes fortsatt det virker som de har ett ulikt forhold til penger.

Om det er forskudd på arv eller arv fra hans avdøde foreldre, som jo er det samme, er penger som skal vare og som kanskje er av ett sånt beløp at det om noen år kan brukes som startkapital til bolig ol. viktige investeringer, til de begge, forhåpentligvis.

For meg er det en selvfølge at sparepenger ikke skal brukes, med mindre det er nødent. Jeg synes det er rett og rimelig av han å sørge for at pengene som taes ut av konto, også kommer inn igjen på konto, MEN selvsagt skal det ikke bare være hennes ansvar å betale tilbake om pengene er tatt ut å brukt på fellesting.

Pengene hun har fått fra sine foreldre derimot, er ikke ett lån, så hvor de pengene går, er vel egentlig samme f***.. De pengene vil aldri bli savnet likevel. Hun får penger av foreldrene til å disponere ganske fritt høres det ut som, i og med at de brukes til utekos ol. Det er ikke for meg en "gyldig" grunn til å spørre foreldrene mine om penger, hvertfall..