minniepus Skrevet 8. juni 2004 #1 Skrevet 8. juni 2004 Så har vi fått vårt første drama i forbindelse med bryllupet. Min onkel og tante ble skilt for noen år siden (5?). Onkel er bror til pappa. Han og tanta mi rakk å være gift i omtrent 30 år, og hun har vært tanta mi hele livet mitt. Jeg inviterte derfor både onkel med ny dame og tante i bryllupet. Nå har jeg fått vite fra han at han ikke vil komme siden min tante kommer, og at han synes det er veldig feil av min familie å invitere henne i diverse begivenheter. Huff og huff. Jeg ante ikke at det var så problematisk for dem, det er jo ikke snakk om mange ganger (dette blir 4. gangen min familie feirer noe på like mange år). Det skal også være sagt at de bor på samme sted, på motsatt side av landet i forhold til oss. Jeg har ikke villet ta noen “side” i skilsmissen, siden jeg ikke synes det er min sak, men nå føles det som om onkel mener jeg har gjort det ved å ikke bryte kontakten med min tante. Det virker som han føler seg tilsidesatt ved at vi fortsatt har god kontakt med henne. Jeg syns ikke jeg har gjort noe galt ved å invitere begge, men får litt dårlig samvittighet likevel. Egentlig har jeg lyst til å tenke at hvis han velger å ikke komme i bryllupet vårt fordi han ikke vil være i samme selskap som sin eks-kone, så er det han som taper på det. Men så tenker jeg at han kanskje er litt lei seg for at han ikke føler seg velkommen, noe som jo er helt feil. Og enda har vi ikke kommet skikkelig i gang med problematikken rundt mine skilte svigerforeldre og bordplasseringen som følge av dette…………… :veldigsur:
Gjest Lompa Skrevet 8. juni 2004 #2 Skrevet 8. juni 2004 Ærlig talt,jeg synes det er direkte smålig av folk å lage problemer rundt slikt på noe som skal være en gledens dag for dere. Synes dere skal sette dere ned og prate med disse problem-makerne....
Ingeborg Skrevet 8. juni 2004 #3 Skrevet 8. juni 2004 Liker holdningen min ene tante tok til sånne saker da hennes datter skilte seg fra mannen: Helt greit for henne, så lenge datteren ikke ble sur for at hun hold kontakten med eks-svigersønnen! Helt ærlig synes jeg onkelen din bør prøve å oppføre seg sivilisert her - du har jo hatt et nært forhold til ekskona hans hele tiden, ikke sant? Og det er faktisk deg det handler om denne gangen, ikke han. Så får dere heller diskutere hvordan dere skal håndtere slikt videre i familien.
LilleBille Skrevet 8. juni 2004 #4 Skrevet 8. juni 2004 Synes du skal invitere de som har betydd noe for deg. Hun har vært din tante i 30 år.. og hvis du da ikke skal kunne invitere henne blir det for dumt. At han velger å utebli - er desverre hans problem.. men det sier jo noe om at han tenker mer på seg selv enn på dere som gjerne vil ha med de som har betydd noe for dere. Hadde han etablert seg på nytt og dere hadde utelukket hans nye partner - kunne han ha sagt noe .. men ellers .. det blir bare for dumt. Jeg har blitt invitert i konfirmasjon til mine nieser/nevøer - selv om vi er skilt. Jeg har vært deres tante - og en stor del av oppveksten deres ... og de ønsket at jeg var der.. Så var det opp til oss å "oppføre" oss som voksne .. og bidra til å gjøre dagen minneverdig for den som ble feiret.
Gjest Gjesta Skrevet 8. juni 2004 #5 Skrevet 8. juni 2004 Jeg blir stadig overrasket over hvor dårlig godt voksne mennesker kan oppføre seg overfor hverandre. Jeg skjønner at du gjerne vil ha både din onkel og din tante tilstede på dagen, og det burde også din onkel forstå. Det er ikke din onkels nye dame da, som syns dette er et problem? Leit å oppleve sånt i forbindelse med noe som skal være en gledens dag... K
Gjest Madam Felle Skrevet 8. juni 2004 #6 Skrevet 8. juni 2004 Det er deres dag, og hva dere ønsker å gjøre er opp til dere. Tåler han ikke å treffe henne så får han holde seg hjemme da. Hadde invitert begge selv, og den som da ikke ville komme fordi den andre kom fikk pent holde seg hjemme. Det er tross alt snakk om voksne mennesker, og han ahr ingenting med hvem dere inviterer på deres dag. Frekt spør du meg.
nessi Skrevet 8. juni 2004 #7 Skrevet 8. juni 2004 Min kjæres tante og onkel (hans fars bror) er skilt, men vi har bedt begge to med nye partnere. Vi er litt usikre på om hans onkel vil komme pga av dette, men det ser ikke vi som vårt problem. Vi ber de vi vil. Dersom folk ikke kan oppføre seg voksent, vil vi ikke ha de der.
Isiselin Skrevet 8. juni 2004 #8 Skrevet 8. juni 2004 Jeg blir stadig mer rystet over at ikke voksne kan oppføre seg som nettopp det; voksne. Dette er ikke noe dere skal sitte og bekymre dere for. Dere skal invitere dem dere bryr dere om og så får de inviterte sørge for å oppføre seg ordentlig... Selv har vi også et slikt drama. Her gjelder det min kjæres tante og hennes svigerinne (konen til onkelen hans) som absolutt ikke går overens og som oppførere seg som idioter. Nylig kom ikke den ene av dem i en konfirmasjon til sine tantebarn for at den andre var der. Da de begynte å beklage seg til oss over det sa vi fra at dette var mellom dem og om de ikke kunne oppføre seg ordentlig var det kanskje like greit at de ikke kom. Da ble de spakere... Så de kommer, men vi har plassert dem så langt unna hverandre som mulig på bordplanen slik at de slipper å se eller lukte hverandre... Folk, altså! La dem finne ut av dette sammen. Dette er noe som du ikke skal bekymre deg for og om, de kommer hjelp dem såpass at du ikke plasserer dem nær hverandre. Det går jo ann å unngå hverandre denne dagen og jeg er sikker på at de ikke komer til å dø av å se hverandre en kveld...
minniepus Skrevet 8. juni 2004 Forfatter #9 Skrevet 8. juni 2004 Takk for støttende svar. Godt å høre at jeg ikke har tatt feil. Vet min svigermor savner sin eks-svigerfamilie litt, de har brutt all kontakt med henne. Vil ikke være sånn mot min tante, det er ikke vi som har skilt oss.
vimsa Skrevet 8. juni 2004 #10 Skrevet 8. juni 2004 Det er deres dag' date=' og hva dere ønsker å gjøre er opp til dere. Tåler han ikke å treffe henne så får han holde seg hjemme da. Hadde invitert begge selv, og den som da ikke ville komme fordi den andre kom fikk pent holde seg hjemme. Det er tross alt snakk om voksne mennesker, og han ahr ingenting med hvem dere inviterer på deres dag. Frekt spør du meg.[/quote'] Helt enig! At voksne folk kan oppføre seg sånn, er helt ufattelig!! Han må tross alt ikke sitte å prate med eks'n hele dagen og kvelden akkurat.... Nei, fytti rakkern, en voksen man må klare å ta seg sammen en dag for niesa si!
Murf Skrevet 8. juni 2004 #11 Skrevet 8. juni 2004 Takk for støttende svar. Godt å høre at jeg ikke har tatt feil. Vet min svigermor savner sin eks-svigerfamilie litt, de har brutt all kontakt med henne. Vil ikke være sånn mot min tante, det er ikke vi som har skilt oss. Sant, sant. Det er ikke dere som har skilt dere fra tanta. Flott at dere holder kontakt, det er tross alt 30 år hun har vært tante for deg. Og det skal vel ikke glemmes? m
minniepus Skrevet 8. juni 2004 Forfatter #12 Skrevet 8. juni 2004 Sant, sant. Det er ikke dere som har skilt dere fra tanta. Flott at dere holder kontakt, det er tross alt 30 år hun har vært tante for deg. Og det skal vel ikke glemmes? m Jeg er bare 26 da, men de hadde vært gift 10 år før jeg kom til...
Murf Skrevet 8. juni 2004 #13 Skrevet 8. juni 2004 Jeg er bare 26 da, men de hadde vært gift 10 år før jeg kom til... hihi! 26 år er lang tid det og! Selv er jeg snart 27, og det er jo da en stund siden jeg ble født? m
Gjest Madley Skrevet 8. juni 2004 #14 Skrevet 8. juni 2004 Min kjærestes far ble skilt i fjor og er meget sur og truer med å ikke komme da vi har invitert hans eks. Skylder på at det blir så vanskelig for barna hans(som er 17 og 19) Blir for tåpelig...
diddi Skrevet 8. juni 2004 #15 Skrevet 8. juni 2004 Jeg synes at det ikke alltid er like lett å "invitere dem man vil". Skilte foreldre er nå en ting. De skal jo ikke sitte ved siden av hverandre i utgangspunktet, men plasseres sammen med svigermor/far. Og de bør ihvertfall skjønne poenget med å ta seg sammen i felles barns bryllup. Men fraskilte onkler/tanter er det verre med. Man vet kanskje ikke hva årsaken til skilsmissen er, og det kan ha gått tid siden slik at det ikke er naturlig for DEM, slev om det ville være naturlig for deg. I mitt bryllup dukket det en fraskilt tante opp i kirka. Det var VELDIG hyggelig. Ellers så har vi møttes en sjelden gang til tante og kusinetreff. Det ar alle de fraskilte og ennå-gifte tantene og oss kusiner. Meget hyggelig. Kanskje din tante også synes at dette er vanskelig, men ikke ønsker å skuffe DEG? Jeg vet ikke. Men de fleste vile vel fostått det om du ringte og forklerte at du gjerne ville hatt dem der, men at din onkel reagerte så sterkt. (hos oss er min mor fadder til min kusine på farssiden (min far er ikke!!). Hun ble ikke invitert til konfirmasjonen enda hun bor noen få hundre meer unna!!! Og det enda min far ikke kom pga sydentur! Men det var visst pga min farmor. Kjerringa syntes ikke at det passet eg, og hennes sønn støtter det (min fars bror). Mamma tok seg en tur innom dagen i forveien, men en presang. Min kusine og tante var kjempe.glad, for de var tydlig lei seg. Og da var det egentlig greit nok synes mamma, som først hadde vært svært lei seg for ikke å være invitert. (og ennå snakker hun godt om farmor! Helt utrolig. (Sikkert den eneste i familien som gjør det. Unntatt hennes "kjære sønner".))
Piarina Skrevet 8. juni 2004 #16 Skrevet 8. juni 2004 Hos meg er mine foreldre midt i skilsmisseforhandlingene akkurat nå. Dvs de har vært separert et par år, men da pappa fikk høre jeg skulle gifte meg ble han inspirert til at de skulle skille seg...? :klø: Så hele fordelingen av ditt og mitt og den-får-ikke-du foregår i disse dager. Poenget til min far er at han vil fremstå som en "hel" og selvstendig mann med sitt eget liv når han møter svigers fra Canada for første gang, og det kan jeg jo forsåvidt skjønne. Uansett, de kommer derfor særdeles dårlig overens for tiden, men på bryllupsdagen min må jeg bare tenke at deres konflikt ikke er mitt problem. (De har tross alt laget meg og får stå for den handlingen. ) Jeg har også invitert samtlige tanter og onkler, selvom mammas tre søsken rett og slett hater hverandre. Men de er mine tanter og mine onkler, og det er min mamma og min pappa, så da er de invitert til mitt (vårt...) bryllup i egenskap av de rollene. Og om en av dem skulle mene at det er viktigere at de selv ikke får det litt ukonfortabelt, mot min lykke over at de er tilstede, så hadde de virkelig fått høre det. Det er brudeparets dag. Så jeg syns det er direkte smålig av onkelen din å sette sin egen komfort fremfor din lykke.
nessi Skrevet 8. juni 2004 #17 Skrevet 8. juni 2004 Heia Piarina!!! Høres ikke ut som om du er i den beste situasjonen til å planlegge bryllup i. Håper virkelig at alle klarer å oppføre seg, slik at deres dag blir med dere i fokus, og ikke dem.
Gjest Tex Skrevet 8. juni 2004 #18 Skrevet 8. juni 2004 Hvis du hadde vært noens tante i nesten tredve år... og hun eller han skulle gifte seg... og du ikke ble invitert..... åssen hadde du reagert da...? Hva hadde du tenkt...? Be onkelen din om å bli voksen.
Jandia Skrevet 8. juni 2004 #19 Skrevet 8. juni 2004 Hos meg er mine foreldre midt i skilsmisseforhandlingene akkurat nå. Dvs de har vært separert et par år, men da pappa fikk høre jeg skulle gifte meg ble han inspirert til at de skulle skille seg...? Så hele fordelingen av ditt og mitt og den-får-ikke-du foregår i disse dager. Poenget til min far er at han vil fremstå som en "hel" og selvstendig mann med sitt eget liv når han møter svigers fra Canada for første gang, og det kan jeg jo forsåvidt skjønne. Uansett, de kommer derfor særdeles dårlig overens for tiden, men på bryllupsdagen min må jeg bare tenke at deres konflikt ikke er mitt problem. (De har tross alt laget meg og får stå for den handlingen. ) Jeg har også invitert samtlige tanter og onkler, selvom mammas tre søsken rett og slett hater hverandre. Men de er mine tanter og mine onkler, og det er min mamma og min pappa, så da er de invitert til mitt (vårt...) bryllup i egenskap av de rollene. Og om en av dem skulle mene at det er viktigere at de selv ikke får det litt ukonfortabelt, mot min lykke over at de er tilstede, så hadde de virkelig fått høre det. Det er brudeparets dag. Så jeg syns det er direkte smålig av onkelen din å sette sin egen komfort fremfor din lykke. Samme situasjon hos meg. Og nei, det er ikke alltid like lett å skulle planlegge livet sammen med noen, når de jeg ser opp til og er mest glad i, ikke vil være sammen livet ut likevel (etter 30 år). Kan fort bli litt "påvirka". hmmm, og så er jeg livredd for at det skal gå helt forferdelig og at alt blir fokusert på dem! Men men, mamma sa jeg skulle ta det med ro. Det er brudeparets dag. Ingen andres!!!
:-) anna Skrevet 8. juni 2004 #20 Skrevet 8. juni 2004 Jeg synes ikke deres konflikt skal være ditt problem. Om onkelen din har problemer med å gå i bryllup der eks-kona er til stede så får han la være å komme. De er begge like inviterte. Jeg synes det er direkte ufint av ham å forsure bryllupsplanleggingen med å prøve å gi deg dårlig samvittighet. (Men tenk så flott det ville ha vært for eventuelle barn av dem å se at foreldrene faktisk kunne fungere sammen som normale voksne mennesker. ) Jeg har en tante som prøvde et lignende stunt i bryllupet mitt. Hun kom ikke fordi jeg ikke hadde invitert hennes sønn, samtidig som en annen fetter av meg var invitert. Sannheten er jo at jeg bestandig har hatt et nært forhold til denne fetteren og at det dermed var naturlig å invitere ham. Hennes sønn er mye eldre enn meg og jeg kjenner ham knapt. Dessuten har jeg 22 søskenbarn som stort sett har ektefeller ... og jeg ser ikke på det som min oppgave å lage slektstreff. (Spesielt siden mannen min bare hadde en kusine som han ville invitere. ) Sånt er det bare å heve seg over. Om folk vil være vanskelige så får de nesten bare være det, men de har ikke rett til å kreve at andre skal ta part i deres konflikter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå