Føler meg på best alene, da er jeg udødelig!

[AnonymBruker]

Kvinner 23 her. Har tenkt veldig mye i det siste, og jeg har lenge trodd at en kjæreste kommer til å gjøre meg komplett lykkelig. Jeg har vært singel i snart 3 år, og har siden den gang levd livet samt reist veldig mye. Jeg har møtt mange fantastiske menn som jeg absolutt kunne ha blitt seriøs med, men jeg blir alltid skeptisk samt noe redd å forsvinner før vi kommer til det seriøse punktet. Har derfor tenkt over mye i det siste da jeg har vært mye alene, og jeg har funnet ut at jeg er mest lykkelig når jeg ikke driver på med noen, samt ikke har følelser for noen. Jeg er veldig selvstendig og utadvendt og har dog et bredt spekter av venner så jeg har ofte noe å finne på selv om det kommer noen ensomme dager i ny og ned.

Nå har jeg nylig "drevet" på med en sjarmør i 3 måneder men det er ikke noe seriøst fra noen av oss, og jeg merker at jeg har det best når jeg ikke har noen direkte kontakt med han selv om jeg liker han veldig godt. Jeg holder han derfor litt på avstand, men det gjør han til meg og så det er ok. Jeg liker virkelig ikke følelsen av å miste kontroll over egne følelser, og er det noe jeg virkelig hater her i verden så er det spill og usikkerhet blant kjærligheten, så jeg trekker meg heller tilbake. Så nå har jeg noen menn her og der som jeg tenker litt på i blant, men jeg liker de best med fantasien.

Når jeg er alene uten noen mann i livet føler jeg meg selvfølgelig ensom til tider, da nesten alle vennene mine har kjæreste. Men når jeg står helt alene i livet får jeg gjort mye, samt levd ut mange drømmer som å lære å spille gitar, samt bli ferdig med en prosjekt jeg driver med.. Kunne jo selvfølgelig ha gjort dette med en mann i bilde også, men føler jeg gjør alt mye bedre helt alene! Føler at jeg er mest selvsikker og har mest energi når jeg kun har meg selv å tenke på å ingen andre. Og jeg får ofte komplementer om hvor mye positiv energi samt karisma jeg utstråler når jeg er "alene". Har også lagt merke til at jeg er totalt avslappet i sinnet når jeg står alene, samt at jeg er veldig samlet i nuet noe som for meg til å føle meg udødelig noen ganger.. Haha, veit at det høres skikkelig teit ut men det er slik jeg føler det!

Er det flere som kjenner seg igjen? Eller som vil diskutere dette med meg?

Føler meg kanskje litt rar, men jeg er virkelig på topp når jeg er helt alene!

Anonymous poster hash: a19c2...3a9

[AnonymBruker]

Føler meg best alene skulle det stå, og jeg kan ikke å redigere det...

Anonymous poster hash: a19c2...3a9