Opplever samlivsbrudd, kan det repareres?

[naturbarn]

Så har det tragiske skjedd. Jeg og min samboer med felles barn har bestemt at det er slutt. Han er deprimert og svært lei seg fordi det i bunn og grunn handler om hans problemer. Jeg har levd med en mann som ikke har prioritert barna, er mye sliten og trett, og et sinne ute av kontroll. Det har tært mye på mine følelser til han, men først og fremst har jeg måttet beskytte barna ved å gå på tå hev. Nå angrer han dypt og inderlig, jeg har aldri sett han så lei seg selv om vi har snakket om disse problemene i mange år.

Er jeg dum som gir han nok en sjanse eller skal jeg innstille meg på at det er slutt og at vi må jobbe sammen for de beste løsningene for barna som bare foreldre?

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer på dette.

[hr.pinnsvin]

Jeg hadde nok gitt han en sjanse til...samboerskap og barn..da er det verdt en sjanse til.Men da må man få luftet ut de problemene som skapte gnissningene i byegynnelsen...det holdeer ikke med anger hvis det ikke foreligger en plan om forbedring.

[Gjest Mary Quant]

Nei, du er ikke dum som gir ham en sjanse til.

For meg er det meste tilgivelig - og det skal mye til for å ikke gi noen en ny sjanse.

Synes det er tragisk at familien er så lett å rive opp nå for tiden. Det virker utrolig enkelt å kaste en partner på dør og omtrent ta en ny rett inn i varmen omtrent.

[BlueBella]

Jeg hadde latt mannen flytte ut for en periode. Latt han få kjenne på hvordan det er å være uten dere. Og så ville jeg latt ham bevise at han er villig til å gjøre noen omprioriteringer i livet sitt slik at han får hjelp med sinnet sitt og blir flinkere til å prioritere barna. I denne perioden ville jeg datet ham. Og dersom han klarer å gjøre de endringer som er nødvendige, så ville jeg tatt ham tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok krevd en del, bedd han flytte ut for en periode, søkt hjelp hos rådgivning, sett på hvorfor han er så sliten... Hadde årsaken ligget i jobben hadde han måtte gjort noe annet. Kanskje gått ned i grader etc. Men jeg hadde absolutt prøvd, men det blir for lettvint å bare fortsette som før uten store konsekvenser. Da er det i allefall ikke mulig å reparere. Lykke til!

Anonymous poster hash: b963d...3ca

[Gjest Chlorophyll]

Nei, du er ikke dum som gir ham en sjanse til.

For meg er det meste tilgivelig - og det skal mye til for å ikke gi noen en ny sjanse.

Synes det er tragisk at familien er så lett å rive opp nå for tiden. Det virker utrolig enkelt å kaste en partner på dør og omtrent ta en ny rett inn i varmen omtrent.

Veldig enig med deg. Det er en grunn til at det heter gode og onde dager hvis man en dag gifter seg. Vi hadde utfordringer før i tida også, men folk var flinkere å holde sammen da. Virker som mange dessverre har tatt med seg den nye bruk og kast mentaliteten inn i forholdene sine også. De gir opp alt for lett.

Edit: Nå er ikke jeg i forhold da, men sier bare hva jeg tenker

Endret 12. april 2014 av Chlorophyll

[Eplekaka]

Gi han en sjanse til, men gå samtidig i parterapi. Dere trenger hjelp for å komme videre på en god måte.

[Gjest Tingelinling]

Så har det tragiske skjedd. Jeg og min samboer med felles barn har bestemt at det er slutt. Han er deprimert og svært lei seg fordi det i bunn og grunn handler om hans problemer. Jeg har levd med en mann som ikke har prioritert barna, er mye sliten og trett, og et sinne ute av kontroll. Det har tært mye på mine følelser til han, men først og fremst har jeg måttet beskytte barna ved å gå på tå hev. Nå angrer han dypt og inderlig, jeg har aldri sett han så lei seg selv om vi har snakket om disse problemene i mange år.

Er jeg dum som gir han nok en sjanse eller skal jeg innstille meg på at det er slutt og at vi må jobbe sammen for de beste løsningene for barna som bare foreldre?

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer på dette.

Hva ligger det i "sinne ute av kontroll"?

Dersom det inneholder sinneutbrudd annenhver dag eller fysisk vold, synes jeg du skal holde fast på avgjørelsen om at det er slutt.

Du lever uansett i et forhold der de psykiske betingelsene ikke er gode for deg og det er klart han angrer, er deprimert og lei seg nå. Vil du la deg manipulere av dette?

[Gjest tsejG]

Det bør i de fleste tilfeller alltid finnes en ny sjanse, forutsatt at ingen har begått direkte handlinger ala utroskap, vold osv...

Imidlertid bør du/dere søke profesjonell hjelp for hans ukontrollerte sinne, slik at dere ikke risikerer å fortsette i samme spor etter en periode.

Dette tror jeg kan løses, så start prosessen bare

[naturbarn]

Ukontrollert sinne betyr utagerende atferd. Mye som har blitt ødelagt gjennom årene. Jeg skal bruke påskeferien på å tenke, uten han tilstede. Jeg får lett vondt av andre og er veldig føyende og snill. Tilgivelse hos meg er veldig lett å få og jeg glemmer meg selv veldig ofte.

[AnonymBruker]

Så har det tragiske skjedd. Jeg og min samboer med felles barn har bestemt at det er slutt. Han er deprimert og svært lei seg fordi det i bunn og grunn handler om hans problemer. Jeg har levd med en mann som ikke har prioritert barna, er mye sliten og trett, og et sinne ute av kontroll. Det har tært mye på mine følelser til han, men først og fremst har jeg måttet beskytte barna ved å gå på tå hev. Nå angrer han dypt og inderlig, jeg har aldri sett han så lei seg selv om vi har snakket om disse problemene i mange år.

Er jeg dum som gir han nok en sjanse eller skal jeg innstille meg på at det er slutt og at vi må jobbe sammen for de beste løsningene for barna som bare foreldre?

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer på dette.

Ukontrollert sinne betyr utagerende atferd. Mye som har blitt ødelagt gjennom årene. Jeg skal bruke påskeferien på å tenke, uten han tilstede. Jeg får lett vondt av andre og er veldig føyende og snill. Tilgivelse hos meg er veldig lett å få og jeg glemmer meg selv veldig ofte.

Da er det glemmesak. Faktisk. Bli heller enige om at dere kan prøve igjen om et år. Jeg er sikker på at du vil oppdage at du og barna får det bedre uten han. Du må tenke på de, de får en ødelagt barndom og det fortjener de ikke. Han spiller på følelsene dine. Vær sterk. Du klarer dette, og selv om det blir tøft så går det seg til etterhvert.

Anonymous poster hash: b9565...25b

[AnonymBruker]

Ikke gjør som meg å gå i ett usunt forhold i åresvis. Det har ofte negative konsekvenser for barna. Ser så godt i ettertid at det var feil å holde sammen for barnas skyld, nå som jeg er i et sundt og godt forhold. Men for all del tenk i gjennom alt før du bestemmer deg for å gå også. Det er mange som gir seg for lett. Men mange burde gått før også. Sånn som meg. Til tross for alle lovord hadde ikke min eks forandra seg. Og jeg ser at forholdet han er i, i dag er helt likt. :S

Anonymous poster hash: a4ac3...13a