Jeg gjør "alt riktig", men går ikke ned i vekt- hva er galt?

[AnonymBruker]

Jeg har en BMI på rundt 37 per idag, ned fra godt og vel 40. Har gått ned ca 20 kg ved å lese om ernæring, spise riktig og trene mer.

Per idag bruker jeg en fitbit til å måle aktiviteten min, har en matdagbok som brukes flittig, og jeg er nå på bristepunktet, jeg har stått stille på vekten det siste ÅRET og kommer ikke videre. Jeg er så utrolig fortvilet.

På en vanlig utvalgt dag går jeg rundt 10 000 skritt, jeg trener (går/jogger) og svømmer 3-4 ganger i uken, spiser under 1500 kalorier (som regel rundt 1200 kalorier) per dag, forsøker å holde makroene mine relativt greie (mest protein, mindre fett og karbohydrater) og har mer eller mindre gitt totalt opp brød, stivelse og raske karbs og sukker.

Igår kveld kom jeg hjem fra jobb, jogget i 40 min og har ikke fått sove siden, jeg bare gråter og gråter. Jeg føler at jeg legger hele livet mitt og all fritiden til vektnedgangen min, den har tatt all plass i livet mitt de siste to årene, men jeg er allikevel over 25 kg overvektig og ser ikke ut til å være på vei noe sted.

Jeg har ikke råd til eller mulighet til å ta lån for slankeoperasjon, og har alltid sett på det som uaktuelt da jeg jo trodde at en livsstilsendring ville være noe som ga meg viljestyrke, stolthet over kroppen min og et bedre liv. Men livskvaliteten min er helt forferdelig, jeg er oftere syk enn før, kanskje fordi jeg har ligget på underskudd så ufattelig lenge at immunforsvaret mitt er kaputt. Det siste året har jeg slitt med konstante luftveisinfeksjoner og ørebetennelser, hodepine og blodtrykksfall ved trening.

Finnes det noen som har tips/ideer til hva jeg kan gjøre? Jeg orker ikke tanken på å gå flere år som overvektig, og jeg bruker all tid og energi jeg har i livet på å telle kalorier, skritt, vekt og tenke på trening, uten at det ser ut til å gjøre noen forskjell.

Anonymous poster hash: 6bd67...de5

[Gjest Timber]

Hva med å endre litt trening en periode? Melde deg inn på et treningssenter el.l., og trene mer styrke? Kanskje koste på deg noen timer med PT?

Og hvordan har kroppsmålene dine vært i løpet av dette året? Noen endringer der? Og har du målt fettprosenten din og kan evt se om den har senket seg?

Og i stede for joggeturer, hva med å kjøre mer intervaller?

Her er kanskje noe lesing som kan være interessant for deg.

http://fitnessbloggen.no/kunnskap-slanking/

Endret 12. april 2014 av Timber

[Silfen]

Du spiser muligens altfor lite og kroppen nekter å slippe mer fordi den er i krisemodus. Jeg ville økt kalorimengden til normalt inntak, iallfall for en periode. For å restituere kroppen og gi den energi til å fortsette, samt vært aktiv med trening. For det SKAL gå an å gå ned helt fint med trening alene, så kan du justere maten etter hvordan treningen påvirker deg.

[Gjest tuppesjura]

Høres ut som at du spiser for lite. Du spiser mindre enn meg på 65kg. Kroppen trenger mer energi!

[Supraspinatus]

Du spiser nok litt lite. Øk mengdene litt. Du sier makroene dine er "greie". Er du sikker på det? I mange case-studier o.l. så opplever man at overvektige oppgir at de spiser "relativt sunt", men likevel er de overvektige. Ofte er dette fordi de ikke har fulgt med på detaljene godt nok. Kan det være tilfellet med makroene dine også?

Jeg mener ikke at du skal gå fullstendig bananas og holde styr på hver minste protein du får i seg, og ha akkurat et gitt antall gram per time. Men det er lett å lure seg selv.

En annen ting er at stress påvirker i alle høyeste grad hvor lett det er å mobilisere kroppsfett som energi. Hvis du trener, spiser lite, og tenker mye på hvorfor du ikke går ned (så mye at du gråter feks). Da stresser du kroppen. Det er ikke bra. Vektnedgang tar tid. Du treffer platåer. Slik er det. Sannsynligheten for at du går opp igjen i vekt er også stor.

Noen sier at en må leve i ca 18 måneder på en lavere vekt før kroppen tilpasser seg. Det vil si at dietten man tillegger seg ofte blir livsstilen resten av livet dersom man skal ha en sjanse på å forbli lettere.

Du sier forsåvidt ikke noe om hvilken type diett du typisk spiser. Om du spiser lavkarbo, lavfett og høyprotein, så er det ikke rart du begynner å få hormoner som løper løpsk.

Om man er i grenseland til ketogen diett så trenger man f.eks. å opprettholde fettinntak, være streng på karbohydratene og ikke overdrive proteinene.

Lykke til videre.

[Gjest Runforit]

Med en BMI på 37 så er 12-1500 kcal alt for lite! Det er en klassisk felle de fleste slankere går i å underernære seg så grovt at kroppen går i shut down. Funker en liten stund og så smeller det. Ikke bare stagnerer nedgangen, men man blor slapp, får lite overskudd, blir nedfor og en føler seg generelt crap fordi du ikke gir kroppen nok næring.

Man vil at det skal gå fort når en har bestemt seg for å bli "sunn og slank", men veien til det er ikke sulting og overtrening. "Sunn" er noe man er hver dag når man gir kroppen nok med god og næringsrik mat og får inn mer hverdagsaktivitet og slank blir man fordi en endrer livsstilen og tar fornuftige valg hver dag.

Du må tenke livsstil, ikke slanking. Du skal ligge på et moderat underskudd så kroppen brenner på fettet og tar minst mulig av musklene(det er da forbrenningen senkes).

Nå vet jeg ikke høyde, alder og vekten din, men vet at 12-1500 kcal et for lite og spesielt de dagene du trener. Om du har en BMI på 37 så har du spist mye overskudd(4000(?) kcal +/- (?) og da kan skal du ikke bare hoppe ned til 1200. En større kropp krever med energi enn en liten kropp. Altså skal du skrelle av litt og litt kalorier gjennom hele prosessen frem til målet er nådd og så skal stabilisere seg på normalt inntak.

På den måten vil du gå ned jevnt gjennom året uten at kroppen og musklene brytes ned.

Endret 12. april 2014 av Runforit

[sullå]

Og ved å spise lite karbohydrater og fett, får du ikke i deg energi. Proteiner er viktige for kroppen, men de fungerer "bare" som byggesteiner for kroppen. Ikke vær redd for å øke kaloriinntaket noe, gjerne ved inntak av sunt fett

[Gjest Funky Punk]

Du har gått ned 20 kilo! Gratulerer

At vekten stopper opp er helt normalt også. Den kan stå stille i en stund før den plutselig starter igjen. Derfor er det viktig å iallefall ikke gi opp.

Dersom du har kuttet ut veldig mye karbohydrater, så er det viktig at du får i deg fett (sunt fett). Ikke vær redd for å spise fett, det er ikke farlig, verken for kroppen eller for vektnedgangen.

[maria b]

Kan det være at du får i deg mer kalorier enn du tror? Jeg synes det er merkelig at vekten din har stått stille så lenge, særlig med tanke på at du er flink til å trene. Jeg kan anbefale å bruke myfitnesspal. Der kan du legge inn alt du trener og alt du spiser. Vær nøye med at du da faktisk skriver ALT du spiser. Hva du steker maten i osv. Lykke til, ikke gi opp. Du har vært superflink som har gått ned 20 kilo

[Pringle]

Med en BMI på 37 og daglig inntak på 1200-1500 kalorier pr dag i gjennomsnitt, skal du gå ned i vekt, uansett stressnivå. Jeg tipper derfor også at du får i deg mer kalorier enn du tror og/eller at du forbrenner mindre enn fitbiten sier. Øk kalorigrensen din til hva kalkulatoren her kommer til: http://www.trening.no/4529.o2 - da tipper jeg (igjen) at det er enklere å holde seg til planen. Ikke utelat noe av det du spiser eller drikker (unntatt vann). Registrer like nøyaktig også eventuelle "cheat days". Alle små smakebiter, rester fra barnas tallerkner, osv osv teller med.

Endret 12. april 2014 av Pringle

[AnonymBruker]

Begynn å jogge hver dag. Kan garantere deg at da går du ned i vekt.

Anonymous poster hash: 639b4...c57

[AnonymBruker]

Jeg har en BMI på rundt 37 per idag, ned fra godt og vel 40. Har gått ned ca 20 kg ved å lese om ernæring, spise riktig og trene mer.

Per idag bruker jeg en fitbit til å måle aktiviteten min, har en matdagbok som brukes flittig, og jeg er nå på bristepunktet, jeg har stått stille på vekten det siste ÅRET og kommer ikke videre. Jeg er så utrolig fortvilet.

På en vanlig utvalgt dag går jeg rundt 10 000 skritt, jeg trener (går/jogger) og svømmer 3-4 ganger i uken, spiser under 1500 kalorier (som regel rundt 1200 kalorier) per dag, forsøker å holde makroene mine relativt greie (mest protein, mindre fett og karbohydrater) og har mer eller mindre gitt totalt opp brød, stivelse og raske karbs og sukker.

Igår kveld kom jeg hjem fra jobb, jogget i 40 min og har ikke fått sove siden, jeg bare gråter og gråter. Jeg føler at jeg legger hele livet mitt og all fritiden til vektnedgangen min, den har tatt all plass i livet mitt de siste to årene, men jeg er allikevel over 25 kg overvektig og ser ikke ut til å være på vei noe sted.

Jeg har ikke råd til eller mulighet til å ta lån for slankeoperasjon, og har alltid sett på det som uaktuelt da jeg jo trodde at en livsstilsendring ville være noe som ga meg viljestyrke, stolthet over kroppen min og et bedre liv. Men livskvaliteten min er helt forferdelig, jeg er oftere syk enn før, kanskje fordi jeg har ligget på underskudd så ufattelig lenge at immunforsvaret mitt er kaputt. Det siste året har jeg slitt med konstante luftveisinfeksjoner og ørebetennelser, hodepine og blodtrykksfall ved trening.

Finnes det noen som har tips/ideer til hva jeg kan gjøre? Jeg orker ikke tanken på å gå flere år som overvektig, og jeg bruker all tid og energi jeg har i livet på å telle kalorier, skritt, vekt og tenke på trening, uten at det ser ut til å gjøre noen forskjell.

Anonymous poster hash: 6bd67...de5

Nå tror jeg du rett og slett må nullstille deg, og begynne på ny frisk!

Alt du har skrevet her er tegn på overtrening grunnet alt for lavt energiinntak.

Les litt om overtrening her, og jeg regner med du vil gjenkjenne det.

Ta deg en drøy uke fri fra alt som heter kosthold og trening, og kom tilbake med ny plan, ny energi, og nytt pågangsmot.

Anonymous poster hash: f8614...ed3

[Gjest Coolaid]

Finnes det noen som har tips/ideer til hva jeg kan gjøre? Jeg orker ikke tanken på å gå flere år som overvektig, og jeg bruker all tid og energi jeg har i livet på å telle kalorier, skritt, vekt og tenke på trening, uten at det ser ut til å gjøre noen forskjell.

Anonymous poster hash: 6bd67...de5

Jeg kjenner til problemet ditt.

Jeg anbefaler deg å slutte med å telle kalorier, skritt og tenke på trening. Start med å stole på deg selv.

Du vet hva du skal gjøre. Fortsett med de gode tingene men ikke med kontrollen - da kommer vekten til å gi slipp.

Det handler om å stole på seg selv. Våg å leve normalt.

Endret 12. april 2014 av Coolaid

[Gjest Coolaid]

Med en BMI på 37 og daglig inntak på 1200-1500 kalorier pr dag i gjennomsnitt, skal du gå ned i vekt, uansett stressnivå.

Stress blant andre ting bidrar til at kroppen produserer kortisol som blant annet gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Det er feil å si at man går ned i vekt uansett stressnivå.

[AnonymBruker]

Jeg tror du burde ta en tur til legen. Få en sjekk, fortell om problemene og ta en pause!

Og jeg er enig med andre her at du bør kontrollere om kaloriinntaket ditt stemmer.

Anonymous poster hash: f6b8a...d00

[Pringle]

Stress blant andre ting bidrar til at kroppen produserer kortisol som blant annet gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Det er feil å si at man går ned i vekt uansett stressnivå.

Ikke helt presis - stress påvirker ikke vekten direkte, det er umulig; men stress påvirker appetitten slik at man har en tendens til å spise mer, og større inntak av kalorier øker vekten. Spiser man ikke mer, øker heller ikke vekten - men når man er stresset, er det vanskelig å la være å spise hvis man har mat tilgjengelig, og det har vi jo, hele tiden, i våre dager.

[AnonymBruker]

Ikke helt presis - stress påvirker ikke vekten direkte, det er umulig; men stress påvirker appetitten slik at man har en tendens til å spise mer, og større inntak av kalorier øker vekten. Spiser man ikke mer, øker heller ikke vekten - men når man er stresset, er det vanskelig å la være å spise hvis man har mat tilgjengelig, og det har vi jo, hele tiden, i våre dager.

Nja, dette er vel i beste fall veldig forenklet.

Økt sult er vel bare en av konsekvensene av høyt kortisolnivå.

Dårligere insulinrespons, forstyrrelser i stoffskiftehormonet tyroksin, kjønnshormoner og søvnregulerende hormoner, tap av muskelmasse er andre konsekvenser av det samme, og dette har innvirkning på forbrenning og fettlagring.

Anonymous poster hash: f8614...ed3

[Pringle]

Nja, dette er vel i beste fall veldig forenklet.

Økt sult er vel bare en av konsekvensene av høyt kortisolnivå.

Dårligere insulinrespons, forstyrrelser i stoffskiftehormonet tyroksin, kjønnshormoner og søvnregulerende hormoner, tap av muskelmasse er andre konsekvenser av det samme, og dette har innvirkning på forbrenning og fettlagring.

Anonymous poster hash: f8614...ed3

Takk for utgreiing. Nå følger jeg deg bedre.

En bivirkning er vel også at matlysten blir ledet mot kaloritett og næringsfattig mat, som gir øyeblikkelig tilfredsstillelse men ikke mye på sikt, og personen inn i en ond sirkel?

[Gjest Coolaid]

Ikke helt presis - stress påvirker ikke vekten direkte, det er umulig; men stress påvirker appetitten slik at man har en tendens til å spise mer, og større inntak av kalorier øker vekten. Spiser man ikke mer, øker heller ikke vekten - men når man er stresset, er det vanskelig å la være å spise hvis man har mat tilgjengelig, og det har vi jo, hele tiden, i våre dager.

Les deg opp på kortisol eller snakke med en psykolog, dette er en velkjent greie. Jeg snakker ikke om at stress påvirker appetitten som du gjør. Jeg snakker heller ikke om at man nødvendigvis går opp i vekt av stress/kortisol, selv om det også er en bivirkning. Kortisol kan han som effekt i kroppen at det blir vanskelig å gå ned i vekt selv om man slanker seg, altså at kroppen holder på vekten. Stress over tid bidrar til økt produksjon av kortisol i kroppen - det er faktaopplysning.

[Supraspinatus]

Les deg opp på kortisol eller snakke med en psykolog, dette er en velkjent greie. Jeg snakker ikke om at stress påvirker appetitten som du gjør. Jeg snakker heller ikke om at man nødvendigvis går opp i vekt av stress/kortisol, selv om det også er en bivirkning. Kortisol kan han som effekt i kroppen at det blir vanskelig å gå ned i vekt selv om man slanker seg, altså at kroppen holder på vekten. Stress over tid bidrar til økt produksjon av kortisol i kroppen - det er faktaopplysning.

En liten "funfact" i den forbindelse er at det finnes en del forskning som viser at c-vitamin-tilskudd reduserer serum kortisol. Det kan være en nyttig ting å ta med seg dersom man er i perioder med stress, eller mye hard trening.

Forøvrig bør en også merke seg at det kan påvirke optimal framgang i treningen og da den baserer seg på nedbryting for å så bygge seg opp sterkere. Egentlig ikke noe en trenger å tenke på når målet er fettreduksjon.