Godtar ikke at livet går videre

[AnonymBruker]

Jeg har verdens beste familie, kjæreste og et aller beste venner og en god del gode venner. Jeg har slitt litt med angst og depresjon, men er på vei utav det nå. Prøver vertfall.

Uansett, jeg sliter ganske mye med at jeg får ikke ro og fred i kroppen. Jeg stresser mye hele tiden. Og så føler jeg alltid at jeg bør være tilgjengelig, og føler meg stuck i fortiden. Jeg er i begynnelsen av 20 årene, og alle rundt meg begynner å flytte på seg, jobber, har blitt samboere, studerer osv. Jeg både jobber og studerer selv. Jeg ser familien min og kjæresten min flere ganger i uken, mine beste venner en gang i uken kanskje og resten av vennene mine et par ganger i måneden. Jeg vet dette er helt normalt når man begynner å bli voksen og opptatt med sitt, men jeg blir likevel stresset av det. Klarer ikke slå meg til ro med mitt eget liv. Tenker bare på hva alle andre syns og gjør, og derfor føler jeg nesten at jeg ikke lever.

Noen ganger tør jeg heller ikke gjøre det jeg selv ønsker og vil, fordi jeg er redd for å miste kontakten med noen eller bli altfor opptatt. Jeg har egentlig alltid hatt en litt skrekk for å bli voksen, jeg lurer på om det er derfor. Har dere noen tips hvordan jeg kan stresse litt mindre med dette og egentlig livet generelt?

Anonymous poster hash: b6464...84c

[Leini]

Vet ikke helt om jeg fikk med meg essensen i dette, men er det riktig å si at du ikke virker som om du trives i kun ditt eget selskap?

Kjempefint at du er på rett vei utav angst og depresjon! Det er hard jobbing å komme seg gjennom det, men verdt innsatsen. Første tanken min var "utfordre deg selv". Legg tlf hjemme, og gå deg en tur. Ikke vær tilgjengelig et par timer. Legg merke til flotte detaljer der du går,kun fokusere på gode tanker.