Avstandsforhold

[Gjest HofP]

Hei. Første gang på dette forumet og lurte litt på om noen her kan fortelle meg om avstandforshold som har fungert godt. Det har seg slik at kjæresten min og jeg kommer til å være borte fra hverandre i større perioder i løpet av et år etter sommeren og kunne tenke meg gode tips og råd som kan bidra til at ting vil fungere. Er litt redd for at ting fort kan skli ut

Takker for alle gode tips!

[Ingeborg]

Forloveden min og jeg var fra hverandre et år, det var studieåret 99/00 (hjelpe meg, er det sååå lenge siden?). Han var i militæret i Nord-Norge, jeg var førsteårsstudent i Bergen. Og det fungerte faktisk veldig bra, selv om vi gikk sju uker uten å treffes på det meste.

Vi var veldig innstilte på å klare et år fra hverandre, det var viktig for oss. Store telefonregninger, hyppig brevskriving og mailing samt at vi alltid har vært flinke til å snakke med hverandre om hvordan vi har det var kanskje de viktigste årsakene til at forholdet holdt. Vi flyttet sammen året etterpå.

En annen suksesshistorie er min søsters forhold. Sommeren før hun gikk i 2. gym møtte hun kjæresten på musikksamling på Elverum ("Ungdomssymfonikerne"). Han var fra Skien, hun bodde i Trondheim. De klarte seg gjennom hele året på skolen og flyttet sammen i Oslo seinere. Begge er i ferd med å utdanne seg til musikere. Men de siste to årene har han bodd i Tyskland, mens hun tidvis har bodd i Frankrike og ellers i Norge. Slik skal det være i to år til... Og de klarer det! Mest fordi de er så glade i hverandre, naturligvis, men også fordi de jobber for å få det til og reiser mye fram og tilbake.

Det går an, som du ser - lykke til!

[Nabodama]

Mannen min skal snart til utlandet, og han blir borte i seks mnd. Selvsagt gruer vi oss begge til at vi skal være borte fra hverandre så lenge, men samtidig er vi innstilt på at det skal gå bra. Vi har snakket mye om det, og gjennom det blitt tryggere.

Fikk også øvd oss i fjor høst, da han var borte i 4 mnd, men da møttes vi hver helg.....det blir verre nå!

Vi opplevde at vi ikke skled fra hverandre i fjor. Det var jeg forresten redd for, og er det nå også, når kontakten blir vesentlig mindre. Men min erfaring er at det går bedre når man er midt oppi det enn før man reiser. Før det skjer, forestiller man seg jo så mye.

Vi holdt kontakt på telefon, mail og mobil. Sånn sett snakket vi nok mer med hverandre da han var borte enn nå i hverdagen når han er hjemme. Og vi gled IKKE fra hverandre. Ble heller tettere bundet sammen, nettopp fordi vi prioriterte "den gode samtalen".

To råd, altså:

1. Snakk mye om det, hvordan det oppleves for dere, hvordan det kommer til å bli osv.

2. Prioriter hverandre og kontakten mellom dere

[Gjest HofP]

Takk for et hyggelig og positivt svar. Om ikke annet så har du gjort arbeidsdagen min litt lettere :-) Vi har nok den rette innnstillingen nå, ettersom forholdet er relativt nytt. Hun studerer og jeg er i full jobb, så økonomisk sett blir det ikke noe problem for meg å ordne med reiser for begge.

Fant ut det var en søkefunksjon her også og såg det var en del andre tråder om temaet med mange gode erfaringer. Hyggelig å se at det faktisk fungerer bra for mange med den rette innstillinge.

[Gjest Ethereal]

Jeg er akkurat kommet hjem etter å ha tilbrakt seks måneder i Nederland, og selv om det ble mye savn, gikk det bra med forholdet vårt. Vi snakket mye på telefon(jeg er lei av telefon nå), mailet, sendte masse sms, og besøkte hverandre så ofte vi kunne. På det lengste gikk det seks uker mellom hver gang vi så hverandre. Selvfølgelig hadde vi tunge perioder, men alt i alt er forholdet styrket

[Champagne]

Exen min skrev noe pent til meg da han flyttet for å studere i USA:

"Avstand er for kjærligheten som et vindpust på ilden. Er det en liten gnist vil den slokne, men en flamme vil bli større og sterkere."

[Gjest ¤Humlen¤]

Samboeren min og jeg hadde avstandsforhold den förste tiden, 1,5 år. Det er så sant det de skriver her til deg. Man må ha den rette innstilingen og väre enig om målet. Vil dere begge satse, så er det null problem.-Så lenge dere får til et par besök under tiden, det er viktig.

Avstand kan skape masse kjärlighet og varme fordi begge må kjempe for den andre, slik at hun/han fortsatt holder oppe interessen. Man pröver å väre optimale mot hverandre, den tiden man er sammen. Men som sagt, det fungerer ikke i all evighet. Det er viktig og ha realistiske oppfatninger om hverandre, og ikke leve på en sky for lenge, särlig hvis forholdet startet med avstand.

Det tar lenger tid å bli kjent med en person, når man ikke omgås på en selvfölgelig måte.. Husk at dere har god tid!

[Gjest Tristessa]

Vært igjennom det samme... Da jeg og kjæreste ble sammen, fikk vi bare to måneder før han flyttet vekk for å studere. I to år. Det var to lange og ganske kjipe år, men for oss var "failure not an option". Så lenge dere er innstilte på at det skal gå, og jobber for det, så går det! Vi feirer snart fire-årsjubileum...

[Arkana]

Vi har vært gjennom det samme. Jeg ble sammen med min kjære tidlig om sommeren og på høsten dro jeg til England for å fullføre studiene mine (ett år). Det var hardt, men vi holdt god kontakt og visste at det ikke ville vare så lenge. Nå har vi vært sammen 5 år.

[Gjest Dina - ikke innlogget]

Jeg og min kjære har vært sammen i snart 5 år, og har hele tiden bodd 60 mil unna hverandre. Det gjør vi fortsatt, og det kommer vi nok til å gjøre i mange år enda p.g.a barn o.l.!

Som de andre sier; innstillingen er viktig! Vil man virkelig ta vare på forholdet, så er det utrolig hva man klarer. Man setter også så uendelig mye mer pris på tiden man har sammen, samt at det er viktig å være "flinke" til å prate om det som opptar en på telefonen!

Avstand kan være med på å opprettholde spenningen i et forhold, under forutsetning av at de rette følelsene er tilstede!

Dette går nok fint skal du se!

[Gjest tusjen]

Jeg bodde ca. 50 mil fra min kjæreste før. (Han er min samboer nå heldigvis ) Vi hadde avstandsforhold i 3 år før vi flyttet sammen. Det gikk kjempefint. Jeg savnet ham veldig innimellom, men det ble ekstra fint de gangene vi var sammen.. Det meste vi var vekk fra hverandre var ikke mer enn 6 uker så jeg er kanskje ikke den beste til å gi råd.. men... Vi var sammen i helger og ferier. Ellers holdt vi kontakt via telefon, sms og mail.. :-)

Det går sikkert kjempebra med dere også, forholdet blir kanskje styrket..

tusjen

[Eowyn]

Jeg og sambo hadde et år med avstandsforhold. Han var i Trondheim mens jeg var i Tromsø.

Det fungerte egentlig veldig fint, og vi fant ut at den tiden vi var fra hverandre bare styrket forholdet vårt! dette var helt i begynnelsen av forholdet vårt, og jeg tror det hadde en del å si at vi ikke var sammen konstant hele tiden. det å ha et slikt avstandsforhold gjorde bare at vi gledet oss like mye hver gang til å møtes annenhver helg! Så i vårt tilfelle gikk det utrolig greit, og forholdet vårt kom styrket ut av den perioden...

Har man tro på at det skal gå bra, så går det bra!!!!

Lykke til iallefall!

[Mokka]

Hei!

Er i samme situasjon som deg. Kjæresten min og jeg har vært sammen i 1,5 år og forholdet går kjempe bra. I juli drar jeg til Australia og blir borte i 9 mnd, gruer meg utrolig mye til å dra fra han. Vet ingen ting om avstandsforhold,har hørt så mye forskjellig. Men jeg håper og tror at hvis man elsker hverandre og begge har den samme instillingen på at det skal funke,må det gå bra.. Håper ihvertfall det.

Lykke til.