Gjest Anonymous Skrevet 8. juni 2004 #1 Skrevet 8. juni 2004 Mitt dilemma er: En langvarig konflikt hvor et vennepar satte seg på bakbeina og ikke ville godta en ny kjæreste. Forholdet er etablert og stabilt men vennekretsen er delt i to... Nå vil jeg bare presisere at INGEN er fjortiser i dette opplegget. (ihvertfall ikke når det gjelder alder...) Det er voksne folk som burde ha vett på å oppføre seg! Kjæresten har en fin og åpen personlighet, er morsom og grei, men kan være litt forsiktig i møte med nye mennesker. Venneparet som har frøset ut vedkommende er ganske dominerende i vennekretsen og liker å ha kontroll. Det som nå kommer som et problem er en bursdag (stor rund dag) hvor en ønsker å samle "kreti og pleti" til feiring. Kjæresten får svettebyger av tanken på delta på en fest og "hygge" seg sammen med dette venneparet + deres medsammensvorne. Håpet er at denne festen kan løsne på situasjonen da utestengningen kun er basert på fordommer og tåpelige ideer. -Men kjæresten gruer seg... Hva gjør dere andre her i slike situasjoner???
Gjest Phair Skrevet 8. juni 2004 #2 Skrevet 8. juni 2004 Hvem er det som har bursdag da? Hvis det er han så skal jo han få bestemme hvem som skal komme. Hvis det er deg så mener jeg at det er kjæresten din du skal ta hensyn til. Hvis det er noen andre trenger han jo ikke komme. Mao. er det kjæresten din du skal ta hensyn til.
Gjest Pjusk Skrevet 8. juni 2004 #3 Skrevet 8. juni 2004 Jeg ville tatt en skikkelig prat med slike dårlige venner!!!
Nabodama Skrevet 8. juni 2004 #4 Skrevet 8. juni 2004 Forstår det sånn at dette er en fest som de andre arrangerer, og som dere er bedt til? Vi hadde dratt dit, og kjæresten hadde vært seg selv som han er. Så hadde vel de andre funnet ut at han er en ok kar likevel. Hvis dette andre venneparet har svertet ham osv, er jo dette en fin anledning for han til å vise de andre vennene hvordan han egentlig er.
Gjest trådstarter Skrevet 8. juni 2004 #5 Skrevet 8. juni 2004 Hm, burde gjerne presisert litt mer... Jeg er nær veninne av hun som er utestengt. Det er han i forholdet som har stor bursdag, og det er hans venner som ikke klarer å godta henne som hans kjæreste. Jeg er nært knyttet til dette paret og ser hvor de lider under denne konflikten. Det "vanskelige" venneparet har han kjent i evigheter og vært kamerat med mannen i forholdet siden barndommen. Kontakten med dem er selvfølgelig blitt mye mindre pg av dette her, men han ønsker ikke å kutte dem helt. Det ER ikke alltid en blir like begeistret for partnere venner finner seg, men en er vel imøtekommende og positiv? Jeg synes disse vennene går langt over streken i dette tilfellet og skaper unødvendige konflikter. Jeg hadde ikke klart å være venner med folk som dikterer partnervalgene mine. Men det er jeg da... -Kan ikke bestemme hva andre skal gjøre
Gjest Fraggel Skrevet 8. juni 2004 #6 Skrevet 8. juni 2004 ... men du kan bestemme hvem du ønsker å ha som venner. Det er ihvertfall uaktuelt for meg å ha kjøtthuer som venner.
Nabodama Skrevet 8. juni 2004 #7 Skrevet 8. juni 2004 Har de noen spesiell grunn til å ikke godta henne? Er hun for forskjellig fra dem?
Gjest *Fiona* Skrevet 8. juni 2004 #8 Skrevet 8. juni 2004 Som om DET skulle være en grunn til å mislike noen...? Alle mine nærmeste beste venner/ venninner er utrolig forskjellige som mennesker. Ingen av dem er derimot intolerante - så da har de vel noe felles. Dette venneparet hadde jeg distansert meg fra tror jeg. eventuelt bedt dem oppføre seg som voksne folk. Kan ikke kreve at de blir bestevenner, men baksnakking hører skolegården til... I felles begivenheter oppfører man seg som folk, uansett. Makan...
Nabodama Skrevet 8. juni 2004 #9 Skrevet 8. juni 2004 Helt enig med deg, Fiona! Det at hun er forskjellig fra dem, er ingen grunn til å fryse henne ut. Grunnen til at jeg spurte om det, var for å finne en forklaring, og derigjennom en løsning på problemet.
Gjest ikke innl *Fiona* Skrevet 8. juni 2004 #10 Skrevet 8. juni 2004 Vel, det har vel allerede kommet frem at typen var litt forsiktig i nye settinger, og dette venneparet utadvendte og dominerende -så det sier jo sitt, det. Hadde ikk eorket slik eselvgode venner, foretrekker folk som gir plass til mange ulike typer. Trenger ikke like alle.
Gjest Trådstarter Skrevet 8. juni 2004 #11 Skrevet 8. juni 2004 Har de noen spesiell grunn til å ikke godta henne? Er hun for forskjellig fra dem? Denne jenta er svært forsiktig i nye settinger med fremmede mennesker. Men det skal bare et vennlig blikk/en hyggelig kommentar, så er hun igang! -Og i trygge omgivelser viser hun sitt sanne jeg og hyggelig, morsom og sprudlende. -Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive dette paret, men etter hva min veninne har fortalt (før hun ble frøset ut) er at de har svært høyt alkoholforbruk og et stormende forhold med gjentatte høylytte krangler og forsoninger. -Akkurat slik oppførsel som fikk min venninne til å bli veldig stille og tittet på dem med store øyne... -Min teori er at de må ha følt seg iaktatt når de har vært småfulle og uvenner.
Gjest Madam Felle Skrevet 8. juni 2004 #12 Skrevet 8. juni 2004 Hadde ikke ofret tid på slike mennesker, og ville i alle fall aldri kalt de for mine venner. For venner oppfører seg ikke slik. Hadde tatt meg en skikkelig alvors prat med de, og sluttet de ikke å oppføre seg slik hadde jeg bedt de dra en viss plass.
Gjest ikke pålogget Brekka lill Skrevet 8. juni 2004 #13 Skrevet 8. juni 2004 Hei-s- Du er i en kinkig situasjon :-? Jeg har vært i en lignende situasnon før, og jeg klarte ikke å løse dette.. En kjærest jeg hadde var ikke akseptert av mine venner og det ble ganske så "kaldt" og utrivelig hver gang vi møttes.. Spesielt hvis det var et bestemt vennepar.. Han var med i en annen type vennekrets enn vi og det ble ikke godtatt.. Han begynte å fortelle negative ting om min vennekrets, for å få meg bort fra dem og vennene gjorde det samme ang kjærestens vennekrets.. det hele ble så uutholdelig at jeg ble helt sprø, Til slutt valgte jeg ( det var mitt valg - et ganske feigt sådan ) å reise fra stedet, fra venner og kjæreste... jeg hadde mulighet til det, og benyttet meg av det... Nå har jeg gjennopptatt vennskapet med vennene og det går greit, de skjønner nå at de tok feil han han... Så mit vlag med å bare stikke av - var ikke så bra :-)
Gjest Trådstarter Skrevet 8. juni 2004 #14 Skrevet 8. juni 2004 Hei "Brekka" -Godt du fant tilbake til vennene dine igjen da. Men det var en ganske drastisk løsning på problemet!!! Det er helt utrolig hvor mye mistemning og gruff man kan lage med å bestemme seg for å "ikke like noen" og stenge dem ute fra sosialt felleskap. Det kan best sammenlignes med ren mobbing! Tilfellet jeg skriver om ligner på ditt. Utestengningen er kun basert på fordommer og tåpelige ideer om hva denne jenta står for. Det har INGENTING med virkeligheten å gjøre. Det er det som gjør meg så frustrert!!! -Og en bursdagsfest fra eller til er ikke det som egentlig er problemet, men mistemningen dette skaper. -Og hvor forvirret og ulykkelig min venninne blir av det.
Gjest også utenfor Skrevet 9. juni 2004 #15 Skrevet 9. juni 2004 Jeg har opplevd / opplever det samme som din venninne. Vennene til min samboer (spesielt jentene i gjengen) gjorde hva de kunne for å fryse meg ut. Etter flere år og flere tunge stunder går det nå noe bedre. Noen av jentene har innrømt at de har snakket stygt om meg bak min rygg og gjort det de kunne for å fryse meg ut. De har aldri sagt det direkte til meg, men via andre slik at jeg har aldri hatt anledning til å konfrontere de med det eller spurt hvorfor de gjorde det. Dette har ført til at jeg tror jeg aldri kan klarer å få noe godt forhold til disse jentene fordi jeg ikke stoler på dem i det hele tatt. Hadde det enda vært en mulighet for at vi kunne hatt en åpen samtale om det og fått rydde all eventuell misforståelse og dritt ut av verden så hadde det vært til stor hjelp for meg. Men med etter 5 år så ser jeg ikke muligheten for at noe sånn kan skje. Det er veldig vondt for slik det er i dag så gruer jeg meg til å dra på besøk eller turer med disse menneskene – selv om jeg nå tror de har sluttet å prate dritt om meg, de har i alle fall tilslutt stoppet utfrysningsprosessen. Det verste er et ale sammen i denne gjengen er rundt 30 år!!!! Det skremmer meg at mange mennesker aldri blir voksne. Heldigvis har samboeren min vært enestående, han har prøvd flere ganger å ta det opp med dem og det er vel derfor de har bedret seg. Det har gått lange stunder hvor vi har holdt oss vekk fra alle sammen og heller holdt oss til ”mine” venner, men de bor alle sammen langt borte (jeg har flyttet til min samboers hjemby). I tillegg vil jeg jo ikke at min samboer skal miste kontakten med sine venner / kamerater (kameratene er greie, det er jentene deres som stort sett skaper vanskene). Uff, dette er vanskelig. Har ikke noen gode råd til din venninne, men vil bare fortelle at jeg føler med henne. Og hvis det er noen som leser dette og som ikke liker den nye dama til en i gjengen så oppfør dere pent allikevel – dere kan være i ferd med å ødelegge et menneske! Det er ikke lett å komme som ny inn i en veletablert gjeng, uansett hvor utadvendt og blid man prøver å være.
aline Skrevet 9. juni 2004 #16 Skrevet 9. juni 2004 Jeg har aldri vært borti slikt, men opplever akkurat nå faktisk å bli forsøkt fryst ut av ett miljø der jeg har mange venner og der jeg har vært lenge og ønsker å fortsette å være. Da jeg ble oppmerksom på hva disse to holdt på med (baksnakking og utfysing) fikk det meg til å grue meg til å dra på disse tingene, og det er en stor del av livet mitt, så det var ikke noe som kunne fortsette! Etter å ha snakket med noen mennesker som backet meg på hva jeg måtte gjøre, og backet meg til å tro på at jeg KUNNE gjøre det!! så konfronterte jeg dem med det!! Jeg tok dem for meg en og en, fortalte at jeg visste hva de holdt på med og at dersom de hadde problemer med meg så fikk de være voksne nok til å komme til MEG med det, ikke gå rundt til de andre i gjengen og lage missnøye der! Jeg spurte også hva det var som gjorde at de følte denne utfrysningen nødvendig og prøvde å få ett ærlig svar på hva jeg hadde gjort som irriterte dem. Jeg fikk aldri noe svar eller innrømmelse! Men de ble ganske flaue begge to!! De har fremdeles etter samtalen jobbet med å fryse meg ut, og jeg vet ikke om de kommer til å slutte å snakke dritt om meg, men de kommer kanskje til å gjøre det til hverandre og holde andre utenfor, og da er det greit for meg! Når man MÅ omgåes mennesker man ikke liker pga slik oppførsel, så har jeg funnet ut at beste måten er å først konfrontere dem med det for å se om det finnes en løsning, når man finner ut at man bare rett og slett ikke kommer overens/ikke liker hverandre, så får man prøve å blåse i dem! Omgåes dem slik du omgåes bekjente du ikke har noe til felles med, hils pent, smil og snakk om været!! Jo mindre du gir av deg selv, jo mindre kan de såre deg! Jo mindre du vet om dem, jo mindre kan du irritere deg over dem. enten bør kjæresten ta en prat med dem, eller (om hun tør) så bør hun selv ta en prat med dem. Ha gjerne med kjærsten som støtte, og ta dem gjerne hver for seg! funker det ikke, så være der, hils og snakk om vær og vind!! prøv å ikke bry seg, for det er DE som er problemet, ikke hun! vet ikke om det kan brukes i dette tilfellet, men lykke til uansett.
Gjest Trådstartetr Skrevet 9. juni 2004 #17 Skrevet 9. juni 2004 Kjæresten til veninnen min har tatt opp problemet med dette paret flere ganger uten å nå igjennom. De kommer kun med svadasvar: "Hun er ikke en av oss", "Hun er ikke herfra", "hun passer ikke inn her". osv, osv... Det hører også med til historien at paret prøvde å koble ham med flere av hennes single venninner, uten at han fant noen dypere interesse i noen av dem. -Og så traff han min venninne... Da det er dette paret som er det dominerende i venneflokken har de påvirket andre til også å mislike henne. Og så gjør de det, antagelig i redsel for selv å bli frøset ut. Et av svarene her handler om en jente som blir plaget av kjærestens vennekrets i 30-årene. -Disse er i slutten av 30-årene... Har en slike tilbøyeligheter blir en visst aldri for gammel!!! Det handler vel mest om en primitiv måte å vise hvem som er "innenfor" og hvem som er "utenfor", uten å ha tilstrekkelig med empati til å forstå hva en gjør med folk. Det er flere som har rådet min venninne til å gå på bursdagsfesten. Holde ryggen rak og gi f... i mobberne. Da det å demonstrere at en ikke bryr seg er det eneste som kan hjelpe mot slik oppførsel. -Min venninne mobiliserer alle krefter hun har, men sier hun får nærmest angstanfall av tanken på å møte dem. Det er flere som har lovet å være der for henne og støtte henne. -Og kjæresten har også lovet å være svært oppmeksom. Jeg blir bare så oppgitt av at det går an å lage SÅ store problemer ut av skrullete holdnnger. Er det rart det er krig i verden...?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå