Hva burde jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet av eksen for 3/4 uker siden. Da tok jeg det veldig tungt, men merket at etter litt over en uke gikk det mye greiere. Etter litt over en uke tok han også kontakt igjen og sa han ville prøve på nytt, at han ikke klarte å leve uten meg og at han savnet meg. Grunnen til at det ble slutt var i hovedsak en del krangling, ikke veldig ille, men ble slitsomt for oss begge to, men jeg takler det bedre enn han. Han gir veldig lett opp på ting, og er veldig ustabil i hva han vil. Vi har hatt et veldig fint forhold, og begge har vært helt hodestups forelsket i hverandre, noe jeg tror var litt av grunnen til en del av kranglingen da begge brydde seg veldig mye. Jeg har hele tiden vært så takknemlig for at jeg har han og har trodd (som man ofte gjør) at han er den rette. Vi klikket sammen med en gang, og er veldig like på mange ting. Har kjempegod kjemi og passer generelt godt sammen. Vi har hatt et intenst forhold og være sammen stort sett hver dag og snakket med hverandre hele tiden.

Han har en tendens til å gjøre ting verre enn hva de egentlig er, og kan slå opp pga en krangel fordi han "ikke orker".. Han er eldre enn meg, men jeg er smartere og mer "moden".. Vi ble sammen igjen etter bruddet, men ting var ikke det samme. Jeg var veldig usikker på å utsette meg selv for mer smerte, noe det viste seg at jeg gjorde. Jeg var usikker på hans følelser og klarte ikke helt å slippe meg løs. Etter en krangel igjen denne uka så gjorde han det nok en gang slutt, og det er ikke noe særlig jeg får gjort med det. Jeg ga alt i det forholdet, og jeg vet selv at jeg er en veldig god og omsorgsfull kjæreste, jeg vet også ganske sikkert at han kommer til å se tilbake på ett eller annet tidspunkt å forstå at han har gjort en feil. Han er russ nå, og tror det bidrar til at det var enklere for han å gå siden han har noe annet å fokusere på.

Jeg har aldri gjort det slutt med noen, og jeg finner meg i veldig mye, og tilgir også veldig mye fordi jeg ikke vil gi slipp på de gode stundene og personen det er snakk om, i dette tilfellet han.

Han sier han fortsatt vil være gode venner og vi har snakket en del sammen siden det ble slutt og nå virker det veldig naturlig å være gode venner. Vi har en veldig god dialog nå, men det virker samtidig unaturlig etter at vi tross alt har vært kjærester. Han har spurt om vi kan finne på noe i slutten av påsken, og da sa jeg at vi kunne dra på kino på en film vi begge vil se, og det hadde han veldig lyst til.

Jeg tar ikke bruddet så ille nå, merker at det går veldig greit og at det kjennes rett at vi har kontakt. Det føles ikke rett at det skal ende sånn her, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. For nå så tenker jeg at jeg skal komme meg videre, og vise han hva han har mistet. Jeg er ganske så sikker på at når russetiden har lagt seg så kommer han til å angre. Men jeg kan jo aldri vite. Hva burde jeg gjøre nå? Være en god venn og vise hva jeg er god for? Han er en enestående gutt og jeg vet det ikke finnes mange som han der ute. Han har gjort sine feil, men tror ikke han ser det selv.. Han har såret meg utallige ganger, men vet at han aldri har ment det. Er det slikt for gutter at de begynner å tenke seg om etterpå? Hvordan skal jeg fremtre for å vise at det er greit at han sier ifra isåfall? Jeg har vært en langt bedre kjæreste enn hva han har vært, men jeg vil fortsatt ha han..

Dette ble veldig langt, beklager..

Klem TS..

Anonymous poster hash: 984b4...511

[Gjest Christina146]

Hei! Synes du bør ta en pause jeg. Det å være venner med eksen er ikke alltid bra, i alle fall ikke om du vil komme deg videre. Har selv vært den "nye dama", og eksen min var fortsatt venner med to av eksene sine. Dette fungerer dårlig, hele forholdet vårt ble egentlig bare en ekstrem usikkerhet, selv om han sa det var vennskap. Det varte ikke lenge akkurat når han ikke ville "ofre" vennene sine for meg(han var med de mer enn meg altså, er ikke slik ment at du ikke kan ha kontakt)

Du sier at han har såret deg mye, så er dette noe du vil satse på og utsette deg selv for? Jeg ville i alle fall ventet med den kinoturen om jeg var deg, og tenke gjennom om du vil bare venner med han, eller være kjæresten:)

[AnonymBruker]

Skjønner.. Jeg vil være kjærester, og det tror jeg innerst inne han vil også, men at han trenger litt tid til å forstå det.. Han gjør ofte valg uten å tenke særlig over det..

Men nå så har han gjort utrykk for at han vil være venner..

Anonymous poster hash: 984b4...511

[Babi]

Jeg ble dumpet av eksen for 3/4 uker siden. Da tok jeg det veldig tungt, men merket at etter litt over en uke gikk det mye greiere. Etter litt over en uke tok han også kontakt igjen og sa han ville prøve på nytt, at han ikke klarte å leve uten meg og at han savnet meg. Grunnen til at det ble slutt var i hovedsak en del krangling, ikke veldig ille, men ble slitsomt for oss begge to, men jeg takler det bedre enn han. Han gir veldig lett opp på ting, og er veldig ustabil i hva han vil. Vi har hatt et veldig fint forhold, og begge har vært helt hodestups forelsket i hverandre, noe jeg tror var litt av grunnen til en del av kranglingen da begge brydde seg veldig mye. Jeg har hele tiden vært så takknemlig for at jeg har han og har trodd (som man ofte gjør) at han er den rette. Vi klikket sammen med en gang, og er veldig like på mange ting. Har kjempegod kjemi og passer generelt godt sammen. Vi har hatt et intenst forhold og være sammen stort sett hver dag og snakket med hverandre hele tiden.

Han har en tendens til å gjøre ting verre enn hva de egentlig er, og kan slå opp pga en krangel fordi han "ikke orker".. Han er eldre enn meg, men jeg er smartere og mer "moden".. Vi ble sammen igjen etter bruddet, men ting var ikke det samme. Jeg var veldig usikker på å utsette meg selv for mer smerte, noe det viste seg at jeg gjorde. Jeg var usikker på hans følelser og klarte ikke helt å slippe meg løs. Etter en krangel igjen denne uka så gjorde han det nok en gang slutt, og det er ikke noe særlig jeg får gjort med det. Jeg ga alt i det forholdet, og jeg vet selv at jeg er en veldig god og omsorgsfull kjæreste, jeg vet også ganske sikkert at han kommer til å se tilbake på ett eller annet tidspunkt å forstå at han har gjort en feil. Han er russ nå, og tror det bidrar til at det var enklere for han å gå siden han har noe annet å fokusere på.

Jeg har aldri gjort det slutt med noen, og jeg finner meg i veldig mye, og tilgir også veldig mye fordi jeg ikke vil gi slipp på de gode stundene og personen det er snakk om, i dette tilfellet han.

Han sier han fortsatt vil være gode venner og vi har snakket en del sammen siden det ble slutt og nå virker det veldig naturlig å være gode venner. Vi har en veldig god dialog nå, men det virker samtidig unaturlig etter at vi tross alt har vært kjærester. Han har spurt om vi kan finne på noe i slutten av påsken, og da sa jeg at vi kunne dra på kino på en film vi begge vil se, og det hadde han veldig lyst til.

Jeg tar ikke bruddet så ille nå, merker at det går veldig greit og at det kjennes rett at vi har kontakt. Det føles ikke rett at det skal ende sånn her, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. For nå så tenker jeg at jeg skal komme meg videre, og vise han hva han har mistet. Jeg er ganske så sikker på at når russetiden har lagt seg så kommer han til å angre. Men jeg kan jo aldri vite. Hva burde jeg gjøre nå? Være en god venn og vise hva jeg er god for? Han er en enestående gutt og jeg vet det ikke finnes mange som han der ute. Han har gjort sine feil, men tror ikke han ser det selv.. Han har såret meg utallige ganger, men vet at han aldri har ment det. Er det slikt for gutter at de begynner å tenke seg om etterpå? Hvordan skal jeg fremtre for å vise at det er greit at han sier ifra isåfall? Jeg har vært en langt bedre kjæreste enn hva han har vært, men jeg vil fortsatt ha han..

Dette ble veldig langt, beklager..

Klem TS..

Anonymous poster hash: 984b4...511

Det stemmer ikke alltid - ja man bryr seg mye når man er forelsket, men det er hvordan man takler det, som er poenget. Å krangle er et personlighetstrekk på lik linje med å kunne holde seg rolig under diskusjoner. Jeg har vært i forhold hvor vi krangla mye. Jeg er av den typen som fort kan bli litt hissig, og det var han og. Kranglene bare eskalerte. Endte med brudd. Nå er jeg sammen med en av den rolige typen, og ikke bare klarer han å forholde seg rolig når jeg hisser meg opp, men han har en verdifull evne til å roe meg ned sånn at det aldri blir krangel. Og nå har jeg også blitt mye roligere.

Generelt virker det slitsomt at han overdriver og slår opp fordi han "ikke orker"... Dette skaper jo ekstra stress for deg? Og til slutt blir det jo slutt igjen og igjen til du ikke orker mer. Jeg anbefaler at du gir han tid til å "lande" og finne seg selv. Dere er begge veldig unge. Det kan hende at han utvikler seg til å bli en bedre kjæreste etterhvert og at dere igjen finner fram til hverandre. Kanskje det bare ikke var meningen at dere skulle være sammen på nåværende tidspunkt? Du kan være venn men det kan igjen være vanskelig å takle siden du fortsatt har følelser for han. Og hva når han får seg ny kjæreste? Og kommer du til å kunne gå videre og gi slipp? Tenk over dette.

[AnonymBruker]

Det stemmer ikke alltid - ja man bryr seg mye når man er forelsket, men det er hvordan man takler det, som er poenget. Å krangle er et personlighetstrekk på lik linje med å kunne holde seg rolig under diskusjoner. Jeg har vært i forhold hvor vi krangla mye. Jeg er av den typen som fort kan bli litt hissig, og det var han og. Kranglene bare eskalerte. Endte med brudd. Nå er jeg sammen med en av den rolige typen, og ikke bare klarer han å forholde seg rolig når jeg hisser meg opp, men han har en verdifull evne til å roe meg ned sånn at det aldri blir krangel. Og nå har jeg også blitt mye roligere.

Generelt virker det slitsomt at han overdriver og slår opp fordi han "ikke orker"... Dette skaper jo ekstra stress for deg? Og til slutt blir det jo slutt igjen og igjen til du ikke orker mer. Jeg anbefaler at du gir han tid til å "lande" og finne seg selv. Dere er begge veldig unge. Det kan hende at han utvikler seg til å bli en bedre kjæreste etterhvert og at dere igjen finner fram til hverandre. Kanskje det bare ikke var meningen at dere skulle være sammen på nåværende tidspunkt? Du kan være venn men det kan igjen være vanskelig å takle siden du fortsatt har følelser for han. Og hva når han får seg ny kjæreste? Og kommer du til å kunne gå videre og gi slipp? Tenk over dette.

Takk for svar!

Jeg tror det er greit med en pause ja, håper han ser at jeg virkelig har prøvd og at jeg bryr meg.. Men synes det er feil å ta en pause bare fordi det er vanskelig.. Er man sammen, så burde man holde sammen selv om ikke alt er en dans på roser, med mindre det er snakk om tap av følelser osv.. Han har sagt han vil være sammen med meg, men klarer ikke kranglingen.. Jeg får bare være det beste jeg kan være, og er ikke det bra nok så får jeg finne noen som faktisk ser det og setter pris på det..

Ts

Anonymous poster hash: 984b4...511