Til dere som har gått ut av langvarige forhold/ekteskap, angrer dere nå i ettertid?

[AnonymBruker]

hei. Jeg ønker å gå ut av et langvarig forhold , men er usikker. Ønsker å høre erfaringene dere har gjort. Angrer dere nå i ettertid? Til dere som fant ny kjæreste ganske fort, var gresset grønnere på andre siden? Hadde du gjort det igjen om du fikk sjansen?

Er ikke i noe forferdelig forhold, bare gnisten som har gått ut av det, og jeg trives ikke hjemme lengre sett bort fra sammen barna da.

Anonymous poster hash: 00525...8ae

[NoFuss]

Nei, jeg angrer ikke. Eksen har funnet seg ny dame han er mer fornøyd med, ungene har det bra og tok skilsmissen bra og skjønte ikke hvorfor vi ikke hadde gjort dette før. De så at vi var veldig forskjellige. Jeg har ingen ny mann i mitt liv ennå og vet ikke om det blir noen heller men det føles helt fint.

[AnonymBruker]

Jeg angrer som ett helvete. Jeg var så idiot at jeg startet ett forhold med en annen kvinne før jeg forlot kona igjennom 15 år fordi jeg trodde gresset var grønnere på andre siden, men det var ikke det. Ikke litt engang......folk har en lei tendens til å presentere glansbilder av seg selv den første tiden også plutselig kommer hverdagen og den hverdagen er akkurat like "kjedelig" som den man hadde før. Jeg savner kona mi og jeg savner ungene mine...Kona vil ikke ha meg tilbake og ungene ser på meg på en annen måte enn før. Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake. Fy å dum jeg var....

Anonymous poster hash: 844d1...63b

[Gjest Tingelinling]

Jeg angrer som ett helvete. Jeg var så idiot at jeg startet ett forhold med en annen kvinne før jeg forlot kona igjennom 15 år fordi jeg trodde gresset var grønnere på andre siden, men det var ikke det. Ikke litt engang......folk har en lei tendens til å presentere glansbilder av seg selv den første tiden også plutselig kommer hverdagen og den hverdagen er akkurat like "kjedelig" som den man hadde før. Jeg savner kona mi og jeg savner ungene mine...Kona vil ikke ha meg tilbake og ungene ser på meg på en annen måte enn før. Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake. Fy å dum jeg var....

Anonymous poster hash: 844d1...63b

Du høres ut som eksen min. Nøyaktig samme historie.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har aldri angret eller tvilt et sekund.

Jeg valgte å forlate mannen jeg elsket og hadde to små barn med. Jeg kunne bare ikke leve med ham. Alt jeg har erfart i årene etterpå har bare bekreftet at det var en riktig beslutning. Han er fortsatt ikke villig til å ta ansvar.

Jeg har vært alene etter at forholdet tok slutt.

Anonymous poster hash: d47c2...d4b

[AnonymBruker]

Nei, angrer ikke. Lureste jeg har gjort med livet mitt.

Leste en undersøkelse en gang at det som oftest var menn som angret og ikke fant seg helt til rette etter et brudd. Kvinner har en egen evne til å gå videre med livet. Det tror jeg kan stemme.

Anonymous poster hash: 92328...5da

[AnonymBruker]

Typen forlot kona for meg. De var gift i 15 år, har barn sammen (dem treffer han ofte riktignok).

Han angrer ikke, men de hadde knapt sex de siste årene og veldig lite romanse, er ikke mye å savne.

Anonymous poster hash: 785a7...c31

[AnonymBruker]

Angrer ikke, gresset var betydelig grønnere på den ander siden. Det eneste jeg kunne angret på er at jeg ikke gikk før.

Anonymous poster hash: 106e0...487

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som absolutt ikke angrer brukte lang tid på avgjørelsen, og prøvde ordentlig og solid på å fikse ting. Type samlivsterapi osv.

Jeg hadde nok angret uansett dersom jeg i ettertid følte jeg ikke lærte noe ifht det med å jobbe seg aktivt gjennom vanskelige faser- jeg hadde følt jeg ikke var klar for et evt nytt forhold og ikke ville visst hvordan jeg håndterer vanskelige perioder.

Det var også min motivasjon for å forsøke å ordne ting en gang jeg vurderte brudd, og i ettertid er jeg veldig glad for det siden forholdet bedret seg noe dramatisk. Men, vi hadde fortsatt følelser for hverandre- så kan hende det var årsaken til at det jo var stort potensiale for å lykkes.

Anonymous poster hash: e29f7...124

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som absolutt ikke angrer brukte lang tid på avgjørelsen, og prøvde ordentlig og solid på å fikse ting. Type samlivsterapi osv.

Jeg hadde nok angret uansett dersom jeg i ettertid følte jeg ikke lærte noe ifht det med å jobbe seg aktivt gjennom vanskelige faser- jeg hadde følt jeg ikke var klar for et evt nytt forhold og ikke ville visst hvordan jeg håndterer vanskelige perioder.

Det var også min motivasjon for å forsøke å ordne ting en gang jeg vurderte brudd, og i ettertid er jeg veldig glad for det siden forholdet bedret seg noe dramatisk. Men, vi hadde fortsatt følelser for hverandre- så kan hende det var årsaken til at det jo var stort potensiale for å lykkes.

Anonymous poster hash: e29f7...124

Hva var problemet i utg.punktet?

Anonymous poster hash: 44ff6...d7f

[AnonymBruker]

Avsluttet forhold med ett barn. Jeg angrer ikke i det hele tatt, men føler av og til sorg for at det ble som det ble - eller for alt som ikke ble. Alt hadde jo tross alt vært lettere dersom det fungerte.

Vi ble sammen tidlig og vokste etter hvert fra hverandre. Klassisk historie - men også en forklaring som er helt grei å leve med. Jeg er veldig glad for at det ikke endte med krangling, utroskap eller slike ting.

Vi har alltid vært og er fortsatt gode venner.

Anonymous poster hash: 7293d...692

[Gjest Tingelinling]

Typen forlot kona for meg. De var gift i 15 år, har barn sammen (dem treffer han ofte riktignok).

Han angrer ikke, men de hadde knapt sex de siste årene og veldig lite romanse, er ikke mye å savne.

Anonymous poster hash: 785a7...c31

Jeg tviler på at du er den første som får vite det dersom han oppdager at han savner eksen.

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at du er den første som får vite det dersom han oppdager at han savner eksen.

Sikkert, men jeg ser ikke det skje overhodet. Han var fed up flere år før han gikk og han gidder knapt prate med henne nå. Hun har jo ikke funnet noe ny, ville han ha henne er hun alltid der.

Anonymous poster hash: 785a7...c31

[Gjest Tingelinling]

Sikkert, men jeg ser ikke det skje overhodet. Han var fed up flere år før han gikk og han gidder knapt prate med henne nå. Hun har jo ikke funnet noe ny, ville han ha henne er hun alltid der.

Anonymous poster hash: 785a7...c31

At hun ikke har funnet en ny partner er slett ikke ensbetydende med at hun er der for ham dersom han skulle finne det for godt å ville tilbake.

Noen ganger er gresset grønnere på den andre siden, både for den som forlater og den som blir forlatt. Hun kan ha et helt fint liv selv om hun velger å bruke tid før hun går inn i et nytt forhold.

[AnonymBruker]

Sikkert, men jeg ser ikke det skje overhodet. Han var fed up flere år før han gikk og han gidder knapt prate med henne nå. Hun har jo ikke funnet noe ny, ville han ha henne er hun alltid der.

Anonymous poster hash: 785a7...c31

Det er mange, spesielt på KG, som blir provosert når slike historier kommer med en happy ending

Helst skal den som gikk angre som en hund etterpå og innse at eksen var den store kjærligheten, og karma kommer og tar deg, han vil være utro mot deg også og bla bla bla.

Men ofte er jo gresset grønnere på den andre siden. Det kommer helt an på omstendighetene, og hvor gjennomtenkt bruddet var.

Jeg har omtrent samme historie som deg, min mann forlot sin første kone etter 14 års ekteskap og et barn. Og i dag, nesten 10 år senere, grøsser han fremdeles på ryggen over at han ble så lenge. Klart vårt forhold kan gå i stykker, det kan skje med alle og vi er intet unntak. Men akkurat at han skulle finne på å gå tilbake til eks-kona er min absolutt minste frykt. Hun er en ok person, det er han også, men det var en elendig kombinasjon som de prøvde å fikse lenge men aldri fikk til. Han angrer mest på at han ble så lenge i et dødt forhold at han endte med å være utro, og jeg tror vi begge to har lært noe av det: å piske en død hest i år etter år er meningsløst, da er det bedre å ta ansvar og bryte ut før det ender med stygge episoder. Jeg tror de fleste, hvis de er helt ærlige og kjenner på magefølelsen, vet når det er mulig å redde stumpene av et forhold (for det er mye som kan repareres, og alle har sine opp- og nedturer), og når det er dødsdømt.

Anonymous poster hash: 4e87b...db4

[Gjest Tingelinling]

Det er mange, spesielt på KG, som blir provosert når slike historier kommer med en happy ending

Helst skal den som gikk angre som en hund etterpå og innse at eksen var den store kjærligheten, og karma kommer og tar deg, han vil være utro mot deg også og bla bla bla.

Men ofte er jo gresset grønnere på den andre siden. Det kommer helt an på omstendighetene, og hvor gjennomtenkt bruddet var.

Jeg har omtrent samme historie som deg, min mann forlot sin første kone etter 14 års ekteskap og et barn. Og i dag, nesten 10 år senere, grøsser han fremdeles på ryggen over at han ble så lenge. Klart vårt forhold kan gå i stykker, det kan skje med alle og vi er intet unntak. Men akkurat at han skulle finne på å gå tilbake til eks-kona er min absolutt minste frykt. Hun er en ok person, det er han også, men det var en elendig kombinasjon som de prøvde å fikse lenge men aldri fikk til. Han angrer mest på at han ble så lenge i et dødt forhold at han endte med å være utro, og jeg tror vi begge to har lært noe av det: å piske en død hest i år etter år er meningsløst, da er det bedre å ta ansvar og bryte ut før det ender med stygge episoder. Jeg tror de fleste, hvis de er helt ærlige og kjenner på magefølelsen, vet når det er mulig å redde stumpene av et forhold (for det er mye som kan repareres, og alle har sine opp- og nedturer), og når det er dødsdømt.

Anonymous poster hash: 4e87b...db4

Det som får meg til å reagere, er måten eksen hans ofte blir framstilt på i disse historiene. Som du skriver; han grøsser på ryggen over at han ble så lenge. Noen forteller slike historier med bevisst skadefryd og for å provosere. Når man nylig har vært den bedratte part, er det klart at slike historier oppleves såre. Det kan da ikke være vanskelig å forstå?

En gang i tiden valgte han denne kvinnen og jeg er enig i at gresset ofte er grønnere på den andre siden, men husk også på at gresset VAR grønt sammen med eksen også.

Jeg synes det kun er ubehagelig at eksen min vil ha meg tilbake. Det gir meg et snev av egoistisk følelse, når jeg ikke kunne tenkt meg å prøvd med ham igjen for ungene sin skyld. Kanskje jeg hadde vurdert det det første året etter bruddet, men nå er det så lenge siden at alle følelsene er borte. Litt synd, for han er i grunnen en flott mann.

Og: jeg holder uansett fast på at den nye partneren som oftest er den siste som får vite det, dersom han ønsker seg tilbake til eksen.

Endret 11. april 2014 av Tingelinling

[AnonymBruker]

At hun ikke har funnet en ny partner er slett ikke ensbetydende med at hun er der for ham dersom han skulle finne det for godt å ville tilbake.

Noen ganger er gresset grønnere på den andre siden, både for den som forlater og den som blir forlatt. Hun kan ha et helt fint liv selv om hun velger å bruke tid før hun går inn i et nytt forhold.

Nå kjenner jeg både min mann og henne og jeg vet hun vil ha ham tilbake. Samt at hun var veldig økonomisk avhengig av ham.

Jeg sier ikke at dette er tilfelle for alle, det har jeg aldri antydet. Bare hva som er situasjonen her.

Anonymous poster hash: 785a7...c31

[AnonymBruker]

Nei, angrer ikke. Lureste jeg har gjort med livet mitt.

Leste en undersøkelse en gang at det som oftest var menn som angret og ikke fant seg helt til rette etter et brudd. Kvinner har en egen evne til å gå videre med livet. Det tror jeg kan stemme.

Anonymous poster hash: 92328...5da

Det er nok lettere å gå videre med livet når man er den som mest sannsynlig fortsetter å bli boende med egne barn, der far som oftest blir samværsforelder.

Anonymous poster hash: 6102b...97b

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet et seks år langt forhold og ekteskap, ingen barn. Jeg angrer ikke i det hele tatt, vi har det begge mye bedre nå, og jeg har funnet ut hva forelskelse virkelig er Men, da vi endelig tok skrittet og avsluttet forholdet var det veldig på tide (på overtid), vi hadde ingen følelser igjen for hverandre, og vi var altfor unge da vi giftet oss.

Anonymous poster hash: 9c63a...2a3

[Babi]

hei. Jeg ønker å gå ut av et langvarig forhold , men er usikker. Ønsker å høre erfaringene dere har gjort. Angrer dere nå i ettertid? Til dere som fant ny kjæreste ganske fort, var gresset grønnere på andre siden? Hadde du gjort det igjen om du fikk sjansen?

Er ikke i noe forferdelig forhold, bare gnisten som har gått ut av det, og jeg trives ikke hjemme lengre sett bort fra sammen barna da.

Anonymous poster hash: 00525...8ae

Jeg gikk ut av et nesten 5 år langt forhold. Trivdes ikke, ble stadig hakket på osv. Traff en "ny" ganske fort. Ja, jeg opplevde at gresset faktisk var grønnere på den andre siden og angrer ikke ett sekund! Men når jeg satt oppi det og vurderte dette så var jeg like skeptisk på om det var verdt det men det var det altså for min del