Aleneforeldre

[AnonymBruker]

I dag finnes det ganske mange støtteordninger for alenemødre. På den annen side, har alenemødre og fedre større utfordringer enn de som er 2 om oppgaven.

Syntes dere aleneforeldre er en gruppe som bør hjelpes mer eller har de det mer enn bra nok slik som det er i dag?

Anonymous poster hash: 55cb8...629

[ekkoet]

Min tanke er at de greier seg.

Det er ingen grunn til at de skal hjelpes mer fordi det er andre som har det enklere, så lenge de klarer seg slik ting er i dag.

Hvilken type hjelp tenker du på?

Endret 11. april 2014 av ekkoet

[småsei]

Min tanke er at klarer du ikke å betale for ungene dine selv uten samfunnets hjelp så ikke få unger. Da skal du se at folk plutselig må tenke seg om litt før de setter avkom til verden.

[AnonymBruker]

Min tanke er at klarer du ikke å betale for ungene dine selv uten samfunnets hjelp så ikke få unger. Da skal du se at folk plutselig må tenke seg om litt før de setter avkom til verden.

Hva mener du man skal gjøre ved samlivsbrudd etter barna er født da? De færreste får unger med plan om å bli alene med dem. En skilsmisse med salg av hus og fordeling kan ruinere mange.

Jeg var så uheldig at en arvelig sykdom jeg ikke visste jeg hadde slo meg ut da jeg gikk gravid. Fra full jobb til sengeliggende er en stor omveltning. Når man da i tillegg bryter med mannen et par år senere så er man så langt nede økonomisk som man kan komme.

Å leve livet på hengende håret er ingen hyggelig affære. Det blir ikke å leve, det blir å overleve.

Anonymous poster hash: 441e8...537

[småsei]

Hva mener du man skal gjøre ved samlivsbrudd etter barna er født da? De færreste får unger med plan om å bli alene med dem. En skilsmisse med salg av hus og fordeling kan ruinere mange.

Jeg var så uheldig at en arvelig sykdom jeg ikke visste jeg hadde slo meg ut da jeg gikk gravid. Fra full jobb til sengeliggende er en stor omveltning. Når man da i tillegg bryter med mannen et par år senere så er man så langt nede økonomisk som man kan komme.

Å leve livet på hengende håret er ingen hyggelig affære. Det blir ikke å leve, det blir å overleve.

Anonymous poster hash: 441e8...537

Jeg mener at slikt må en ta høyde for før en setter unger til verden. Har du ikke råd å bli alene med dem så har du ikke råd til unger.

Slik er det i mange land og slik burde det også være her.

De fleste har uansett en far eller mor som må betale bidrag. Bidrag fra foreldre har jeg ikke noe imot.

Har ikke mor råd så bør far ta hovedomsorgen.

Endret 11. april 2014 av småsei

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at vi tilbyr ekstra støtte i en overgangsperiode etter samlivsbrudd, men jeg synes samtidig vi burde strammet inn. F.eks. kan man få full lønn + redusert OS i tre år dersom man tjener lite nok, uten utsikter til bedring. Synes OS burde vært forbeholdt de som f.eks. må utdanne seg for å få arbeid.

Anonymous poster hash: aa052...13f

[Neva]

Syns helt klart at det i det minste burde være mer forståelse for aleneforeldre. Vokste opp med en mamma og to brødre, etter at vår biologiske far rett og slett mistet fullstendig grepet, kjørte luksusfellen x10 og ikke fikk lov til å se oss lengre (vi og ba om å få slippe å ha noe mer med han å gjøre). Der var det 0 barnebidrag, selv dom etter dom etter dom, og besteforeldre som heller ville holde med sin gale sønn enn å støtte barnemor og barnebarn. Da altså en dame med 0 kr etter skilsmisse, startet helt på nytt, helt alene, med dugnader, foreldremøter, hjelp til lekser på kveldene, 3 sett med kaker som skal bakes til 17. mai, osvosv., og 3 små barn som i tillegg skal ha sunne måltider hver dag, stelles, følges opp, og som må drasses med dit mor må dersom barnepike er umulig å oppdrive. Slik jeg fikk med meg, og har fått høre i ettertid som voksen, var det lite til ingen forståelse verken fra foreldre, lærere eller idretts-/aktivitetsansvarlige for hvor vanskelig en slik situasjon faktisk var.

Nå forstår jeg at alle situasjoner er ulike, men det går like mye på det dagligdagse som dugnader, foreldremøter, osv. som jeg nevnte over her, som det økonomiske.

[småsei]

hvorfor skal det være automatikk i at aleneforeldre skal få penger? Etter min mening så burde de gå på sosialen og søke støtte til enkeltting slik som alle andre må om de ikke klarer seg.

Endret 11. april 2014 av småsei

[NoFuss]

hvorfor skal det være automatikk i at aleneforeldre skal få penger? Etter min mening så burde de gå på sosialen og søke støtte til enkeltting slik som alle andre må om de ikke klarer seg.

Er det noen automatikk? Det er ikke sånn at alle aleneforeldre får penger fra NAV, mange aleneforeldre er i arbeid og klarer seg selv. Det er de som studerer, de som ikke er i jobb men prøver å komme seg ut i jobb via utdanning eller er i søkeprosessen, de som ikke har egen inntekt som får overgangsstønad. Og merk at denne støtten er i en begrenset periode og den er også begrensen til en maksimumsalder på barna. Selv har jeg aldri trengt hjelp for jeg har hele tiden vært i arbeid, ble skilt da barna var store. Sånn er det med flere, bildet av aleneforeldre er ikke så ensidig som man vil ha det til.

Endret 11. april 2014 av NoFuss

[AnonymBruker]

Jeg synes begrepet "aleneforeldre" misbrukes kraftig. Som regel er det to foreldre som deler på omsorgen. Ofte 60/40. Den som har 60% av omsorgen defineres da som aleneforeldre. Helt tøysete.

Anonymous poster hash: 52f3a...272

[AnonymBruker]

If you didn't want a shitty life, with a shitty kid and a shitty income, you shouldn't have fucked a shitty guy!

Hvis du ikke har råd til barn ikke få barn. Hvis du ikke har råd til barn hvis mannen går fra deg, ikke få barn. Hvis du ikke har råd til barn hvis du blir syk ikke få barn.

Det kalles planlegging, forsikring, tankegang.

Litt satt på spissen, men det er ingen menneskerett å få barn.

Anonymous poster hash: 3bfa7...141

[AnonymBruker]

If you didn't want a shitty life, with a shitty kid and a shitty income, you shouldn't have fucked a shitty guy!

Hvis du ikke har råd til barn ikke få barn. Hvis du ikke har råd til barn hvis mannen går fra deg, ikke få barn. Hvis du ikke har råd til barn hvis du blir syk ikke få barn.

Det kalles planlegging, forsikring, tankegang.

Litt satt på spissen, men det er ingen menneskerett å få barn.

Anonymous poster hash: 3bfa7...141

Veel altså med denne tankegangen er det ikke mange som kan få barn.

Hvem som helst kan få en alvorlig sykdom eller skade, og dermed får økonomiske problemer. Men man kan da ikke droppe å få de barna man ønsker "i tilfelle" jeg blir syk om x antall år??

Jeg har heldigvis en mann for øyeblikket, men vi tjener dårlig begge to, så ingen av oss vil klare oss økonomisk hvis vi blir alene med barna....

Dagens samfunn er ikke lagt opp til å kunne klare seg på 1 vanlig inntekt.

Anonymous poster hash: e6dbd...730

[AnonymBruker]

Støtteordningene er først og fremst til for barnet / barna og føler barna og barnas alder. De fleste ordningene varer kun i en periode og det stilles krav for å få stønadene.

Jeg er 100% alene (far ønsker ikke samvær og har valgt bort datteren sin til fordel for ny kjæreste). Han forlot meg da barnet var 2 måneder (hun er 4 år i dag). Jeg er svært takknemlig for at jeg kunne få litt økonomisk hjelp når alt raste sammen rundt meg.

I dag står jeg selvsagt på egne ben og vi klarer oss fint.

Anonymous poster hash: af639...c42

[AnonymBruker]

Begrepet er feil, de er ikke alene, de har jo barna sine

Hjelpe dem heller med oppdragelsen, grensesetting, økonomi og det psykiske. Få det på plass så vil mange barn klare seg fint på veien mot å bli voksen, og bare leve med den ene forelderen.

Anonymous poster hash: 579b2...8ad