Lever ikke opp til familiens forventninger i påsken

[AnonymBruker]

Hei,

Første innlegget mitt her på forumet. Er 33 år, singel, ingen barn. Har alltid vært veldig glad i påsken, mye fordi det har vært en høytid der man kan gjøre som man vil uten forventninger til hvem som skal være sammen med hvem osv.

I år er plutselig forventningene annerledes. Mine foreldre og mitt søsken ønsker hele familien samlet over flere dager i påsken, det vil si mine foreldre, meg, mitt søsken med familie (ektefelle + 2 barn i barnehagealder). Vi gjorde dette i og for seg i fjor også, da 1 natt. Jeg ble helt utslitt, og nå er det snakk om 3 netter. I tillegg til å bli sliten av barna blir jeg også lei meg av å konstant bli minnet på at jeg selv ikke har egen familie. Jeg ga derfor uttrykk for at jeg nok ikke orker dette i år, og heller vil være hjemme hos meg selv. Min mor ga meg da meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke prioriterer å være sammen med barna og familien.

Kan jeg få dem til å forstå følelsene mine? Eller bør jeg heller jobbe med meg selv for å kunne trives i en slik setting? Er jeg sær som blir sliten og trist av å være sammen med familie?

Ble så trist nå av at påsken har blitt noe annet enn det den var før, da vi feiret mer hver for oss og alle hadde nok med sitt. Måtte bare få det ut et sted, takk til deg som leste.

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[AnonymBruker]

Er nok i samme båten selv, endte med at jeg ikke dro med foreldrene mine, men er vel ikke et valg jeg ville anbefalt for andre. Foreldrene mine ble i hvert fall triste pluss at jeg egentlig tar det at jeg ikke har stiftet familie langt tyngre enn hva som er sunt.

Anonymous poster hash: db1ed...708

[AnonymBruker]

Er nok i samme båten selv, endte med at jeg ikke dro med foreldrene mine, men er vel ikke et valg jeg ville anbefalt for andre. Foreldrene mine ble i hvert fall triste pluss at jeg egentlig tar det at jeg ikke har stiftet familie langt tyngre enn hva som er sunt.

Anonymous poster hash: db1ed...708

Trådstarter her. Takk for svar! Ja, det er det å gjøre andre triste som gjør så vondt, og som føles så egoistisk. Samtidig som både kroppen og psyken reagerer negativt, og derfor føles det ikke noe fristende å dra heller.

Har egentlig aldri hatt et sterkt ønske om egne barn, selv om familiekonseptet virker veldig hyggelig. Tror mye hadde vært annerledes om jeg hadde hatt en kjæreste med meg.

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[AnonymBruker]

Det er jo tanteungene dine. Vil du ikke kose deg sammen med de? Klart det er slitsomt, men det er jo hyggelig også. Du gjør det ikke bedre ved å stenge deg inne heller. De er jo familien den og er glad i deg og vil ha deg med. Jeg synes du skal dra. Fokuser på det positive.

Anonymous poster hash: 8d962...453

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Takk for svar! Ja, det er det å gjøre andre triste som gjør så vondt, og som føles så egoistisk. Samtidig som både kroppen og psyken reagerer negativt, og derfor føles det ikke noe fristende å dra heller.

Har egentlig aldri hatt et sterkt ønske om egne barn, selv om familiekonseptet virker veldig hyggelig. Tror mye hadde vært annerledes om jeg hadde hatt en kjæreste med meg.

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

Nei, hadde ikke energien jeg heller, og jeg er ikke noe flink til å spille glad, ender bare med at jeg isolerer meg når jeg er på besøk og synes ikke det er så mye bedre enn å faktisk ikke møte opp. Men igjen foreldrene mine ble sykt skuffa og bekymra siden jeg bare ville være for meg selv(gadd ikke lyve på at jeg skulle noe spesielt).

AB2

Anonymous poster hash: db1ed...708

[AnonymBruker]

Det er jo tanteungene dine. Vil du ikke kose deg sammen med de? Klart det er slitsomt, men det er jo hyggelig også. Du gjør det ikke bedre ved å stenge deg inne heller. De er jo familien den og er glad i deg og vil ha deg med. Jeg synes du skal dra. Fokuser på det positive.

Anonymous poster hash: 8d962...453

ts. Ser at jeg er veldig negativ, og føler også at jeg er lite takknemlig. Bør jo være glad for at jeg har familie i det hele tatt egentlig. Desto verre er det føle at jeg ikke hører helt hjemme der lenger. Har ofte sittet med følelsen av å bli utnyttet som rydde/vaskehjelp/kokk/barnevakt mens de andre må få slappet av når de har sjansen. For all del er det hyggelig å gjøre noe for andre og hjelpe til altså, og det blir veldig feil for meg å overlate alt til mine foreldre.

Har du noen gode råd for hvordan jeg kan bli bedre til å flytte fokus når jeg er i selve situasjonen? Ser jo når jeg sitter her nå at det er lett å se at jeg bør synes det er hyggelig, men når jeg er midt opp i det er det vanskelig synes jeg.

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal flytte fokuset jeg. Jeg er alene med barn, men blir også sliten når flere i familien samles. Jeg synes også det er litt sårt at jeg er alene, men de andre er to om alt. Jeg er ofte med pga barnet mitt, men kjenner også at halve tiden hadde vært bedre. Kanskje du kan være der en natt? Møtes på halvveien, to dager, en natt. Så kan du slappe av og gjøre det du selv vil de andre dagene. Det er din ferie, du er voksen, og du må selv bestemme hva du vil gjøre i ferien

Anonymous poster hash: f41f2...740

[AnonymBruker]

ts. Ser at jeg er veldig negativ, og føler også at jeg er lite takknemlig. Bør jo være glad for at jeg har familie i det hele tatt egentlig. Desto verre er det føle at jeg ikke hører helt hjemme der lenger. Har ofte sittet med følelsen av å bli utnyttet som rydde/vaskehjelp/kokk/barnevakt mens de andre må få slappet av når de har sjansen. For all del er det hyggelig å gjøre noe for andre og hjelpe til altså, og det blir veldig feil for meg å overlate alt til mine foreldre.

Har du noen gode råd for hvordan jeg kan bli bedre til å flytte fokus når jeg er i selve situasjonen? Ser jo når jeg sitter her nå at det er lett å se at jeg bør synes det er hyggelig, men når jeg er midt opp i det er det vanskelig synes jeg.

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

Om det er slik at du blir kokke og hushjelp så forstår jeg deg bedre. Hva med å ta dette opp med foreldrene dine før du drar? Kan du ta med deg noe arbeid som du kan pusle litt med? Late som om du skal føre regnskap men heller henge på kg? Eller hva med å ta med noen gode bøker og noen flasker vin og så planter du deg godt i sofaen med et vinglass og en bok før de får spurt deg om noe? Dra ut og stå på ski? Jeg har hatt vonde følelser i julen pga ensomhet og slitt mye med det, men for meg hjelper det egentlig å bare si at dette kan bli bedritent, men jeg er glad for det jeg har. For mange av de vonde følelsene du sitter på har vokst deg større i ditt eget hode.

Du kan jo ta med en del spill (både barnespill og voksenspill)? Når de andre setter seg ned og slapper av så gjør du også det.

Men jeg skjønner det ikke er noe kjekt om du er deres private hushjelp. Jeg synes du skal ta det opp med foreldrene dine før dere drar.

Anonymous poster hash: 8d962...453

[AnonymBruker]

Nei, hadde ikke energien jeg heller, og jeg er ikke noe flink til å spille glad, ender bare med at jeg isolerer meg når jeg er på besøk og synes ikke det er så mye bedre enn å faktisk ikke møte opp. Men igjen foreldrene mine ble sykt skuffa og bekymra siden jeg bare ville være for meg selv(gadd ikke lyve på at jeg skulle noe spesielt).

AB2

Anonymous poster hash: db1ed...708

ts. Å skuffe noen er bare så leit å gjøre, og skal virkelig vurdere om jeg synes det er verdt å gjøre det fremfor å dra. Kan spille glad , men ender opp med å føle meg helt utafor og lei når alt er over og tenke "aldri mer". Uff.. Har heldigvis noen dager til å tenke på, men synd at starten på påsken blir å bekymre seg og gruble da.

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[GammelKaktus]

Kan du ikke bare si du har andre planer?

Det har alltid jeg gjort hvis jeg ikke føler for å bli med på det jeg blir invitert på.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal flytte fokuset jeg. Jeg er alene med barn, men blir også sliten når flere i familien samles. Jeg synes også det er litt sårt at jeg er alene, men de andre er to om alt. Jeg er ofte med pga barnet mitt, men kjenner også at halve tiden hadde vært bedre. Kanskje du kan være der en natt? Møtes på halvveien, to dager, en natt. Så kan du slappe av og gjøre det du selv vil de andre dagene. Det er din ferie, du er voksen, og du må selv bestemme hva du vil gjøre i ferien

Anonymous poster hash: f41f2...740

Ja det skjønner jeg godt at du synes er sårt. Det var en god ide å være der kortere. Eneste er at det blir mer jobb for mine foreldre, og jeg vet ikke om jeg har samvittighet til det. Men skader jo ikke å høre med dem egentlig, kan jo spørre litt forsiktig.

Ved hver høytid tenker jeg at "kanskje neste år har jeg en kjæreste og ting vil være annerledes", og så blir det en sorg og nederlag når dette ikke har skjedd. Og så har jeg aldri følt på det påsken som sagt, så det er ekstra leit at den følelsen kommer nå også. Det er det jo ingen i familien som kan noe for da, men som jeg må jobbe med selv. Takk for godt råd!

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si du har andre planer?

Det har alltid jeg gjort hvis jeg ikke føler for å bli med på det jeg blir invitert på.

Hehe gjorde en del av det før, men jeg har blitt så lei av komme med hvite løyner og vil helst unngå det. Dessuten er familien så nysgjerrige at de vil vite alt om hva jeg skal..

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[AnonymBruker]

Om det er slik at du blir kokke og hushjelp så forstår jeg deg bedre. Hva med å ta dette opp med foreldrene dine før du drar? Kan du ta med deg noe arbeid som du kan pusle litt med? Late som om du skal føre regnskap men heller henge på kg? Eller hva med å ta med noen gode bøker og noen flasker vin og så planter du deg godt i sofaen med et vinglass og en bok før de får spurt deg om noe? Dra ut og stå på ski? Jeg har hatt vonde følelser i julen pga ensomhet og slitt mye med det, men for meg hjelper det egentlig å bare si at dette kan bli bedritent, men jeg er glad for det jeg har. For mange av de vonde følelsene du sitter på har vokst deg større i ditt eget hode.

Du kan jo ta med en del spill (både barnespill og voksenspill)? Når de andre setter seg ned og slapper av så gjør du også det.

Men jeg skjønner det ikke er noe kjekt om du er deres private hushjelp. Jeg synes du skal ta det opp med foreldrene dine før dere drar.

Anonymous poster hash: 8d962...453

Ja det er mulig jeg skulle ha tatt det opp med dem. Om jeg har hintet litt om det tidligere, har de sagt at de er jo så slitne og har så mye å streve med i hverdagen at det er fint at de endelig får litt hjelp av oss. Men skader jo ikke å prøve å ta det opp enda en gang da. Synes jo at mine foreldre også lar seg utnytte en del, og ønsker å støtte dem mest mulig. Leit når ikke alle bidrar i en familie.

Barna er veldig opptatt av å få være med meg når vi er sammen (utrolig nok, så lite vant jeg er med barn), og jeg har ikke hjerte til å si til dem at jeg ikke vil leke med dem. Derfor er det vanskelig å gå ut på ski alene, sette seg ned å lese, osv, da de bare følger etter..

Men akkurat det med rydding og matlaging synes jeg småbarnsforeldrene kunne bidratt litt med, ikke bare sette seg ned å lese avis liksom. Skal prøve å ta det opp med mine foreldre før turen.

Tusen takk for gode råd!

Anonymous poster hash: b7b98...c8f

[Blackbird]

Jeg har bodd 60-100 mil unna familien min lenge og da må en nesten være der over litt tid når en først drar. Jeg elsker å være hjemme, men har andre forpliktelser og gleder her som også lokker (voksne barn, dyr, venner...).

Har alltid pleid å dra hjem ved enhver anledning. Men de siste årene har jeg hatt behov for å gjøre noe som ikke er "pålagt" og forventet fra alle andre. Så jeg har ringt i år og sagt at jeg ikke kommer. SELV om jeg har veldig lyst å møte de og alle andre hærlige venner/slekt, så VET jeg at det blir veldig slitsomt å "rekke over" alle og har minst like dårlig samvittighet for det som at jeg ikke kommer. Så i år skal jeg være hjemme hos meg selv og de får jo besøk av søsteren min med familie så det er jo ikke sånn at de sitter der alene og sturer heller..

Nei ta en bestemmelse og så må du bare øve deg på å holde ut den dårlige samvittigheten. Jeg er sikker på at du syns det er litt deilig når du først har bestemt deg...