Noanoa Skrevet 10. april 2014 #1 Skrevet 10. april 2014 Må bare få ut noen tanker her.. Jeg går inn i en tøff tid skjønner jeg. Har siden nyttår forsøkt å få min samboer, og far til mitt barn, til å flytte ut av min bolig. Han nekter. Vi har kranglet mye. Noen ganger har han sagt at han har en leilighet på hånd. Det har han tydelig ikke. Jeg har kommet med tomme trusler om familievernkontor og politi. Da har det blitt et skikkelig leven. I dag gjorde jeg det. Nå er det blitt et helvete her hjemme. Han har vært i kontakt med alle tenkelige etater og lagt ut om hvor syk jeg er. At jeg er psykisk ustabil og har problemer med sinnet. Derfor kan han ikke flytte. Han må bo her for å passe på barnet vårt. Han mener jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet. Jeg fikk dessverre ikke noe hjelp av familievernkontoret eller politiet. Fikk beskjed om å kontakte advokat for å skrive en begjæring om utkastelse til namsmannen. Det tar jo tid. I mellomtiden må jeg altså dele hus med en som daglig trakasserer meg, psyker meg ned og overvåker meg på grensen til det syke. Den dårlige stemningen ligger å trykker i heimen og gjør hverdagen ugrei for andre i samme hus. Ja, jeg er sint. Ja, jeg får utbrudd. Skulle like å se det mennesket som hadde klart seg gjennom dette uten. Jeg er så lei meg. Jeg er redd for at alle skal tro på ham. Jeg er redd han skal klare å ta fra meg barnet mitt. Han er god til å snakke for seg. Det er ikke jeg. Jeg begynner bare å gråte. Så blir jeg ganske fortvilet for at det er så lite hjelp å få. Er det noen her som har vært igjennom det samme? Mekling, advokat og politi for å komme seg ut av et forhold?
AnonymBruker Skrevet 10. april 2014 #2 Skrevet 10. april 2014 Det første du burde gjøre er å ta opp det han sier diskret med mobilen din, da kan han uannsett ikke kunne lyve i evt barnefordelingssak Bare hold det hemmelig Anonymous poster hash: 36645...cc5 1
Noanoa Skrevet 10. april 2014 Forfatter #3 Skrevet 10. april 2014 Det har jeg gjort noen ganger. Har også bilder av blåmerker og div ødeleggelser etter hans raseriutbrudd osv. Dette vet han, men sier han kommer til å nekte og at det er oppspinn fra min side. Han er en ganske utspekulert type. Men jeg tenker at man lager ikke slikt leven og nekter og flytte ut av noens bolig dersom man hevder man vil barnets beste. Barnets beste må jo være at foreldrene kan samarbeide og ikke sverte hverandre..
GammelKaktus Skrevet 10. april 2014 #4 Skrevet 10. april 2014 Kan du ikke ta kontakt med krisesenteret og spør om råd der? De treffer jo mennesker i din situasjon hver dag. 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2014 #5 Skrevet 10. april 2014 Ta kontakt med advokat og få gjort det som må til. Er det mulig for deg og barnet å bo ett annet sted midlertdig? Anonymous poster hash: 006b1...12a
Gjest Skrevet 10. april 2014 #6 Skrevet 10. april 2014 IKKE flytt ut av boligen, da mister du kontrollen på den. Gudene vet hva som skal til for at du kommer deg inn igjen, eller hva som skjer med inventaret. Alle blåmerker sånt som du kan dokumentere må anmeldes! Kan du be om en slags "midlertidig forføyning" der du får et besøksforbud på han? Da vil han ikke kunne oppholde seg i nærheten av leiligheten. Gir deg tid til å ordne med namsmannen etc. Har du muligheten til å få en stor og sterk bror, fetter eller kompis eller noe til å flytte inn midlertidig? Gjerne mer enn en. Din leilighet, så husokkupanten har ikke noe han skulle hatt sagt. Altså en person som kan hjelpe deg, være vitne, og støttespiller. 1
Noanoa Skrevet 11. april 2014 Forfatter #7 Skrevet 11. april 2014 Altså, vi er godt voksne begge to, selv om det ikke virker sånn.. Jeg eier eneboligen alene. Har gjort det i mange år. Han har bare betalt meg en liten leie og delt på løpende utgifter som ikke har med huset å gjøre. Jeg har barn fra før av. Det blir veldig feil i mine øyne at jeg må flykte fra mitt eget hjem for å få være i fred. Og nei, jeg har ikke noen å dra til heller. Ikke så greit å komme til andre drassende på to unger som også skal ha plass. Han truer med barnevernet. Sier han er i dialog med dem. Sier jeg er psyk og ikke vet mitt eget beste. Truer med å kontakte fastlegen min dersom jeg ikke gjør det selv. Jeg er ikke ustabil, men jeg begynner jo snart å lure på om jeg blir det. Han mener jeg taper på å ikke gjøre som han sier. Ikke bestille meg legetime og si jeg er psykisk syk. Kan dette brukes mot meg? Himmel og hav altså! Aldri trodde jeg at jeg skulle havne i en sånn situasjon. Og ja, jeg burde skjønt lunta for lenge siden. Den gang jeg traff ham via nett. De gangene han ble hysterisk når jeg ikke svarte. At han nektet meg å gå ut med venner alene. Hentet meg tidlig om jeg var ute med firma osv. Varsellampene burde ha lyst mange ganger, men det har jeg altså ikke oppfattet. Jeg får vel som fortjent da..
aquiz Skrevet 11. april 2014 #8 Skrevet 11. april 2014 jeg sender deg en STOR klem som kan være så lenge du måtte ønske! Jeg tror kanskje det er en ide å faktisk dra til legen jeg da... Da og få et bevis på at du ikke er syk! Og fortell han om blåmerkene og trakaseringen du daglig er omgitt av, legen kjenner deg. Ang barnevernet så ring til dem? Si at du går igjennom et samlivsbrudd og at han truer med å ta barna fra deg og han sier at han har kontakt med dem bare for å hevne seg på deg.. Si at det eneste du ønsker er å vite om han faktisk har gjort som han sier, og spør hvordan prosessen vil være i tilfelle han ikke juger? Ved å spørre om prosessen vil personen du snakker med skjønne at du ikke er ute etter hevn selv, men at du oppriktig lurer. Akkurat nå virker det som om at lyset i enden av tunellen ikke er til stede, men det vil gå over..! Du har ikke fått det du har fortjent, for du er MYE mer verd enn det han har sagt til deg du er. Se deg i speilet og se den nydelige jenta du er, og si til deg selv at du fortjener mer. Må du få en anmeldelse på plass pga vold gjort mot deg så gjør du det, det er ikke kun for deg men for barna dine også. 1
Gjest Skrevet 11. april 2014 #9 Skrevet 11. april 2014 Det kan kanskje lønne seg å ringe et krisesenter og få litt råd. De har håndtert sånne tilfeller tidligere. Og få hjelp av advokat. Om advokaten ringer han, så er det mye vanskeligere for han å forklare hvorfor han nekter å flytte. Du må være åpen om dette, og tørre å be om hjelp! 1
Gjest Blomsterert Skrevet 11. april 2014 #10 Skrevet 11. april 2014 Hjelpe meg. Han høres ut som en psykopat. Får helt vondt av deg. Psykopatstempelet liker jeg dårlig, men her passer det. Gå til advokat. Pass på deg selv, ikke la ham ødelegge mer. Du blir jo ødelagt av ham! Håper du tar tak i dette og kontakter rette instanser. Ikke gi opp!
AnonymBruker Skrevet 11. april 2014 #11 Skrevet 11. april 2014 Du burde ringe låsesmeden og sørge for å få skiftet alle låser i huset mens han er ute en dag. Deretter må du pakke tingene hans og sette de i en bod og be noen om å hente det. Anonymous poster hash: 04dc8...7f9 2
Noanoa Skrevet 15. april 2014 Forfatter #12 Skrevet 15. april 2014 Hadde det bare vært så enkelt, men det er det dessverre ikke. Jeg kan visst ikke bare hive ham ut. Hadde jeg skiftet låser osv, ville det nok slått hardt tilbake på meg selv.
Gjest celine Skrevet 15. april 2014 #13 Skrevet 15. april 2014 Herregud, høres ut som du er sammen med min x... Skjønner i aller høyeste grad fortvilelsen din! Det jeg gjorde, var å spille med og late som om jeg skulle komme etter, for å få ham til å flytte. Skittent spill ja, men når man har forsøkt å få ham bort i fem år, blir man desperat! En telefon til krisesenteret er nok lurt - da får du ut noen tanker, og kanskje noen nye ideer til hvordan du skal kunne takle situasjonen. Barnevernet kontakter du, selvfølgelig. De har nok vært borti typen før - det skjer nemlig ikke sjelden at folk har personlige motiver for å melde noen der. Tropp opp, og konfronter dem med at det har kommet deg for øre at du har en sak hos dem. Legg alle kort på bordet, og meddel dem at du jobber med saken, og første bud er å få mannen bort! Om du velger å anmelde ham på bakgrunn av blåmerkene, vil du nok få hjelp til å få denne mannen flyttet ut av din leilighet, samt besøksforbud. Håper det ordner seg for deg!
AnonymBruker Skrevet 15. april 2014 #14 Skrevet 15. april 2014 Det første du burde gjøre er å ta opp det han sier diskret med mobilen din, da kan han uannsett ikke kunne lyve i evt barnefordelingssak Bare hold det hemmelig Anonymous poster hash: 36645...cc5 For å kunne bruke et lydopptak i en offentlig sak må man selv delta i samtalen, samt informere den andre parten om at samtalen blir tatt opp. TS risikerer anmeldelse om hun forsøker dette uten å informere om dette på forhånd. Anonymous poster hash: 21b2e...297
whoppii Skrevet 15. april 2014 #15 Skrevet 15. april 2014 For å kunne bruke et lydopptak i en offentlig sak må man selv delta i samtalen, samt informere den andre parten om at samtalen blir tatt opp. TS risikerer anmeldelse om hun forsøker dette uten å informere om dette på forhånd.Anonymous poster hash: 21b2e...297 Nope! Opptak kan du ta uten å informere andre om det. Så lenge du er på opptaket selv så har du fult rett til det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå