Venner som forandrer seg når de flytter til storbyen

[AnonymBruker]

Har noen andre merket dett?
Har mange kompiser og veninner som har flyttet vek for å studere i for eks. Trondheim og Oslo.
Men merker det garantert mest hos de som flyttet til Oslo.
Når de har bodd der ei stund, så virker det som de slår veldig om på måten de prater, måten de kler seg og humoren.
Jeg merker dette spesielt av de som har bodd i Oslo et par år nå.
Det er plutselig veldig mye "Champagne med jentene" i helgene, ekstremt pyntet hele tiden. Fyrene har på seg blazer, skjorte og spisse skinnsko hver gang de skal utafor døra nesten.
Når de er hjemme og jeg møter de igjen, så virker det som de har mistet det litt morsomme, barnslige og tullete ved seg. Noen er ikke til å kjenne igjen i det hele tatt.

Synes dette er veldig dumt, med tanke på at jeg har kjent flere av dem i veldig mange år.
For noen virker det som det å flytte til Oslo automatisk betyr at de da er hakket nærmere en litt høyere status på en måte :S
Skjønner ikke hva det dreier seg om.

Noen andre som har merket dette? :S

Anonymous poster hash: 9ca88...268

[AnonymBruker]

Tror kanskje heller det dreier seg om at folk blir voksne?

Anonymous poster hash: b9f41...a2e

[AnonymBruker]

Tror kanskje heller det dreier seg om at folk blir voksne?

Anonymous poster hash: b9f41...a2e

Hmm...spørs om det ikke bare er jeg som foretrekker de forrige versjonene:)

TS

Anonymous poster hash: 9ca88...268

[makkapakka]

Det er ikke de som reiser til byen som forandrer seg, det er de som er hjemme som endrer holding til de som har flyttet.

[AnonymBruker]

Hmm...spørs om det ikke bare er jeg som foretrekker de forrige versjonene:)

TS

Anonymous poster hash: 9ca88...268

Folk forandrer seg hele livet og gjerne litt merkbart fortere når de får såpass mange nye impulser på en gang som flyttting innebærer. De forrige versjonene kommer aldri tilbake, så du bør nok bare finne ro i det.

Anonymous poster hash: 2693e...666

[AnonymBruker]

Altså, uten at jeg vet for mye om din situasjon, kan jeg anta at de vennene dine som har flyttet har gjort det pga. utdannelse/jobb, mens du har blitt igjen i hjembyen?

Jeg synes ikke det er merkelig at folk endrer seg etter å ha studert noen år. Man blir eldre, man begynner å kle seg mer passende for den typen jobb man har/ønsker seg etter utdannelsen og man blir gradvis mindre "barnslig". Jeg personlig synes ikke klesstil reflekterer modenhetsnivå i særlig grad, har mange venner i blazer som er utrolig barnslige. Men de viser det kanskje ikke på samme måte som da var yngre.

Anonymous poster hash: b9f41...a2e

[Gjest navnelapp]

Folk flyttar jo gjerne heimafrå når dei er rundt 19-20, og det skjer ganske mykje når ein kjem til ein stor by samtidig som ein utviklar seg som menneske. Ein får eit anna blikk for det å kle seg, ein får andre vanar, ting blir enklare, ein kan berre stikke ut så har du butikkar på kvart hjørne. Ein som blir att "heime" blir også vaksnare, men samanlikna med dei som byttar miljø fullstendig så blir ikkje skilnaden/utviklinga så omfattande. At du som blir att føretrekkjer dei forrige versjonane er ikkje så rart, ein føretrekkjer jo det kjente, som regel.

Dette er ein naturleg del av det å gå vidare i livet, lære og oppleve nye ting. Eg har kontakt med ei venninne som bur att heime, alle andre vennar er enten "nye" eller folk som også har flytta.

[AnonymBruker]

En by har jo et bredere utvalg med utesteder og en litt annen type enn et tettsted. De fleste kler seg opp mer når de drar ut i Oslo enn på et mindre sted. Det er slikk dresskoden er rett og slett, uavhengig av hva dine venner måtte mene.

Ellers virker det som de rett og slett er blitt voksne. De fleste flytter jo til byen for å studere og/eller jobbe. Det er mer press generelt i en by, du er pent nødt til å bli litt hardere og mer voksen.

Anonymous poster hash: a9140...d54

[AnonymBruker]

Folk flyttar jo gjerne heimafrå når dei er rundt 19-20, og det skjer ganske mykje når ein kjem til ein stor by samtidig som ein utviklar seg som menneske. Ein får eit anna blikk for det å kle seg, ein får andre vanar, ting blir enklare, ein kan berre stikke ut så har du butikkar på kvart hjørne. Ein som blir att "heime" blir også vaksnare, men samanlikna med dei som byttar miljø fullstendig så blir ikkje skilnaden/utviklinga så omfattande. At du som blir att føretrekkjer dei forrige versjonane er ikkje så rart, ein føretrekkjer jo det kjente, som regel.

Dette er ein naturleg del av det å gå vidare i livet, lære og oppleve nye ting. Eg har kontakt med ei venninne som bur att heime, alle andre vennar er enten "nye" eller folk som også har flytta.

Heh. Kommer jo litt an på hvor man bodde før også. Mange som bodde på bygda får kanskje en del impulser og tror de skal bli så urbane ved å studere noen år, vi som kommer fra eller rett i nærheten av byen behøvde ikke denne fjerdedelslivskrisen

Anonymous poster hash: 4303c...7c1

[AnonymBruker]

Har mer å gjøre med utdannelse.
Jeg ser en klar og tydelig forskjell på de i min familie og venner som har gått fra yrkesfag til bachlor/master. Heldigvis er det også noen som ikke lar seg prege av utdannelsen sin, men du må lete litt.

Byen har ikke like mye å si.

Anonymous poster hash: 7675a...85e

[AnonymBruker]

Altså, uten at jeg vet for mye om din situasjon, kan jeg anta at de vennene dine som har flyttet har gjort det pga. utdannelse/jobb, mens du har blitt igjen i hjembyen?

Jeg synes ikke det er merkelig at folk endrer seg etter å ha studert noen år. Man blir eldre, man begynner å kle seg mer passende for den typen jobb man har/ønsker seg etter utdannelsen og man blir gradvis mindre "barnslig". Jeg personlig synes ikke klesstil reflekterer modenhetsnivå i særlig grad, har mange venner i blazer som er utrolig barnslige. Men de viser det kanskje ikke på samme måte som da var yngre.

Anonymous poster hash: b9f41...a2e

Har bodd borte siden jeg var 16 og fått tatt en bachelor. Skal til trondheim å ta en bachelor til nå til høsten.

Kanskje de har bltt mer voksne, men man er ikke voksen før man tillater seg å være barnslig.

Til og med min bestefar sier: Du må aldri miste barnsligheten din.

TS

TS

Anonymous poster hash: 9ca88...268

[AnonymBruker]

Har bodd borte siden jeg var 16 og fått tatt en bachelor. Skal til trondheim å ta en bachelor til nå til høsten.

Kanskje de har bltt mer voksne, men man er ikke voksen før man tillater seg å være barnslig.

Til og med min bestefar sier: Du må aldri miste barnsligheten din.

TS

TS

Anonymous poster hash: 9ca88...268

De tillater seg kanskje å være barnslige på andre måter enn du får med deg?

Anonymous poster hash: b9f41...a2e

[AnonymBruker]

Har bodd borte siden jeg var 16 og fått tatt en bachelor. Skal til trondheim å ta en bachelor til nå til høsten.

Kanskje de har bltt mer voksne, men man er ikke voksen før man tillater seg å være barnslig.

Til og med min bestefar sier: Du må aldri miste barnsligheten din.

TS

TS

Anonymous poster hash: 9ca88...268

Hvordan er de mer voksne og ikke like morsomme? Kan du gi noen eksempler?

Opptil nå, har du bodd i Oslo, Bergen eller Trondheim selv?

Anonymous poster hash: a9140...d54

[AnonymBruker]

Har bodd borte siden jeg var 16 og fått tatt en bachelor. Skal til trondheim å ta en bachelor til nå til høsten.

Kanskje de har bltt mer voksne, men man er ikke voksen før man tillater seg å være barnslig.

Til og med min bestefar sier: Du må aldri miste barnsligheten din.

TS

TS

Anonymous poster hash: 9ca88...268

Men det er vel (ut fra klesstil) studenter du beskriver? Ikke voksne mennesker.

De har flyttet ut og får masse nye impulser. En helt vanlig reaksjon er å gripe tak i impulsene med begge hender og benytte sjansen til å utvikle seg som menneske. Noen impulser forkaster en etter å ha prøvd (men uten å teste kan en ikke forkaste) og andre føler en at stemmer med den en er som menneske, så de vil en ta med seg.

Som student i starten av 20-årene har en også MYE voksing igjen før en blir sikker på seg selv. Denne usikkerheten er det du ser ved at de er litt stive og keitete. Å flytte til et nytt sted er som å være den lille gutten i barnehagen som oppdager at alle de andre barna kan noe han ikke mestrer. Så kjemper han seg frem, ivrer for hvert fremskritt, og glemmer at på barneskolen, ja, der kan de ENDA mer, og så videre. Når de føler at de mestrer ting igjen kommer lekenheten mer tilbake.

Men om du forventer at dine venner anno russetid 2010 skal være de samme som dine venner anno 2016, 2020 eller 2030 så vil du bli veldig skuffet. Ingen av dere kommer noensinne til å være de personene igjen. Dere (du også) er nå på vei i ulike retninger og vil sikker ende opp med å synes at flere av deres bestevenner fra barndommen er noen hurpete, streberske, bondske, idiotiske stivpinner. Helt naturlig.

Du må også ta høyde for at de opplever akkurat det samme. At de kanskje tenker "ts har ikke endret humor siden videregående. Lo vi virkelig av den prompehumoren på den tiden?"

Anonymous poster hash: 07c3b...b5a

[Gjest alegria]

La nå folk få gjøre hva de vil. Folk forandrer seg alltid.

[Gjest Peanut]

Var en jente jeg gikk sammen med da jeg tok Ex-phil og hun kom fra et annet sted i Norge. Hun forandret seg fort over kort tid. Fra å ha lyst langt blondt hår og være kledd i forholdsvis lyse farger og fra å være ekstremt hyggelig- så klippet hun håret helt kort og farget det svart, begynte med mørk makeup og svarte klær og ekstremt høye støvler (som hun knapt klarte å gå med) og hun selv ble mer arrogant og ikke så hyggelig lenger, samt at hun begynte å røyke. O_o Hun var den eneste som forandret seg sånn og så fort. o_O Det var litt sånn....hva var galt med sånn du var? <_<

[Gjest Hooty McOwlface]

Personlig synes jeg det er mye rarere når jeg drar hjem og treffer folk jeg ikke har snakket med på flere år - og så har de ikke forandret seg i det hele tatt!

[AnonymBruker]

Har noen andre merket dett?

Har mange kompiser og veninner som har flyttet vek for å studere i for eks. Trondheim og Oslo.

Men merker det garantert mest hos de som flyttet til Oslo.

Når de har bodd der ei stund, så virker det som de slår veldig om på måten de prater, måten de kler seg og humoren.

Jeg merker dette spesielt av de som har bodd i Oslo et par år nå.

Det er plutselig veldig mye "Champagne med jentene" i helgene, ekstremt pyntet hele tiden. Fyrene har på seg blazer, skjorte og spisse skinnsko hver gang de skal utafor døra nesten.

Når de er hjemme og jeg møter de igjen, så virker det som de har mistet det litt morsomme, barnslige og tullete ved seg. Noen er ikke til å kjenne igjen i det hele tatt.

Synes dette er veldig dumt, med tanke på at jeg har kjent flere av dem i veldig mange år.

For noen virker det som det å flytte til Oslo automatisk betyr at de da er hakket nærmere en litt høyere status på en måte :S

Skjønner ikke hva det dreier seg om.

Noen andre som har merket dette? :S

Anonymous poster hash: 9ca88...268

Jeg kan ikke si jeg har opplevd det samme da det er jeg som flyttet vekk. Men jeg kan i alle fall si noe fra mitt ståsted. Jeg flyttet til utlandet, har bodd både i en storby og en litt mindre by, og når jeg er hjemme så merker jeg hvor lite jeg har til felles med de som er blitt igjen.

Av å bo i utlandet og ikke minst en større by så har jeg opplevd flere impulser, møtt mennesker fra alle verdens hjørner (føles sånn ut i alle fall) og generelt vokst veldig mye. Jeg har fått en mye mer definert stil, inspirert av det jeg har sett, opplevd og ikke minst utvalget av klær her. Det samme når det gjelder å gå ut,jeg går knapt på diskotek lenger for å danse/drikke meg full og jakte etter mannfolk. Jeg elsker derimot vin- og ølstuer/barer, steder hvor man kan sette seg ned og prate med musikk i bakgrunnen. Kunst har fått en helt ny betydning for meg, jeg tilbringer søndagene på kunstutstillinger eller teater enn å ligge i sengen med bakrus. Ikke minst er jeg blitt mye mer glad i å utnytte søndagene og helger generelt på å farte litt rundt omkring, enten kafe, utstillinger eller ta toget til en annen nærliggende by for å bli kjent i et nytt sted.

Alt dette har ført til at jeg blir noen ganger referert til som "hu arrogante" fordi jeg liker dette fremfor flatfylla da jeg var i starten av 20årene, og "snobb" fordi jeg snakker om kunst jeg har sett eller ting jeg har opplevd.

Jeg er verken arrogant eller snobb, men jeg har vokst opp. Jeg har fått sansen for opplevelser som handler mer enn å bare drikke seg sanseløs full, selv om jeg gjør det en gang i blant, og generelt andre interesser og hobbyer.

Anonymous poster hash: 2c41b...cb6