AnonymBruker Skrevet 10. april 2014 #1 Skrevet 10. april 2014 Må bare få ut litt tanker og frustasjon her nå. Vet ikke hva emne jeg skal poste dette i, men poster det her jeg. Jeg sliter litt for tiden. Jeg er stuck i hjembyen min. En liten drittplass uten like, en rykteplass. Der alle snakker uansett. Jeg har gått for å være en av de pene her, og det skal jammen ikke være lett. Jeg får høre så mye merkelig om meg selv, alt fra at jeg har HIV til at jeg er en skikkelig drittkjerring. Jeg skjønner ikke hvor de får de i fra. Jeg har aldri vært populær og kommer aldri til å bli det heller. Ikke at det er noe jeg ønsker uansett. Jeg har ingen venner. Alle har dolket meg i ryggen fordi jeg tør å si meningene mine. At jeg tørte å være den som var uenig. Ingen god ting her tydeligvis. Jeg sitter hjemme hver dag å glor i veggen, har bare min mor å snakke med. Hun er en god venn for meg heldigvis.Men når hun jobber ettermiddag er jeg helt alene. Jeg sover mye for å få tiden til å gå. Har mistet gnisten helt, men vil ikke si at jeg har komt så langt at jeg er deprimert ennå, men nærme er jeg. Jeg har vært syk over en lengre periode og må begynne på vidergående på nytt igjen. Jeg vil egentlig flytte langt bort. Få meg nye venner, en ny start rett og slett. Men det er jo lettere sagt enn gjort. Mor må få seg annen jobb, og har 3 måneders oppsigelsestid, i en ny jobb vil jo arbeidgiveren at en skal begynne med en gang. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å flytte til Stavanger, men vi har ikke råd, vi har rett og slett ikke råd til å bo i by. Skole hadde jeg sikkert kommet inn på fordi jeg har gode karakterer. Jeg klarer ikke å se for meg dette året på vgs her jeg bor, jeg har mistet gnisten for lenge siden, og er redd jeg ikke vil klare å fullføre. Alle dømmer jo meg før de kjenner meg uansett, så hvordan skal det kunne gå. Huff det er så slitsomt! Anonymous poster hash: 8cf55...c81
AnonymBruker Skrevet 10. april 2014 #2 Skrevet 10. april 2014 Hvor gammel er du? Jeg tenker at et år på folkehøyskole eller vgs på internatskole kunne være noe for deg? Da får du garantert nye venner, man kommer ikke utenom det sosiale. Eller om du kan flytte til et annet sted på hybel og ta vgs der? Trist å høre at du er alene så mye og at andre snakker slik om deg. Jeg pleier å si til meg selv hvis jeg hører noe noen har sagt at så lenge jeg vet med meg selv at det ikke stemmer, så kan de tro hva de vil. Hvorfor skal folk sette ut rykter om at du har HIV? Prøv å heve deg over det, selv om jeg vet det ikke er lett. Jeg håper du finner en løsning som er god for deg. Og enda en ting som kanskje ikke hjelper nå, men du er snart over de verste årene. Snart blir disse mennekene mer modne og skjønner hva de driver med nå, og slutter. Og da er det de som sitter med angeren etterpå. Anonymous poster hash: 85a71...dd1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2014 #3 Skrevet 10. april 2014 Takk for støttende ord! Det varmer virkelig! Jeg er 19 år nå, så føler jeg må komme igang med utdanningen før det er for sent.. Folkehøyskole virker kjempe gøy, men jeg føler at jeg ikke kan "miste" enda et år. Jeg aner ikke hvem som kan ha funnet på dette, jeg har ikke hatt noen forhold og har på ingen måte fremstått som løs eller horete.. De vil bare ødelegge rett og slett.. Ja heldigvis så er jeg blitt flink til å heve meg over ting, men føler det har kom til et punkt nå som jeg ikke klarer det lenger. men som du sier så får en satse på at de modnes snart og skjønner hvor mye det sårer... TsAnonymous poster hash: 8cf55...c81
Gjest alegria Skrevet 10. april 2014 #4 Skrevet 10. april 2014 (endret) Jeg vet akkuratt hvordan du føler det. Flyttet inn i en liten bygd som tenåring. Jeg har sterke meninger, og er ofte den personen som tør å være uenig med andre. Jentene hatet meg første gang de så meg, og det var umulig å komme inn på de. Mange jenter elsker å hate pene jenter, som tør å stå opp for seg selv. Jeg hadde dog et par gode venninner der, men opplevde mye motgang. Jeg fortsatte å være meg selv, og sa hva jeg mente - jeg dreit rett og slett i hva folk mente om meg tilslutt. I starten brydde jeg meg mye, men etterhvert tenkte jeg bare; "De får tro hva faen de vil. Når de hater meg bare når de har sett meg, sier det mer om dem enn meg". Men, har flyttet inn til byen nå, og stortrives Var ikke meningen å få dette til å handle om meg, men ville bare fortelle dette så du vet du ikke er alene. Folk er slemme, det er realiteten. De som hater deg av ymse teite grunner, er ikke verdt tiden din uansett. Send en PM, om du føler for noen å snakke med. Ønsker deg masse lykke til Endret 10. april 2014 av alegria
AnonymBruker Skrevet 11. april 2014 #5 Skrevet 11. april 2014 Jeg vet akkuratt hvordan du føler det. Flyttet inn i en liten bygd som tenåring. Jeg har sterke meninger, og er ofte den personen som tør å være uenig med andre. Jentene hatet meg første gang de så meg, og det var umulig å komme inn på de. Mange jenter elsker å hate pene jenter, som tør å stå opp for seg selv. Jeg hadde dog et par gode venninner der, men opplevde mye motgang. Jeg fortsatte å være meg selv, og sa hva jeg mente - jeg dreit rett og slett i hva folk mente om meg tilslutt. I starten brydde jeg meg mye, men etterhvert tenkte jeg bare; "De får tro hva faen de vil. Når de hater meg bare når de har sett meg, sier det mer om dem enn meg". Men, har flyttet inn til byen nå, og stortrives Var ikke meningen å få dette til å handle om meg, men ville bare fortelle dette så du vet du ikke er alene. Folk er slemme, det er realiteten. De som hater deg av ymse teite grunner, er ikke verdt tiden din uansett. Send en PM, om du føler for noen å snakke med. Ønsker deg masse lykke til Tusen takk for støtten alegria! Du er god Trist å høre at du har hatt det på samme måte, unner ingen å ha det sånn, men er bra du var sterk igjennom den tiden! Det er fint å høre at jeg ikke er alene om det,hjelper liksom litt, selv om jeg vet det er mange andre som har det sånn. Det er kjempe kjekt å høre at du stortives i byen du er nå. Så det ihvertfall håp, min mor innså i dag at jeg har møtt veggen og har for alvor tenkt på at vi må flytte. Jeg orker jo ingenting lenger, det å dusje er jo et tiltak også. Jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger. Selv om det kan ta noen måneder før vi flytter og jeg kanskje må begynne på skolen her først, ser jeg ihvertfall et lite lys i enden av tunellen. TS Anonymous poster hash: 8cf55...c81
Gjest alegria Skrevet 11. april 2014 #6 Skrevet 11. april 2014 (endret) Tusen takk for støtten alegria! Du er god Trist å høre at du har hatt det på samme måte, unner ingen å ha det sånn, men er bra du var sterk igjennom den tiden! Det er fint å høre at jeg ikke er alene om det,hjelper liksom litt, selv om jeg vet det er mange andre som har det sånn. Det er kjempe kjekt å høre at du stortives i byen du er nå. Så det ihvertfall håp, min mor innså i dag at jeg har møtt veggen og har for alvor tenkt på at vi må flytte. Jeg orker jo ingenting lenger, det å dusje er jo et tiltak også. Jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger. Selv om det kan ta noen måneder før vi flytter og jeg kanskje må begynne på skolen her først, ser jeg ihvertfall et lite lys i enden av tunellen. TS Anonymous poster hash: 8cf55...c81 Det er flott å høre at din mor har innsett det også. Det er grusomt å bo på et sted der alle rundt en bare har negative ting å si, til tross for at man ikke kjenner seg igjen i hva de sier. Er veldig glad på dine vegne, og selvom flytteprosessen kan ta tid - har du nå noe å se frem til Se på det slik, at de mest sannsynelig snakker fordi de er missunnelige på deg; og det må jo bety at du har noe veldig positivt med deg; enten om du er veldig attraktiv eller har en fantastisk personlighet - er sikker på du har begge. Som jeg skrev tidligere har jenter en tendens til å hate på andre jenter de føler seg truet av. Så det er jo ikke deg det er noe galt med, det er disse jentene sitt selvbilde; siden de føler de må tråkke på deg, og spre falske løgner. Jeg husker min mor tok det tungt at jeg var i den situasjonen, fordi hun visste hvordan jeg var - og det var ikke slik andre omtalte meg. Jeg flyttet dog bort alene, men hun var en stor støtte for meg igjennom hele den tiden. Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg, du virker som en flott person ut ifra det lille du har skrevet. Hev deg bare over de, til du flytter. Det eneste som hjalp for meg tiden før jeg flyttet var å rett og slett bare gi faen, om de ville snakke bak ryggen min kunne de værsågod å få gjøre det; jeg vil ikke ha slike venner uansett, som har et så sterkt behov for å snakke bak andre sin rygg. Ønsker deg masse lykke til. Klem til deg Endret 11. april 2014 av alegria
AnonymBruker Skrevet 11. april 2014 #7 Skrevet 11. april 2014 Det er flott å høre at din mor har innsett det også. Det er grusomt å bo på et sted der alle rundt en bare har negative ting å si, til tross for at man ikke kjenner seg igjen i hva de sier. Er veldig glad på dine vegne, og selvom flytteprosessen kan ta tid - har du nå noe å se frem til Se på det slik, at de mest sannsynelig snakker fordi de er missunnelige på deg; og det må jo bety at du har noe veldig positivt med deg; enten om du er veldig attraktiv eller har en fantastisk personlighet - er sikker på du har begge. Som jeg skrev tidligere har jenter en tendens til å hate på andre jenter de føler seg truet av. Så det er jo ikke deg det er noe galt med, det er disse jentene sitt selvbilde; siden de føler de må tråkke på deg, og spre falske løgner. Jeg husker min mor tok det tungt at jeg var i den situasjonen, fordi hun visste hvordan jeg var - og det var ikke slik andre omtalte meg. Jeg flyttet dog bort alene, men hun var en stor støtte for meg igjennom hele den tiden. Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg, du virker som en flott person ut ifra det lille du har skrevet. Hev deg bare over de, til du flytter. Det eneste som hjalp for meg tiden før jeg flyttet var å rett og slett bare gi faen, om de ville snakke bak ryggen min kunne de værsågod å få gjøre det; jeg vil ikke ha slike venner uansett, som har et så sterkt behov for å snakke bak andre sin rygg. Ønsker deg masse lykke til. Klem til deg Kloke ord! Jeg misunner deg nesten, om jeg kan si det sånn. At du klarte å bare gi faen. Det er beundringsverdig det! Og du har så rett, de er jo ikke noe å samle på! Jeg har troen på at dette går i riktig retning nå som mor endelig har innsett det, så da har jeg jo noe å se frem til og så vet jeg at på et tidspunkt vil det bli bedre! Takker igjen for støttende ord, klem til deg også Anonymous poster hash: 8cf55...c81
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå