Mishandlet i forhold - ettervirkninger - samvittighet

[AnonymBruker]

Sitter her med meg selv og skjønner ingenting.

Etter et 14 år langt forhold med hovedsaklig psykisk mishandling har jeg endelig kommet meg ut av det.

Sitter i en enorm orkan av følelser, minner, og ikke minst sårbarhet og redsel.

Går til terapi, ofte, og det fungerer litt etter litt.

Føler at jeg trenger å snakke med andre som har vært gjennom slike ting, for å få ting på plass.

Hvor vanlig er det å synes synd i mishandleren? Å huske de gode øyeblikkene og nesten glemme alle de smertefulle?

Min eksmann var alvorlig syk og endte opp med å gjøre mange stygge ting mot meg.

Det tok tid å komme seg unna fordi jeg havnet under makten hans og kom meg ikke løs så enkelt, han hadde jerngrep om meg. Når vi først hadde giftet oss, ville jeg prøve og forstod ikke selv hvor tungt ting var underveis.

Alle i min familie og venner feirer at det er over, og ingen av de sier et eneste godt ord om ham. Det er veldig vanskelig for meg fordi jeg husker gode stunder med kos, kjærlighet, omsorg.

Ingen bryr seg noe om det, de fokuserer bare på mishandlingen som var tyngstveiende i det forholdet.

Jeg forstår selv at jeg har en lang vei igjen å gå, men akkurat nå er det denne forferdelige dårlige samvittigheten og sårheten som plager meg, at selv om han hovedsaklig var ekstremt slem mot meg så var han også snill og god, noen ganger.

Flere som har opplevd lignende og har erfaringer å dele?

Kanskje jeg skulle blitt med i en forening, en samtalegruppe eller noe, for jeg klarer ikke å sette alle følelsene mine på plass, forstå dem helt, eller skjønne at jeg har tenkt riktig eller feil.

Anonymous poster hash: 404bd...8ce

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Min eks var i tillegg til det psykiske også voldelig. Men det gjør vondt at alle rundt meg er så glade for at det er slutt, jeg er jo i en sorgprosess... Noen utenfra valgte å anmelde ham, og jeg sliter veldig med det. Vi hadde jo fine stunder også. Føler forholdet vårt bare var en vits for de rundt meg.

Anonymous poster hash: aff36...6ac

[AnonymBruker]

Ja...vet akkurat va du mener.

Sånn tenker jeg om henne også...

Går bedre nå da, men sliter og med dårlig samvittighet når jeg tiltrekkes andre jenter, følelse av at jeg skylder henne noe... At hun var snill og + alt du sier....

Anonymous poster hash: b33ba...f2f

[AnonymBruker]

Det er på en måte godt å lese andres tanker og vite at jeg ikke er alene om dette, og at det kanskje er en naturlig reaksjon å tenke på den måten, uansett hva man har opplevd.

Man trekker ut noen strålende øyeblikk og skyver litt til sides all den tiden hvor det var helt forferdelig..

Vil dette avta og gå over, med tid og stunder?

Trådstarter.

Anonymous poster hash: 404bd...8ce

[AnonymBruker]

Det vil nok gå over ja...med meg tar det tid. Og tilbakefallene kommer i bølger...

Nå er jeg heldig og har henne langt unna der jeg bor. Heldigvis...

Anonymous poster hash: b33ba...f2f

[Gjest Nanna87]

Reis alene til utlandet, så kommer du hjem sterkere

[AnonymBruker]

1. Jeg vet hvor skummelt det er å tenke at man synes synd i personen. Personen som var så giftig, liksom... Men: La deg selv synes synd i han, fokuser mer på redselen du har for å synes synd på han. Hvorfor får det deg til å bli usikker?

Anonymous poster hash: 180de...19c

[pusekatta]

Jeg har noen kommentarer til dette, om det er vettugt eller ei får være opp til deg å bedømme.

Det er jo ingen som er bare slemme, like lite som det er noen som er bare snille. Jeg tror det er ganske vanlig å synes synd på slike mennesker, og jeg tror ikke du skal være redd for å få slike følelser. Det som er farlig er når disse følelsene gjør at man går tilbake. Videre tror jeg at vi inni hodet vårt forsøker å finne en grunn for at disse menneskene gjør som de gjør. Fordi vi ikke klarer å tenke at noen er onde tvers igjennom, ender vi opp med å synes synd på dem.

Det er ikke lett å hate noen, det synes ihvertfall ikke jeg. Jeg ender også opp med å synes synd på. For utenforstående vil mishandlingen ofte definere hele forholdet, mens du sitter igjen med gode minner også. Helt normalt! Selv om du har hatt det fælt på grunn av denne personen, kommer du selvsagt til å savne ham/huske de gode tingene. Dere var sammen i 14 år. Jeg ville ikke forsøkt å fortrenge dette, men ta det for det der er. Du var i et destruktivt forhold, men selv destruktive forhold kan ha gode øyeblikk. Problemet er at det fæle overskygger det lille fine, og det går ikke an å leve slik. Med tiden får du det hele på avstand, det blir bedre

[AnonymBruker]

Jeg har noen kommentarer til dette, om det er vettugt eller ei får være opp til deg å bedømme.

Det er jo ingen som er bare slemme, like lite som det er noen som er bare snille. Jeg tror det er ganske vanlig å synes synd på slike mennesker, og jeg tror ikke du skal være redd for å få slike følelser. Det som er farlig er når disse følelsene gjør at man går tilbake. Videre tror jeg at vi inni hodet vårt forsøker å finne en grunn for at disse menneskene gjør som de gjør. Fordi vi ikke klarer å tenke at noen er onde tvers igjennom, ender vi opp med å synes synd på dem.

Det er ikke lett å hate noen, det synes ihvertfall ikke jeg. Jeg ender også opp med å synes synd på. For utenforstående vil mishandlingen ofte definere hele forholdet, mens du sitter igjen med gode minner også. Helt normalt! Selv om du har hatt det fælt på grunn av denne personen, kommer du selvsagt til å savne ham/huske de gode tingene. Dere var sammen i 14 år. Jeg ville ikke forsøkt å fortrenge dette, men ta det for det der er. Du var i et destruktivt forhold, men selv destruktive forhold kan ha gode øyeblikk. Problemet er at det fæle overskygger det lille fine, og det går ikke an å leve slik. Med tiden får du det hele på avstand, det blir bedre

Det er sant...hun var et uhyre...men og ei snill jente jeg var utrolig glad i.

Det er jo konflikten jeg sitter her med og...

Anonymous poster hash: b33ba...f2f

[Anglofil]

Livet er ikke svart-hvitt, og det gjelder også menneskene i livene våres. Som regel er man ikke ensidig voldelig/mishandler, som regel er man mye mer enn som så.

Jeg tenker det er naturlig å tenke på de gode sidene også. Jeg glemmer jo ikke de gode stundene med min eksmann selv om han også var voldelig. Rett og slett fordi følelsen av å elske gjerne er uavhengig av de handlinger som begås mot en. Jeg sluttet ikke å elske min eksmann selv om han mishandlet meg. Jeg mistet følelsene til slutt, men det tok veldig lang tid, det var en vanskelig prosess. Og forøvrig ser jeg fremdeles ikke på ham som en voldelig person i seg selv. Jeg ser på ham som en mann som hadde en svært vanskelig periode og som begikk voldelige handlinger. Men tror jeg han er voldelig i seg selv? Nei. Jeg håper og tror for hans del at det er noe han kan komme seg gjennom. Jeg kan ikke akseptere og godta det, og jeg er glad vi har gått hvert til vårt, men helt oppriktig tror jeg det også ligger noe godt i ham som jeg håper og tror noen andre enn meg selv kan få fram i ham, og som han også kanskje kan få frem selv.

Jeg tenker slike handlinger kan være symptom på noe, men det er ikke nødvendigvis noe som definerer deg i sin helhet. Jeg glemmer og tilgir nok aldri det min eks gjorde mot meg, men jeg ser ingen grunn til å hate ham eller ønske ham vondt.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Livet er ikke svart-hvitt, og det gjelder også menneskene i livene våres. Som regel er man ikke ensidig voldelig/mishandler, som regel er man mye mer enn som så.

Jeg tenker det er naturlig å tenke på de gode sidene også. Jeg glemmer jo ikke de gode stundene med min eksmann selv om han også var voldelig. Rett og slett fordi følelsen av å elske gjerne er uavhengig av de handlinger som begås mot en. Jeg sluttet ikke å elske min eksmann selv om han mishandlet meg. Jeg mistet følelsene til slutt, men det tok veldig lang tid, det var en vanskelig prosess. Og forøvrig ser jeg fremdeles ikke på ham som en voldelig person i seg selv. Jeg ser på ham som en mann som hadde en svært vanskelig periode og som begikk voldelige handlinger. Men tror jeg han er voldelig i seg selv? Nei. Jeg håper og tror for hans del at det er noe han kan komme seg gjennom. Jeg kan ikke akseptere og godta det, og jeg er glad vi har gått hvert til vårt, men helt oppriktig tror jeg det også ligger noe godt i ham som jeg håper og tror noen andre enn meg selv kan få fram i ham, og som han også kanskje kan få frem selv.

Jeg tenker slike handlinger kan være symptom på noe, men det er ikke nødvendigvis noe som definerer deg i sin helhet. Jeg glemmer og tilgir nok aldri det min eks gjorde mot meg, men jeg ser ingen grunn til å hate ham eller ønske ham vondt.

Mvh Yvonne

Jeg er enig med deg...tror og den snille jenta hun var innimellom er inni der et sted og er ekte hun og. Håper hun greier drive ut demonen i seg en dag.

Jeg tror alltid jeg vil.være glad i henne egentlig.

Anonymous poster hash: b33ba...f2f